Fatwa Schmatwa For ikke lenge siden kunne Thorvald Steen bekjentgjøre at arbeidet for ytringsfriheten og forfulgte forfattere har ført til en radikalisering av Forfatterforeningen og av de norske forfattermiljøene generelt. Det er åpenbart lenge siden 1968. Eller kanskje heller 1972. I disse kulturhistoriske merkeårene steg forfatterne — den intellektuelle eliten — ned til folket og erklærte sin solidaritet, falsk og høyrøstet. I dag nøyer de seg med å erklære solidaritet med... ja, hverandre. Men de slår seg ikke mindre på brystet for det. Det er nå engang slik at vi ikke produserer nok her i landet. Nok til å livnære oss, jovisst, men ikke nok til å sysselsette alle geskjeftige og ambiøse sjeler. Derfor må man til stadighet komme opp med nye produkter som kan "sette Norge på verdenskartet". Og i løpet av det siste tiåret har ytringsfriheten blitt et slikt produkt. Etter en forholdsvis smertefri lokaliseringsdebatt ble det bestemt at ytringsfrihet skal produseres i Stavanger, ettersom Haugesund fikk filmen, Molde jazzen og Kristiansund operaen. At ytringsfriheten aldri på noen påfallende måte har vært en naturressurs i Stavanger, får så være. Byen er erklært som ytringsfrihetens arnested, og funkler dermed så strålende sammen med (fordums) Athen, Boston og Paris at vi blir litt snurt når litterære genier som Taslima Nasrin overser frihetens stråleglans og velger å bosette seg i Sverige. Det var neppe bare jeg som merket meg at i 1994, da man i sju lange og sju breie drakk ytringsfrihetens skål der borte i Stavanger, ble Vladimir Sjirinovskij nektet innreisetillatelse til Norge. Og hvorfor det? Fordi vi ikke liker det han sier. Dette mens Sjirinovskijs politiske motstander, som i hvert fall da administrerte et høyst virkelig folkemord i Tsjetsjenia, nylig ble mottatt med Gros åpne armer. Ytringsfriheten er, og vil alltid være, en høyst relativ affære. Skal man spise suppe med Thorvald Steen i Stavanger, bør man sørge for at de tingene man ytrer er ting vi liker. Eller ihvertfall ikke skjønner. Og helst med fare for eget liv. Optimalt sett bør man ha et fatwa, eller en offisiell dødsdom, hengende over hodet i et land hvis politiske retning det er et norsk anliggende å mislike. I verste fall får det duge med noen metrisk usikre smededikt om profeten Muhammed, rablet ned på servietter fra kafeteriaen på Kastrup. Ting vi liker. For det er vel ingen som tror at Bret Easton Ellis, dersom feministene hadde klart å stanse hans American Psycho, eller publisert noen av drapstruslene sine, ville blitt invitert til Stavanger? Ytringsfriheten, som også må forstås som retten til å la være å ytre seg, viste sitt sanne ansikt her forleden, da muslimske bystyrerepresentanter i Oslo fikk ordre om å ta avstand fra fatwaen mot forfatteren Salman Rushdie. Selv vår utenriksminister, som vel burde ha bedre å ta seg til, sluttet seg til dette meningspresset. Det var en forestilling verdig et diktatur. Ikke bare er det fullt tillatt i Norge å mene at Rushdie bør dø for det han har skrevet (men ikke, som loven påpeker, å oppfordre andre til å iverksette dødsdommen), det er også tillatt å nekte å besvare slike spørsmål. Spesielt når man til daglig sitter i en ikke fatwa-utstedende forsamling. Men i den hellige ytringsfrihetens navn er respekten for den annerledes tenkende (paradoksalt nok) et snøfnugg i helvete verd. Så langt har denne nasjonale psykosen gått. Som jeg pleier å si det: I Norge respekterer vi at folk er muslimer, så lenge de greier å slutte. Inntil da befinner de seg i en slags permanent forsvarsposisjon der de er meningen at de skal ha meninger og synspunkter ikke bare på alt som skjer i Allahs navn, men også i alle muslimske land. Dette er trolig beslektet med vår egen hang til å forsvare hvalfangst og slakt av selunger, særlig i fylla. En kvinne fra Istanbul kunne således forklare meg at i selskapslivet må hun ikke bare svare for kurder-problematikken, men også for fatwaen og for kvinnens dårlige stilling i Syd-Jemen. Men i motsetning til Axel Jensen har jeg personlig aldri truffet en særlig overbevist muslim som har noe godt å si om denne Rushdie og boka hans. Ikke alle mener at han bør drepes (selv om et par journalister i Pakistan, som var sunnier og på ingen måte "agenter" for Iran, klart var på den linja), men alle mener at han burde holdt kjeft. Det er deres privilegium. Det er også deres privilegium å få slippe å berøre den blodflekkede skjorta fra Dagaliveien, eller hvilket okkult rituale den norske offentligheten nå akter å påtvinge lokalpolitikere for å sikre deres evige troskap. Tiden er vel alt overmoden for at jeg forsikrer at jeg ikke er, eller har vært, kommunist... unnskyld, tilhenger av dødsdommen mot Rushdie. Det er nå lenge siden vi nordmenn dødsdømte folk for noe som helst. Det er ikke vår natur. Men dengang det var — og dette er jeg for ung til å vite stort om — hvor populært var det egentlig i 1945 å hevde at Vidkun Quisling burde vært benådet? For liksom å snu problematikken en smule på hodet? Ikke helt malapropos heller — nettopp verdens mest kjente nordmann (som ikke er Johan Olav Koss) har vært påkalt, kanskje med dubiøs logikk, som bilde på hvordan visse muslimske miljøer opplever Salman Rushdies håndtering av sin barnetro i Sataniske Vers. Det er to årsaker til at Rushdie-saken er hetere i dagens Norge enn i noe annet land, muligvis unntatt Iran. Den første er selvsagt skuddene i Dagaliveien i 1993, en sak som forøvrig ikke er oppklart, selv om sporene virker ganske utvetydige. Den andre er mer dunkel og handler om et politisk tidsskifte. Oslo Høyre falt nettopp på kne for Hagen og "innvandrerregnskapet" hans — vi har kommet til et punkt da det er slutt på "snillismen" og på høy tid å "stille krav til" innvandrerne. Og det første kravet handler altså om Rushdie. Norske kulturpersonligheter skriker opp om at vi skal være et "foregangsland" i kampen mot mullah-Iran, og anklager de store europeiske statene for unnfallenhet og økonomisk opportunisme. Montro er det ikke Europas yngste innvandrernasjon, med den minste muslimske minoriteten — som altså har minst å tape på å antagonisere den delen av befolkningen — som brøler høyest? Kanskje er det slik at vi nettopp ønsker en konfrontasjon om disse spørsmålene, fordi dette har å gjøre med å "stille krav"? Eller er ikke dette annet enn markedsføring, en kampanje for Norge, landet der ytringsfriheten fosser fra fjell til fjord? Igjen: Jeg beundrer det Rushdie skriver og verdsetter hans rett til å gjøre det. Men er det ikke på tide å se at Rushdie-saken ikke bare er en kamp om et urokkelig prinsipp, men også en brikke i et mye større spill? Den herskende forestillingen er at Rushdie "taler vår sak" i forhold til fundamentalistisk islam. Leser man Rushdie litt nøyere oppdager man at dette langtfra er hans prosjekt, og at han like gjerne går løs på Vestens verdier. Men ettersom dette å angripe Vestens verdier ER en av Vestens verdier (skjønt vi er litt pirkete med hvem som får lov), blir Rushdie en av oss. Vårt våpen i kampen mot de andre. Like mye som Teheran brenner Rushdie in effigie på gater og torg (det er muligens en stund siden nå) kroner vi ham in effigie i våre fora som det vi beundrer aller mest: en muslim som har greid å slutte. Fordi Vesten nå er sekularisert i alt annet enn navnet, og dette dermed er sivilisasjonens høyeste utviklingstrinn, er det ifølge god imperialistisk logikk også på høy tid at de andre greier å slutte. Og der er Rushdie-affærens kjerne, fra vår synsvinkel. Det er kanskje smart å gå litt stillere i dørene her. Det virker som andre land opplever det slik. Men ikke her i Norge. Enkelte kommentatorer har gått så langt som til å hevde at det skyldes "feighet" og "unnfallenhet" at svenskene ikke har gitt Salman Rushdie Nobelprisen i litteratur. Er det fordi bare vi nordmenn har nøkkelen til å se Rushdies storhet som forfatter? Nei, det er fordi Norge er det eneste landet som tør å ta kampen opp mot det diktatoriske Iran (og underforstått: det diktatoriske islam). Hvor svenskene står, vet vi jo fra 1940-45. Dessuten: hvor forfulgt er nå egentlig denne Seamus Heaney? Nå er det mye som er skeis med Iran, men det står ikke stort bedre til i Saudi-Arabia, som blant annet var Norges allierte i Gulf-krigen. Den viktigste årsaken til at vi hører så lite om forfulgte forfattere fra Saudi-Arabia, mistenker jeg, er at i Saudi-Arabia er det forbudt å skrive bøker overhodet. Men hvis så ikke hadde vært tilfelle, hva hadde skjedd hvis Den norske forfatterforening hadde ropt på økonomisk boikott av Saudi-Arabia? En telefon fra UD, det er hva som hadde skjedd. Men slikt gjør ikke Den norske forfatterforening. "Radikaliseringen" innebærer at man sparker inn vidåpne dører og fryktløst konfronterer "regimer" (som det heter) Norge såvidt er på talefot med fra før. Man er statens forlengede arm. På så vis var det ikke en stemme fra det radikale forfattermiljøet som ble hevet da USA vedtok The Communications Decency Act — det strengeste anslaget mot ytringsfriheten i noe vestlig land siden 1933 — i februar. Man ventet til Gro hadde uttalt seg. Dessuten tror jeg at flertallet radikale forfatteraktivister hadde støttet The Communications Decency Act hvis de hadde forstått hva den gikk ut på: Å forhindre svineri. Ting vi ikke liker. Dersom jeg skulle ta feil, og Forfatterforeningen arbeider etter hellige, urokkelige prinsipper, hva da med å forsøke, nå på 30-årsdagen, å få opphevet forbudet mot Bjørneboes Uten en tråd?