1: En pære i grå silke Vi lå slik vi hadde sovnet. Som skjeer. En gang i løpet av natten hadde det gått en kjølig bris gjennom hjørneværelset, og den hadde fått meg — eller Juana — til å trekke det tynne lakenet over oss, silkeaktig, grålig og nesten gjennomsiktig etter tusen gangers vask, men rent. Eller rent i går. Nå begynte det å bli varmt. Jeg våknet altfor tidlig, av billyder, av skramling med søppellokk, av bare det uvante ved å kjenne en annen kropp hver gang jeg beveget meg, hver gang jeg trakk pusten. Det var en trang seng. Varmen var fuktig, og jeg lurte på om det kanskje lot seg gjøre å få litt vind mot huden hvis jeg befridde oss for lakenet. Juana sov. Hun rørte seg ikke da jeg trakk lakenet sakte og forsiktig av og lot det krølle seg sammen i fotenden av senga. Jeg hadde tidenes harding. Det hadde jeg hver morgen på den tiden. Dette var det ikke stort å gjøre med her og nå, så jeg trakk meg noen centimeter tilbake, og ble liggende og se på Juana. Det hjalp i hvert fall ikke. Madrassen var såpass hard at den venstre hoften hennes ikke hadde sunket mer enn en halv tomme. I stedet var det ryggsøylen som bøyde av, som krummet seg svakt og fikk meg til å tenke på en brun, kraftig stilk. I den andre enden av stilken hvilte verdens vakreste, mest fullendte og saftige pære. Jeg hadde aldri trodd at Juana skulle vise seg å være enda penere bakfra enn forfra. Men slik var det. Når sant skal sies, hadde jeg knapt sett henne naken i dagslys — og aldri på denne måten, ikke sovende, uten å være bevisst hvordan hun tok seg ut. Juana mente baken hennes var for stor, og hadde travelt med å komme seg under lakenet når hun hadde flådd av seg shorts og truse. Som om de kunne skjule noe. Den var ikke for stor. Værelset hennes var lite og enkelt, men siden det lå på hjørnet i første etasje, hadde tre vinduer uten glass med myggnetting og grønne sjalusier, var det ganske lyst, luftig og behagelig. Det var steingulv, et gammelt skap og en jernseng med kompakt, hard madrass, en gammel og sprukken kontorstol med skinntrekk, og et smalt skrivebord hvor Juana gjorde skolearbeid. Ikke bare skolearbeid, forresten, for fra skrivebordet mot veggen balanserte et sprukkent speil. Juana gjorde seg deilig ved det bordet. Jeg fikk plutselig en trang til å sitte usynlig her i værelset og se Juana gjøre seg deilig. Hun brukte lite sminke, bare litt svart på øynene, litt rødt på munnen og under kinnbeina. Hun trengte ikke mer, og sminke var vanskelig å få tak i. Hun måtte pent prøve å få den til å vare. Det ene vinduet, det som vendte mot haveporten, sto på vidt gap. Snart ville det komme inn insekter. Gjennom det vinduet hadde jeg nemlig klatret inn, og vi hadde glemt å stenge det. Jeg hadde aldri vært i Juanas hus før. Juanas og søsterens hus. Juanas families hus. Faren sov i annen etasje, også han for åpent vindu, så vi hadde prøvd å være veldig stille. Hvor søsteren sov, visste jeg ikke. Snart måtte jeg liste meg ut igjen, samme vei som jeg kom. Gjør noe, din tosk, sa pikken, som hadde det med å snakke høyt til meg den gangen. Hva da? Pul henne. Vel, hun må kanskje våkne først? Regn med at hun våkner av det, sa pikken og lo. Ideen var litt uanstendig, men da den først var sådd, var det umulig å skyve den unna igjen. Hun sov. Ansiktet lå skjult mellom håret og puta. Av og til kom det et veldig lite og veldig søtt snork. Og der, rett foran meg, lå verdens mest fristende pære og duvet svakt i takt med pusten hennes i det blekgrå morgenlyset. Jeg var en ung mann da, og hadde ikke all verdens erfaring med dette. Lot det seg gjøre å få den inn i henne — helt inn — uten at hun våknet? Ville hun muligens bli rasende? Vel, hun ble jo ikke rasende i natt. Tvert imot. Så mye var klart. Jeg lurte på om pikken overhodet hadde vært i hvilestilling siden jeg krøp inn av vinduet for ... hva kunne det være? Syv timer siden? Åtte? Hun lå midt i senga. Litt egoistisk i søvne, simpelthen, den deilige Juana. Jeg hadde ligget med den harde sengekanten rett i korsryggen for å kunne betrakte uten å røre henne, og nå lot jeg meg liksom synke tilbake mot midten igjen, mot Juana, inntil Juana. Hun rikket seg ikke. Huden hennes var blitt sval, og den var uendelig myk. Jeg la hånden min i det lille søkket som dannet seg akkurat der hoften tok slutt. Det var akkurat plass til en hånd. Nå kjente jeg duften hennes igjen: parfyme, svak, like gjerrig applisert som sminken. Litt gammelmodig duft. Hvor gammel kunne denne flasken være? Kunne det være hennes mors parfyme? Og noe syrlig som ikke var på flaske, men som var Juana selv. Jeg sjenerte meg ikke lenger for at dingsen min strittet mot henne, og det virket ikke som det plaget henne heller. Jeg gned meg ikke mot henne, selv om det var det jeg hadde mest lyst til, men lå bare stille og kjente varmen stråle fra underlivet hennes mot det aller mest følsomme stedet mitt. Jeg trakk meg noen millimeter tilbake, kun som et lite termogeografisk eksperiment, men kunne stadig kjenne varmen. Utrolig. Så varm hun var der nede. I denne vinkelen var det imidlertid ikke gjennomførbart, prosjektet jeg satte meg fore. Jeg måtte få henne til å heise opp knærne aldri så lite, og det uten at hun ble urolig og begynte å skifte stilling. Så jeg akte meg litt ned, og la meg slik at knærne mine passet nøyaktig inn i knehasene hennes. Gjennom å presse sakte og mykt, men bestemt, fikk jeg knærne hennes til å bøye seg som de skulle, og så lå hun slik jeg ville ha henne. Og hun sov ennå. Flere biler kjørte forbi utenfor. Var det blitt så sent alt? Det var det ikke tid til å bry seg om. Juana hadde ingenting som hastet i dag. Ellers hadde jeg aldri fått være der. Jeg styrte rett inn mellom lårene hennes, mot pærens lille tørkede blomsterfeste, for å si det slik. Og trykket litt til. Nervespissene formidlet fornemmelsen av stritt hår. Der var det. Der hadde det i hvert fall vært ... i natt. Juana hadde aldri latt meg få se kjønnet sitt; ikke ordentlig, bare et kort glimt nå og da, og vi kjente hverandre ikke så godt ennå at jeg turde å tigge. Skammet hun seg for det også, som for baken? Jeg visste ikke så mye om kvinner. Høsten før hadde jeg gjort frivillig industritjeneste på et verksted som lagde maskindeler. Etter en stund med gulvfeiing og andre idiotsysler hadde jeg fått prøve meg ved dreiebenken. Det var det som var poenget med tjenesten, at alle i et knipetak skulle kunne gå rett inn i industriproduksjon, bløte intellektuelle eller ikke. Jeg ble aldri noen stjerne ved dreiebenken, men skadet meg heller ikke for livet (det var det andre som hadde gjort), og jeg fikk en følelse med den uendelige varsomheten som skulle til, når et stykke stål spant rundt med hundrevis av omdreininger i sekundet, og din jobb var å knipe en halv millimeter av stålet her, en kvart der, en tiendedels der. Nøyaktig slik var dette. Etter å ha lirket forsiktig, litt opp, litt ned, i dusinvis av sekunder, allerede svett av den voldsomme konsentrasjonen som måtte til, møtte jeg endelig belønningen i form av plutselig, overraskende, varm og glatt fukt. Neimen, lille Juana, er du så våt? Allerede? Eller ennå? Nå måtte hun være våken. Før jeg heiste meg opp på albuen for å sjekke, erobret jeg like gjerne de to-tre millimeterne som skulle til for å sitte en anelse fast, slik at jeg ikke skulle ramle ut av henne hvis jeg gjorde en uforsiktig bevegelse. Hun lå helt stille, og på pusten hørtes det fortsatt ut som hun sov. Selv om det var trangt, var resten nesten som en lek. Jeg dreide stål igjen. Jeg talte: entotrefirefemsekssjuåtteniti — én millimeter til, entotrefirefemsekssjuåtteniti — enda én. Oi, det ble visst to! Og så videre. Saktere har aldri noen mann inntatt noen kvinne. Juana ble enda våtere. Det hadde hun åpenbart ingen kontroll over. Jeg begynte å gruble over hva jeg skulle gjøre hvis hun våknet, og hadde igrunnen bestemt meg for at jeg da bare skulle dytte hele greia tvert inn, så fikk vi ta debatten etterpå. Men aller helst — aller helst ville jeg prøve å greie det uten at Juana våknet, og så prøve om jeg kunne vekke henne med et kyss. I nakken, måtte det nesten bli. — Raúl? Hva gjør du egentlig? Hun var våken. Jeg ble så paff at jeg glemte hele planen min, men ble bare liggende slik, med penishodet innenfor og litt til. På den annen side — Juana gjorde ingenting for å slippe unna. Og stemmen hennes var litt tykk. — Jeg? Å ... ingenting, sa jeg, og hørte straks hvor idiotisk jeg lød. — Ingenting, din gris? Du har kuken inne i meg, det er det du har. Hun begynte å le. Det meste av latteren gikk i puta. Jeg kjente at latteren fikk det til å trekke seg litt sammen der nede. Det var godt. Du skal ikke le, tenkte jeg. Du skal bli kåt. — Liker du det ikke? Hun rørte seg ikke. Jo, forresten, kanskje en anelse, en ørliten dreining. — Raúl ...? sa hun i puta . — Uffameg ... jeg har så stor rompe. Ikke se på den. — Jeg tilber din rompe, svarte jeg. — Den er dessuten ikke stor i det hele tatt. Den er søt. — Du lyver, sa Juana. — Menn lyver alltid når det er noe de vil ha. Så gjorde hun noe jeg alltid kommer til å huske henne for. Hver gang jeg tenker på Juana, er det akkurat den bevegelsen, de ordene, jeg husker. Hun løftet armene, uten å bevege underkroppen, tok tak med begge hender rundt det tykke, mørke håret og førte det sammen i nakken, strammet det til en knute, som om hun prøvde å vekke seg selv ved å stramme håret til det gjorde vondt, til pannen, øyenbrynene og øyelokkene fulgte med. — Har du ikke snart tenkt å gi meg hele? spurte Juana, og presset baken hardt mot meg så alt sank rett til bunns. Jeg holdt på å sprute øyeblikkelig, så overraskende og deilig var det. — Jammen er jeg ikke kjempekåt igjen, sa Juana, mer for å diagnostisere enn for å konversere, virket det som. Det dundret en tung lastebil forbi, på Calle 19. Nei, det var for tungt til å være en lastebil. Jeg hørte stemmer, ivrige unge mannsstemmer, og forsto det måtte være en kolonne. En militærkolonne. Noen på den andre eller tredje bilen hadde en megafon, og ropte ubegripeligheter til de som ennå lå og sov i husene på begge sider av veien. Megafonen var elendig og det hørtes nesten bare spraking. Jeg oppfattet stedsnavnet «Angola», og det var utrolig at jeg i det hele tatt oppfattet såpass, for Juana og jeg knullet. I en rolig men bestemt rytme, en sugende genital rumba som Juana hadde komponert helt av seg selv. Hun holdt fortsatt håret stramt med begge hender, som om hun var redd for å dø av svette i nakken. Og nå hadde hun dessuten ansiktet mitt i nakken. Jeg rotet rundt der med nese og tunge og alt, nesten som en hund. Det var lukten og smaken i hodebunnen og håret hennes jeg ville ha. Juana slapp endelig håret sitt, slik at det begravde meg fullstendig, og hun fniste: — Dumme, dumme Raúl, sa hun. — Du aner overhodet ikke hva du har gjort. Nå må du pule meg i time etter time. Jeg får aldri nok når jeg våkner på den måten. Oi, oi. Det er godt. Vil du være så vennlig ... ikke å se på stumpen min? Så vennlig var jeg. Dersom jeg så mye som gløttet på den, ville jeg gått av som en rakett. Jeg berørte det høyre brystet hennes, og fant ut at jeg ikke tålte det heller, men da jeg tok hånden bort igjen sa Juana høyt og tydelig «nei!», så jeg turde ikke annet enn å la den bli der den var. I gata var det stille igjen. Huset var stille. Juana, derimot, var ikke stille lenger. Jeg kjente henne så godt nå, altså fysisk, var blitt så godt kjent med henne i løpet av natten og de to foregående ukene, at jeg visste at det ikke var lenge om å gjøre. Første gang Juana fikk krampene sine sammen med meg — som også var den første gangen vi var sammen — ble jeg nesten redd. Det var så voldsomt. Siden ble jeg nesten mer fascinert av hvordan hun bygget det opp. Jeg sier «hun», for når det gikk for Juana var det hennes eget verk, og hun var stolt av det. — Jeg vil at du skal kysse meg når det går for meg, sa hun og vred ansiktet mot meg. Jeg så på leppene hennes, tennene; det var nesten like fatalt som å se på stumpen. Hun pustet tungt nå. — Lover du det? Å kysse meg akkurat da? — Ja, sa jeg. Da rev Juana opp det ene hjørnet av lakenet vi hadde under oss, grålig og silkeaktig dette også, stakk tøystumpen mellom tennene og bet hardt sammen. Dette hadde jeg sett henne gjøre før. Hun økte rytmen, og jeg hang med så godt jeg kunne. Gjennom knebelen kunne jeg høre lyder som nesten virket rasende, som noe en brunstig okse kunne lage. Slik luktet hun nesten også, nå. Jeg hørte aldri at døra gikk opp, men jeg hørte stemmen, høy, musikalsk og munter: — Juana, skal du ikke komme og spise frokost? Jeg stivnet øyeblikkelig, men Juana beveget seg mot meg to ganger til, hardt, spyttet ut knebelen og stønnet: — Miranda! ... kan! ... du! ... pelle! ... deg! ... ut! ... med en eneste gang! Det var ikke lett for Juana å snakke, for hun fikk orgasme akkurat da. Hele kroppen hennes dirret. Hun klarte ikke å stanse det. — Å, unnskyld! sa stemmen, og det kom en kort, forskrekket latter. Hun var akkurat litt for sen med å stenge døra etter seg. Jeg snudde meg refleksmessig og fikk et lynkort glimt, som det Orfevs fikk av Evrydike, eller David av Batseba, og like fatalt. Juana! Miranda! De to var sjokkerende like. Men ikke helt. For det var noe i det blikket, og i latteren, noe nesten hånlig, som jeg var ganske sikker på at Juana ikke hadde. — Litt til ... bare litt til, sukket Juana, som fortsatt lå og skalv. — Ikke slutt ennå. Det er så godt akkurat nå. Jeg gjorde som hun befalte. Selv fikk jeg det ikke til. Det var nok sjokket. Da Juana endelig lå stille, begynte hun å le. — Helvetes Miranda! Det der er bare så typisk henne. Hun har stått ved døra og lyttet, skjønte du det? Miranda kan gå og skaffe seg et eget liv. Hun lar meg ikke få ha noenting i fred. — Du har aldri fortalt at dere er tvillinger, sa jeg, det første jeg hadde sagt på lenge. — Det er Miranda som er tvilling. Jeg er originalen. — Selvfølgelig er du det, sa jeg. Juana snudde seg mot meg og la seg på rygg. Forresten, hun var visst penest forfra likevel. Brystene skvulpet mykt ut mot armhulene. Hun smilte søtt, varmt, innbydende, og øynene var smale sprekker med noen få, dyrebare mascarafragmenter i vippene. Pannen hennes var blank av svette. — Du forstår selvfølgelig det, Raúl, at det ikke er så hemmelig lenger at du er her? Miranda sladrer. Du blir altså nødt til å spise frokost med pappa. Hvordan vil du ha eggene dine? Det virket som evigheter siden jeg hadde spist et egg. For ikke å si to, som det hørtes ut som det var snakk om her. Jeg ble øyeblikkelig sulten, enda så livredd jeg var for «pappa». Jeg kunne nesten lukte eggene alt. Og stekt flesk. — Stekt, med hel plomme, sa jeg. — Og ristet brød til? — Ja takk, gjerne, sa jeg, bøyde meg ned og kysset henne. — Din kødd, du lovte at du skulle kysse meg. Hvorfor gjorde du ikke det? — Fordi ... sa jeg og så på henne. Mente hun virkelig alvor? — Fordi søsteren din kom. — Javel? Men hvis du har lyst på frokost, sa Juana, — må du pule meg igjen. Tror du ikke jeg kan se at den er stiv ennå? Men forfra denne gangen. Vi må gjøre det veldig, veldig fort. Det er nesten det deiligste, synes jeg. Ser du hvor kåt jeg er? Plutselig var det ingen bluferdighet igjen hos Juana. Hun sprikte, og stakk langfingeren inn i den fuktige rosa munnen. Så utrolig vakker, den også! — som inngangen til en dryppsteinshule; myke former i krystallisert rosa stein. Myk, varm, våt stein. Da Juana løftet fingeren igjen, hadde hun fanget en lang, seig tråd av slim på fingertuppen. Vi stirret begge fascinert på tråden, helt til den røk. — Ser du? spurte Juana igjen og smilte. — Men så fort deg litt, da.

NB: Utdragene er basert på ikke korrekturleste originalfiler. Det kan altså opptre småfeil som (forhåpentlig) ikke fins i den trykte utgaven.