Etterord

Til min oversettelse av William Gibsons Nevromantiker (Aschehoug 1999)

 

Takket vre George Orwell er rstallet 1984 brent inn med laserpistol i science fiction-litteraturen, forsvidt i den ordentlige litteraturhistorien ogs. Orwells 1984 tegner et framtidsbilde vi kan p rams uniformering, ensretting og diktatur.

            I det virkelige 1984 utkom Nevromantiker, debutromanen til den hengslete, kjederykende eksil-texaneren William Gibson. Den vant alle de tre viktige science fiction-prisene, ble yeblikkelig erklrt som klassiker og satte Orwells verden fullstendig p hodet. Gibson erstattet uniformering med fargesprakende multikultur, ensretting med fragmentering, diktaturene med en framtid der nasjonene er opplst og de multinasjonale industrikonsernene regjerer verden. Av de framtidsvisjonene som er laget siden, er det fler som likner Gibsons enn Orwells. Etter Sovjetunionens fall (som selv ikke Gibson turde sp), 90-ras konomiske globaliseringstendens og gjennombruddet for verdensomspennende datanettverk, begynner virkeligheten bli forblffende lik den William Gibson beskriver. P godt og vondt.

            Eller har det blitt slik at vi justerer vrt virkelighetsbilde etter Gibsons kart? Ta det som kanskje er Gibsons mest varige oppfinnelse i denne romanen, begrepet cyberspace (kyberrommet), som beskriver den digitale ikke-avstanden mellom f.eks. datamaskiner i nettverk. I tillegg til at ordet p 90-tallet har latt seg hre svel i barne-TV som fra Stortingets talerstol, er det pfallende i hvilken grad Gibsons metafor har betinget vrt perspektiv p datavirkeligheten. Vi nsker betrakte det som et rom, ikke som punkter knyttet sammen med halvledere.

            I populrkulturen hersker Gibsons visjon suverent. De fleste som har spilt et dataspill har befolket et Nevromantiker-pvirket univers. Eller rettere sagt Nevromantiker parret med de visuelle effektene i Ridley Scott-filmen Blade Runner fra 1982. De to har lite med hverandre gjre (selv om Gibson utvilsomt er pvirket av Blade Runner-forfatteren Philip K. Dick); likevel oppleves filmen og boka som en enhet, som et hovedaspekt av ttitallets litterre, musikalske og kinematografiske nyskapning: cyberpunk. Da boka kom, tok alle det for gitt at Gibsons Chiba neon, regn, svartkledde mennesker s nyaktig ut som kulissegaten i Ridley Scotts Los Angeles anno 2019.

            Gibson oppfant ikke selv cyberpunk-etiketten (det gjorde hans venn og kollega Bruce Sterling), men den har blitt klebende ved ham. Alle grep som kjennetegner senere cyberpunk-forsk gode svel som drlige er tilstede i Nevromantiker: Urbant forfall, teknofetisjistiske subkulturer, avansert datakriminalitet, virtual reality, gene- og nervespleising og folk med mengder av teknologiske modifikasjoner ... og sist, men slett ikke minst, Gibsons sikre sans for noir.

            pningen i Nevromantiker er reinspikka noir; Chatsubo, den lurvete baren med sine lyssky eksistenser; Case, anti-helten som brenner sitt lys i begge ender; Molly, den svartkledde femme fatale, som entrer arenaen med en jobb han ikke kan si nei til. Her er ekkoer av Raymond Chandlers Los Angeles p 1940-tallet, og av noe radikalt annerledes Chiba, Nattbyen, er samtidig i slekt med William S. Burroughs Interzone i Naked Lunch, stedet der verdier og kjemikalier flyter og respekten for menneskeliv er p et lavpunkt. Avdde Burroughs var tidlig ute med anerkjenne William d.y. som litterr tvillingsjel.

            Det har gtt femten r siden frsteutgaven, og legenden er sann verdens mest kjente dataroman ble skrevet p en Hermes 2000 mekanisk reiseskrivemaskin. Men som Gibson sa da jeg intervjuet ham i 1994: I det minste gikk jeg rett fra Hermesen til Apple II. Jeg har aldri eid en elektrisk skrivemaskin. Finnes det overhodet noe mer avlegs enn elektriske skrivemaskiner?

            15 r, og virkeligheten har bde innhentet Nevromantiker og ikke. Riktignok er det enn uvanlig at folk har tankdyrkede, sjgrnne Nikon-transplantater i stedet for ynene de er fdt med, men p 1990-tallet har vi faktisk greid f datautskrifter p alminnelige A4-ark, ikke de flagrende rullene Gibson lar flyte rundt i sin bok. Og p ett punkt har vi kommet ham i kapp kyberrommet, denne felleshallusinasjonen, som Gibson s presist kaller den, har blitt allemannseie. Vi er der allerede, og vi kaller det vre p Nettet. Dette begrepet, som ikke forekommer i originalen, har vi derfor tatt oss den frihet benytte, p bekostning av Gibsons the Matrix.

            ivareta det utskte ordspillet i bokas tittel krevde et lite tankesprang. Originaltittelen Neuromancer er konstruert av begrepet necromancer, som betyr njndemaner eller svartekunstner, og neuro-, alts noe som har med nervesystemet gjre. P norsk finner vi nekromanti, alts besvergelse eller trolldom, men noen tilsvarende yrkestittel er ikke i bruk. Derimot har vi begrepet kiromantiker; en som kan lese skjebne i hndflatens linjer. Og det er nesten nyaktig hva bokas Nevromantiker en kunstig intelligens sysler med: Jeg s henne d i hennes behov for deg, i magnetkoden p dra til kisten din i Hotell Billig, i Julie Deanes konto hos en skjortemaker i Hong Kong. For meg var det like tydelig som skyggen av en svulst, for en kirurg som undersker skannerbildet av en pasient. (kapittel 23). P kjpet fr vi den tiltalende (kanskje endatil salgbare!) endelsen romantiker.

            For sin hardkokte tekno-futurisme til tross, er Nevromantiker et utpreget romantisk verk. Det henter sin ofte vakre, alltid oppsiktsvekkende poesi fra et felt der ingen fr fantes i samspillet mellom menneske, kultur, nervesystem og maskin.