Den norske ark Med Herman Willis (Skrevet som underholdningskronikk i Dagbladet, 8. juni 1997. Var utstyrt med en briljant Finn Graff-tegning, som vi dessverre ikke kan vise her.) Opposisjonen på Stortinget vil rive regjeringens norske hus. Denne uka startet jakten på Torbjørn Jagland. Forfatterne Torgrim Eggen og Herman Willis har tatt gamle knep i bruk for å skildre rikets tilstand. 1. kapittel 1. Torbjørn, en rettferdig mann, var fullkommen i sin tid. Torbjørn hadde samråd med Gud. 2. Og Torbjørn hadde tre disipler: Bendik, Gudmund og Jens. 3. Men jorden var fordervet for Guds ansikt, og jorden var fylt med vold. 4. Da så Gud på jorden, og se; den norske kronen var presset, det var ufred mellom utlendingene, selv Oslo-avtalen var i fare. 5. Da sa Gud til Torbjørn: «Alt kjøds ende er kommet for mitt ansikt, fordi jorden er fylt med vold og spesialavfall, og jeg vil ta menneskene bort fra jorden. 6. Fordi du er rettferdig, og fordi du har penger i oljefond: Gjør deg en Ark av aluminiumslegeringer, gjør enerom i Arken og kle den med fornybare ressurser, for eksempel bek. 7. Og dette er måten etter hvilken du skal lage den: Enhver Ark må ha en kjøl, og kjølen i Arken skal være IT. Tre kilometer skal være Arkens lengde, ni hundre meter dens bredde og tre hundre meter dens høyde. Oppdraget skal gå til vestnorsk verftsindustri og skape nye arbeidsplasser. Også for lærlinger. 8. Du skal lage et ressurssenter for mediekompetanse i Arken, og oventil skal du lage dekksplasser, ett røykerom skal det være, og Arkens baugport bør du være ekstra nøye med; du skal gjøre Arken med seksti etasjer, opera skal bygges både foran og bak, og ingen dagligvarebutikk skal få være større enn hundre kvadratmeter. 9. Og se; jeg lar det komme en flod over jorden som skal forderve alt kjød som har livets ånde i seg under himmelen; alt det som er på jorden skal kveles. 10. Men med deg oppretter jeg mitt samråd, og du skal gå om bord i Arken, du og dine disipler, din hustru og dine disiplers hustruer eller hva de nå er, med deg. 11. Og ta du til deg av all slags kolonialvarer, hermetikk, frossenpizza, etcetera slik at det blir nok å spise for alle i hop.» 12. Og Torbjørn klarte å få flertall i stortingsgruppa for det som Gud hadde pålagt ham. 2. kapittel 1. Og Herren sa til Torbjørn: «Gakk inn, du og ditt norske hus, i Arken, da jeg har sett at du er rettferdig for meg. 2. Ta deg av allehånde uklonet kveg, syv og syv, men av kveg med Creutzfeldt-Jakob, skrapesyke, salmonella og andre EU-sykdommer, skal du bare ta ett par, hann og hunn. Også til apen Julius skal du finne en medgjørlig make! 3. Også av fuglene under himmelen syv og syv, dog ikke antibiotikaresistent kylling og høns. 4. For om syv dager fra nå, vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utslette fra jorden alle ting som jeg har laget, inklusive sauen Dolly, som jeg neppe kan lastes for.» 5. Og Torbjørn gjorde som vanlig det Herren ba ham om, slik han før hadde gjort alt hva Gro hadde sagt. 6. I det år da Torbjørn fylte femti, i den femte måned, på den syttende dag i måneden, på denne dagen brast alle kilder i avgrunnen og himmelens sluser åpnet seg. 7. Og det var regn på jorden i førti dager og førti netter. 8. På samme dag gikk Torbjørn, Bendik, Gudmund og Jens om bord i Arken med alle sine partifeller, hustruer, sønner, elskerinner og lignende, og alle andre nordmenn med dem, pluss Vladimir Smirnov og Bonnie Tyler, som skulle holde liv i og, på noe sikt, formere utlendingene. 9. Og med seg brakte de dyr som var merket «Godt norsk», allehånde stemmekveg og fugler og kryp, endog mygg. Bare rovdyrene skapte en viss motstand fra landbruksnæringen. 10. Da sa Torbjørn til fjellbøndene: Vil dere være med i Arken, eller stå her og regne ned? 11. Vi vil heller regne ned enn å ha med rovdyrene, svarte fjellbøndene. 12. Subsidiene forlater ikke denne Arken, sa Torbjørn, og fjellbøndene valgte å bli med på ferden. 13. Og de gikk om bord i Arken, par for par, av alt som hadde livsånden i seg. 14. Hann- og hunndyr av alt kjød gikk inn, slik Gud hadde påbudt, og Herren lukket baugporten etter Torbjørn, og folk fra Veritas undersøkte baugporten og så at den var god. 15. Da kom vannfloden over jorden i førti dager, og vannet steg og løftet Arken, slik at den ble hevet opp over jorden. 16. Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, og alle utlendingene og alle de, som ikke kunne norsk. 17. Alt som hadde livsens ånde i sin nese, og alle som trodde de hadde sitt på det tørre, døde, også formannen i EUs laksekommisjon. 18. Og alt vesen som var på jorden ble flomofre; jøder og muslimer tillike, hinduer og allehånde avgudsdyrkere, og presteskapet i Qom, og ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet, og Paul Watson og alle de som ikke hadde villet høre på nordmennene mens det ennå var tid. 19. Og vannet hadde overhånd over jorden i en hel stortingssesjon. 3. kapittel 1. Plutselig kom Gud til å tenke på Torbjørn og alle de ville dyr og stemmekveget som var med ham i Arken, og Gud lot det fare en storm henover jorden slik at vannet begynte å falle. 2. På den niende dag i den fjerde måned satt Arken fast på Galdhøpiggen. 3. Da det hadde gått førti dager, åpnet Torbjørn en luke han hadde laget i Arken, 4. og sendte ut en struts fra Verdal. Da den ikke vendte tilbake ventet han i syv dager til. 5. Da sendte han en due ut for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate, 6. men duen fant intet sted å sette sin fot og vendte tilbake til ham i Arken. 7. Bøndene begynte nå å sluttformulere sine erstatningskrav, og regnet ut at de hadde krav på alle eldremilliardene som fantes i Arken. Torbjørn holdt samråd med dem, ventet i ennå syv dager, og sendte så atter duen ut fra Arken. 8. Ved aftenstid kom duen tilbake til ham, og se! Den hadde et lavendelblad i nebbet. Da skjønte Torbjørn at vannet hadde sunket, på samme måte som når han dro ut proppen i sitt eget badekar. 9. Så ventet han syv dager til, og da han så sendte duen ut, kom den ikke tilbake til ham igjen. 10. I Torbjørns femtiførste leveår, på den første dag i den første måned, holdt han sin nyttårstale og sa at nå var jorden helt tørr, bortsett fra visse strøk på Østlandet og i Trøndelag. 11. Da sa Gud til Torbjørn: 12. «Gå ut av Arken med din hustru, dine disipler og alt stemmekveg som du har hos deg, ut med dere, slik at dere kan vrimle på jorden og bli fruktbare og mangfoldige på jorden!» 13. Da gikk Torbjørn med sine disipler, sin hustru og et par andre damer, 14. og alle de viltlevende dyr som fjellbøndene stadig okket seg over, og alt stemmekveget, alle fuglene og alt krypet som kryper på jorden, og deres slekter, gikk ut av Arken. 15. Derpå bygget Torbjørn Herren en utegrill og tok noen av dyrene og fuglene merket «Godt norsk» og svidde dem slik at ingen skulle bli fristet til å spise av det han hadde ofret til Herren. 16. Og da Herren innåndet den merkverdige duft, sa han til seg selv: «Noen kokk er han ikke, men jeg skal se i nåde til ham. Jeg vil aldri mer forbanne verden for menneskenes skyld, for de motsetter seg en bærekraftig utvikling alt fra ungdommen av, og jeg vil aldri mer tilintetgjøre alle kokker i utlandet, slik jeg nå har gjort. I så fall vil jeg for fremtiden droppe dette med brennoffer.» 4. kapittel 1. Deretter velsignet Gud Torbjørn og hans disipler og sa til dem: «Bli ressurssterke og fyll opp jorden med rundskriv, og kommunene med stadig nye oppgaver. 2. Frykt for dere og redsel for dere skal være over alle jordens kommunalt ansatte og alle selvstendig næringsdrivende og alt som vrimler på jorden, og av all fisk i havet skal dere ta for dere, etter de nye, romslige kvoter som skal gies av meg, og ikke av noen kommisjon i Brussel. 3. Alt som rører seg og lever skal tjene dere til føde; likeså de grønne urter som også homøopatene skal få bruke til å hele sykdom og mismot, og alle ventelistegarantier skal jeg innfri. 4. Men kjøtt av det, som genene er tuklet med, skal dere ikke ete, heller ikke ting som ikke er forsvarlig merket av Statens næringsmiddelkontroll, eller der det foreligger mistanke om ulovlig innførsel. 5. Men for deres egne liv krever jeg hevn, forbrytere skal ikke dulles med, og for ethvert dyr krever jeg hevn, og av menneskene innbyrdes krever jeg slutt på kriminalomsorg i frihet og andre eksperimenter som ikke er etter min vilje, eller som på annen måte har vist seg å løpe ut i sanden. 6. Men om noen utgyder menneskers blod, annet enn under fredsbevarende operasjoner med norsk deltagelse og kontroll, skal menneskene utgyde hans blod, for i sitt bilde har Gud skapt menneskene. 7. Men dere skal bli ressurspersoner, alle som én! Fyll opp jorden, og gjør dere til Herre over den!» 8. Deretter sa Gud til Torbjørn og hans læregutter: 9. «Se, jeg oppretter mitt samråd med dere og deres etterkommere etter dere 10. og med hvert levende vesen, som er hos dere, de løse fugler, stemmekveg og hva det nå er, alt som gikk ut av Arken. 11. Jeg oppretter mitt samråd med dere; et ressurssenter, og lover at aldri mer skal alt kjød utryddes av flodens vann, og aldri mer skal det komme en syndeflod for å ødelegge jorden!» ·