Buddhistisk japp i gjeldskrise Olga Stokke - Banken kastet jo penger etter meg, gliser Torgrim Eggen. Forfatterdebutant med "Gjeld" . Torgrim Eggen ble forfatter fordi han var blakk. Nå sørger "Gjeld" for knitrende sedler. I favorittbaren, toppetasjen på Grand Hotel, er Torgrim Eggen ulastelig antrukket i mørk dress og lastelig blank i øynene etter en kveld på byen med Dagens Næringsliv. Ikke helt ulik romanfiguren Jørgen Wiik. Begge fikk en snipp av kongeriket og møtte noen kongsdøtre i jappeventyret. Før det fæle gjeldstrollet innhentet dem. Som klippet over alle lønnsomme ledninger til banker og det søte liv. Men gjeldsoffer? Takk som byr. Eventyr ender som regel godt. - Det er verre å ikke vite hvem man er enn å ha økonomiske problemer, sier Torgrim Eggen. Og Jørgen Wiik. Arbeidskontoret har hatt besøk av dem begge, men hva så? Romanfiguren Jørgen Wiik er student som tilfeldig får fet jobb og 300 000 i lønn i mediafloppen Scan Media. - Han angrer ingen ting. Hva skulle det være? Er man per se en synder fordi man har tatt opp et lån man ikke kan betale? - Jeg mener nei. Hvis du ser på mennesket som et økonomisk individ er det selvfølgelig kjempekrise å skylde masse penger. Hvis man derimot definerer mennesket som fritt og eksisterende, er det selvfølgelig ikke noe problem i det hele tatt. Vi lever jo i et samfunn hvor man til og med blir tatt hånd om. - Men greia med Jørgen Wiik er jo at han ikke er opptatt av ting, han er buddhist. Jeg begynte å utforske Zen da jeg fant ut at jeg skulle skrive bok om det. Ble helt oppslukt av det. Men man konverterer jo ikke til buddhismen, som Jørgen Wiik sier, alle mennesker er buddhister, de trenger bare å oppdage det. - Jeg har jo en parallell historie. Gikk fra Dagbladet i 1986 til musikkavisen Beat som i 1985 var startet av VIP Scandinavia. Der var det jo overhodet ingen hemninger, vi kunne bare bruke penger som vi lystet. Da Beat gikk konkurs tapte jeg omtrent 130 000 kroner. - Bankene kastet nesten penger etter meg, ler han. En historie går ut på at man har et overtrekk, og så sier banken at det ser ikke så bra ut i papirene våre, vi arrangerer et lån som dekker overtrekket. Og, har du lyst på litt mer? Torgrim Eggen er vokst opp med litteratur, faren, Einar Eggen, underviste i litteratur på universitetet. Torgrim begynte som musikkjournalist og var selv rockemusiker i Cut i firefem år. Var fast ansatt i Dagbladet og redaksjonssekretær i Beat. Har skrevet for Puls og Nye Takter. Nå leverer han til Natt&Dag og Tique. Vår venn, Jørgen Wiik, stifter familie. En tilstand som varer så lenge han kan betale regningene sine. Har Eggen familie? - Hva faen, vi har jo alle den lengselen, vi vil ha barn og bli evige på den måten. Mine forsøk på å stifte familie så langt har ikke lykkes, ler han. - Jeg leser science fiction. Man skal være ganske fiksert på ting for å skrive godt. Jo, menn blir ofte fiksert. Det dreier seg til syvende og sist om at mannen ikke kan få barn. Han søker evigheten på andre måter, definerer seg i kraft av å skrive romaner, starte kriger, bygge katedraler. Menn er mindre opptatt av virkeligheten enn kvinner. Hva er det å få barn for en mann da? Han deltagelse er rimelig enkel, slår han fast. Boken måtte ikke bli en traust sosialrealistisk roman: - Jeg ville gi fortellingen en mytisk dimensjon. Alt her er tidfestet, det betyr at det er dødelig, ville gi den noe udødelig. Utstyrte hovedpersonen med et livssyn som at penger ikke finnes. Selv om Eggen selvfølgelig gladelig bruker penger, definerer han seg ikke som noen materialist. - Jeg liker å tro at jeg eksisterer i form av min ånd. Ånden er jo fullstendig fri. Zen er en poetisk innfallsvinkel til virkeligheten, en opptatthet av øyeblikket. Zen handler om å skjære bort alt det overflødige.