| | | |
|
Utgitt oktober 1999 pŒ Gyldendal Norsk Forlag. Illustrert av Steffen Kverneland. Design: Kristin Berg Johnsen. 194 sider. Ikke tilgjengelig | Tittelen stjal vi fra William Shakespeare via William Faulkner. Omslagsillustrasjonen forestiller Bob Dylan og er stjŒplet fra Elvis via The Clash. Jo da, dette er en bok om rockmusikk. Sindre og jeg har samarbeidet om en rekke reiseartikler tidligere (se Reportasje). VŒr f¿rste bok sammen var en av disse hŒpl¿se ideene folk fikk da forrige Œrhundre gikk mot slutten Ñ hva med Œ sammenfatte Œrhundrets kultur i form av en ÇkanonÈ, altsŒ en liste over 100 rockplater vi mener folk burde ha h¿rt, eller helst burde eie. leke Harald Bloom en stakket stund? PŒ et felt hvor folk er mer fanatiske enn al-Qaida? Det mŒtte gŒ galt. Verkets soleklare litter¾re kvaliteter druknet helt i brŒket om hvorfor Pet Sounds med Beach Boys, eller Nevermind med Nirvana, eller hva som helst av Pink Floyd, ikke er med. Men Revolver er her, og London Calling, og Meat Loafs Bat Out of Hell, og É Steffens tegninger er som vanlig uts¿kte. Sindre og jeg skrev halvparten hver. I tillegg til de 100 platene skrev vi en hŒndfull essays om de artistene vi f¿lte gjorde krav pŒ litt st¿rre plass. Her har jeg plukket ut et par av mine, til forn¿yelse eller til skrekk og advarsel. Les James Brown: Den svarte Elvis Les Led Zeppelin: Gudenes hammer | ÇAlt er galt med denne boka.È Willy B. ÇGlitrende rockhistorie (É) Boka er lettlest, morsom og ikke minst velskrevet. Til tross for de personlige betraktningene, og at utvalget er blitt 100 og ikke 1000 rockplater, er dette et rockkritisk oppslagsverk.È Anders Gr¿nneberg, Dagbladet ÇLarmen & Vreden nytes best i smŒ porsjoner. Da fremstŒr den til gjengjeld som en vakker kj¾rlighetserkl¾ring til rockemusikken og en kunnskapsrik og velskrevet innf¿ring i et kulturuttrykk vi alle er d¿mt til Œ mŒtte forholde oss til.È KŒre Bulie, Universitas |