Arvesølvet og den babelske kula Hvor lenge kan vi kalle oss nordmenn? Sluker den globale kulturen den nasjonale med hud og hår, eller blir det norske herdet av ren friksjonsvarme? Noen halvtygde tanker om kulturstrømninger. For det første: Vi er vant til å tenke på Norge som et land i periferien. Kulturstrømninger oppstår ikke her; de bare skyller over oss som dønninger, et år eller et halvt år eller en måned eller ti minutter etter at de skaptes i sentrum. Det er ikke sikkert at det lenger går an å snakke om sentrum eller periferi. Hvor er verdens kulturelle midtpunkt? For hundre år siden var det enkelt å svare på; det var Paris. For femti år siden sannsynligvis New York. I dag? Hvem vet? Det fins forskjellige sentra for forskjellige kulturytringer. Mote har sentrum et sted på aksen Milano-Paris-London-New York. Film på aksen Hollywood-Hong Kong-Bombay. Skal man prøve å tenke seg et absolutt sentrum, kan kan man trekke linjer mellom flere delsentra og havne i Kasakhstan et sted. Dødt sted. Eller gå den andre veien, slik kulturteoretikere ynder å gjøre i dag, ta utgangspunkt i ytterkantene av Stillehavet og plassere verdens kulturelle midtpunkt på Bora-Bora. Der svinger det heller ikke nevneverdig. Barbie-teorien Metaforen med det sentrale plasket og ringene som sprer seg derfra, duger ikke riktig lenger. Vi får mer igjen for å se for oss kulturspredning omtrent som vi forestiller oss en interkontinental datadialog, eller hvordan et virus sprer seg. For å illustrere dette skal jeg bruke eksemplet Aqua og sangen «Barbie Girl», som var en global pophit. Signalet oppstår ikke i noe tradisjonelt sentrum, men i det antatt perifere Danmark (og la oss godvillig legge til Norge). Der oppstår det helt vilkårlig; det er ingenting håndfast som knytter «Barbie Girl» kulturelt til Skandinavia. Så flytter signalet seg i raske støt, fra Skandinavia til Kontinentet (Tyskland, Italia) med feedback-linjer tilbake til Skandinavia (local boys and girl done good, og alt det der). Derfra svitsjer det til England. I England dupliseres signalet. En strøm går vestover til USA, en annen østover til Tokyo og Seoul. I øst forgrener signalet seg til Singapore, Kuala Lumpur, Bangkok, Shanghai og Bombay, mens en egen, klonet strøm går direkte fra London til Sydney. I vest slår signalet ned samtidig i New York og Los Angeles, spretter og lander i Toronto, Montreal, Mexico City, Rio og Buenos Aires, og fordi markedstregheten er størst i USA, gir signalet raskere gjenlyd på de sekundære stedene. I neste fase slår det ned på landsbygda og i den såkalt tredje verden. Alt i begynnelsen av desember i fjor kunne jeg høre «Barbie Girl» på diskotek i Havana. Ace of Base, en svensk gruppe med liknende nedslagsfelt, hørte jeg faktisk for første gang i Beirut. På en bestemt måte nyter «Barbie Girl» godt av å ha oppstått i den såkalte periferien: Ettersom teksten er forfattet på et meget primitivt engelsk, slår den mer effektivt til i land der engelskkunnskapene er like dårlige som i Norge og Danmark, hvilket vil si åtti prosent av landene på kloden. Der man synes U2s tekster er jævla vanskelige å skjønne. Når man som Aqua har funnet den globale formelen (i dette tilfellet plastpop med infantil lyrikk), er det uvesentlig hvor den kommer fra. Hvem bryr seg om hvor et dataspill er fabrikkert? Og selv om man tror man vet, blir man lurt — produsenter i USA setter bort den harde kildekodejobbinga til programmerere i Bangalore i India. Filmer som skal foregå i New York er som regel tatt opp i Toronto (og norske bunader blir sydd i Bangladesh). Digitale indere Økonomer har gjennom hele nittitallet snakket om konsekvensene av globaliseringen av økonomien. I dagens situasjon kan det for eksempel bety at en inder ikke lenger trenger å «komme hit og stjele jobben din». Han kan stjele den uten å flytte seg en centimeter fra New Dehli — dersom yrket du utøver er informasjonsorientert og utsatt for global konkurranse. Dette er en tendens vi vil se vokse seg enormt sterkere det kommende tiåret. Når transportkostnader er lave, eller ikke-eksisterende — som tilfellet blir med alle digitale produkter — vil vi se at produksjonen flytter seg, ikke hvert femte år, men fra dag til dag. Like raskt som markedet flytter seg. (Kulturproduksjon også. For å kutte kostnader er det ikke lenge til de stadig mer livsviktige digitale effektene i amerikansk underholdningsfilm blir produsert f.eks. i Kina. Ingen grunn til å anta at kineserne skulle være dårligere med digitalt fyrverkeri enn med kruttbasert.) Og det samme er i ferd med å skje med kulturspredning. Satelittfjernsyn var det første skrittet. I dag er «Baywatch» verdens mest sette TV-program, hvilket får den bisarre konsekvens at fastlands-kinesiske horer i Macao går rundt med digre, struttende silikonpupper, noe kinesere i fem tusen år har sammenliknet med jura på kveg og sett på som meget lite kvinnelig. Men satelittfjernsyn er enveis. Datanettet er toveis, eller millionveis om man vil. De fysiske hindringene for at alle verdens Aqua- eller Backstreet Boys-fans skal kunne samles i et synkront sakralt øyeblikk (hva nå dette måtte bli!) og samtidig ha kontakt både med sine idoler og med hverandre, er i ferd med å bli fjernet. Over datanettet er du bare en Aqua-fan blant mange, enten du er gul eller grønn, buddhist eller katolikk, er omskåret, har piercing eller et menneskebein gjennom nesa. Du har mer utbytte av å kommunisere med Aqua-fansen i Singapore enn med de teite jentungene i oppgangen din, som (gjesp!) digger Spice Girls. Det er den felles lidenskapen som forener folk, ikke deres lokale tilhørighet. Slik ser den globale kulturutvekslingen ut. Det er ingen grunn til å tro at denne tendensen vil snu. Latterlige Bjørnson Og offeret er det vi lenge har opplevd som noe av det sentrale i oss: Vår nasjonale identitet. Tanken om at mennesker skal føle det samme fordi de befinner seg innenfor noen imaginære linjer som ikke synes på satelittfotografier, har i dag bare tilhengere i Senterpartiet, i Serbia og i den såkalte Verdikommisjonen. En 1990-tallsdikter som skrev om nasjonalfølelse på samme måte som Bjørnstjerne Bjørnson, ville i dag blitt latterliggjort. Han hadde aldri fått Nobelprisen; han hadde ikke engang blitt tatt inn i Den Norske Forfatterforening. I dag må en kunstner være fra Kurdistan for å kunne gjøre krav på nasjonalfølelse. Så lenge det varer. (Dette betyr selvfølgelig ikke det samme som at nasjonale særtrekk er utryddet.) Verktøyene for de-babeliseringen er i høy grad tilgjengelige. Ikke minst språket. Da jeg var femten mente jeg at jeg var en djevel til å snakke engelsk (det gjør jeg ennå), men dagens femtenåringer har langt bedre uttale enn jeg hadde da, eller for den saks skyld har nå. Dagens tjueåringer har vært i Vietnam, India og California, mens det for oss for tjue år siden var å regne som den rene Columbus-bragden å komme seg lenger sør enn til Roma. For tjue år siden var det knapt noen vits i å dra til det fjerne Østen heller, fordi folk der ikke skjønte hva du sa. Du kunne risikere å sulte ihjel. Nå skjønner snart hele planeten dårlig engelsk. Alle unntatt drosjesjåfører i New York. Det er ikke noe mål på livskraften i norsk kultur at et Aqua eller et a-ha kan oppstå her. De er etnisk sterile produkter som ikke har noe med vår tradisjonelle kultur å gjøre. Med litt godvilje kan man si at a-ha hadde islett av typisk skandinavisk melankoli, men det var neppe det aspektet ved dem som bergtok lyttere i Sao Paulo. Språket og verden En målestokk på livskraften i norsk kultur er selvsagt språket vårt. Fungerer det for oss? Det gjør det forbausende godt. Sammenlikner man med situasjonen for tjue år siden, og fortsatt snakker om popmusikk, er det fler artister, og ikke minst fler GODE artister, som benytter norsk enn noen gang før. Ser man derimot på filmbransjen, oppdager vi at norsk språk stort sett er en ulempe. Unge seere vil si at replikkene er «unaturlige» og «corny», spesielt når man på norsk prøver å gjenskape klisjéspråket fra amerikansk action- og krininalfilm. I popmusikk funker det bedre. Dette paradokset henger først og fremst sammen med at popmusikere i Norge av en eller annen grunn har et mye mer bevisst forhold til språket enn skuespillere og filmfolk. Midt i den stadig tettere globale kulturveven ser man at selv nynorsk og snåle dialekter møter en helt grei aksept i de moderne kulturkanalene. De ser ikke ut til å dø. Selv om norske skolebarn visstnok mener nynorsk signaliserer lav intelligens (Dagbladet, mars 98), er det få som holder språket mot en Siri M. Kalvig (grøtete haugesundsk), en Herborg Kråkevik (skrullete sunnhordlandsk) eller en Are Kalvø (sunnmørsk og nynorsk). Utstråling og/eller dyktighet overskygger barrierene. En konsekvens av globaliseringen er nemlig at også Oslo som kulturelt sentrum (men ikke som mediesentrum!) blekner. Hva skal vi med det? I dag er sekstiåras «swinging London» først og fremst en medieby. Kunstnerne kommer vanligvis helt andre steder fra; de bare kanaliseres gjennom apparatet der. Og det går en tydelig motstrøm mot den strømlinjeformede globale plastikk-kulturen. Dette speiles ikke skikkelig av for eksempel de riksdekkende mediene i Norge. Går du for eksempel hjem til et musikkinteressert menneske rundt de 30 og ser på platesamlingen hans, eller hennes, oppdager du et mangfold som ikke likner det du møter verken på P3 eller på musikksidene i VG og Dagbladet. Du finner forbløffende mange plater som verken er på norsk eller engelsk. De kan være souvenirer fra reiser (personlig har jeg i det siste hørt mest på noen CDer med forrykende kubansk salsamusikk), ting de har plukket opp på konserter, hørt hos venner, fått i gave av ikke-norske bekjentskaper. Jeg har opplevd å få en drosjetur gratis fordi jeg greide å identifisere den avdøde sangeren Nusrat Fateh Ali Khan i bilen til en pakistansk sjåfør; jeg kjenner massevis av mennesker, nordmenn alle sammen, som har platene hans hjemme. Ikke fordi de er «politisk korrekte», men fordi de forguder ham. Der går parallellen til den litterære verdens interesse for Salman Rushdie, Vikram Seth, Ben Okri, Lulu Wang, Gabriel Garcia Marquez... (Den er bare mindre tydelig, fordi vestlig populærmusikk på overflaten ikke virker like kunstnerisk bankerott som vestlig litteratur. Skjønt det er den.) Lokal smak og farge Lokalkoloritt er spennende. Særpreg blir tilsynelatende viktigere i en globalisert kultursfære, ikke irrelevant. Et samfunn som begynner å bli kulturelt sofistikert — hvilket man tross alt må si Norge er, eller i hvert fall den urbane delen av Norge — vet å verdsette lokalkoloritt, og vet hvordan man oppsøker den. Tangokurs er fullbookede i Oslo. Det fins nordmenn som spiller didgeridoo, et primitivt blåseinstrument hos de australske urinnvånerne. Like mye som vi velter oss i den etnisk sterile kultursuppa, kan vi sies å ha en trang til å utforske det spesifikke og lokale. Også, til en viss grad, når det opprinnelig er norsk, og man er fremmedgjort fra det gjennom oppvekst i et internasjonalt kulturbilde. Ofte handler det om to forskjellige innfallsvinkler til kultur, kanskje til og med distinkt forskjellige mennesketyper. Jeg pleier å bruke en metafor fra reiselivsbransjen for å holde dem fra hverandre. På engelsk skiller man mellom «a tourist» og «a traveller». Turisten er den som ønsker seg det globale grensesnittet, det han eller hun er vant til fra før — tar inn på et kjedehotell av Hilton- eller Sheraton-typen, der rommene er like hvor på kloden det måtte være, og spiser pizza eller burgere på restauranter som likner det multinasjonale idealet så mye som mulig. Den reisende («the traveller»), derimot, vil bo i en teak-bungalow på peler uten strøm, «slik som de innfødte», spise friterte termitter og skylle måltidet ned med den lokale hjemmebrenten, som det står i håndbøkene at man tester på egen risiko. Turisten som opplever musikk, vil søke ritualer som er mest mulig like fra det ene stedet til det andre. Den eneste forskjellen på en Michael Jackson-konsert i Osaka og en i Oslo, er at i Osaka kan du få kjøpt nudler og sushi i bodene bakerst på arenaen. Den reisende vil oppleve musikken knyttet til ritualer som i seg selv er eksotiske — en sørafrikansk begravelse, tempeldans i India, magedans på en mørk og luguber nattklubb i Istanbul. Personlig har jeg en drøss av slike musikkminner, og i dem smelter musikken ubønnhørlig sammen med andre sanse- og følelsesmessige inntrykk. De er totale. Og språk er irrelevant. Det var jo liksom noe av vitsen med musikk i første omgang. Selvsagt har det spesifikt norske en plass i dette bildet, både som rotfestet lokal kultur, fordi den er inkluderende og engasjerende på en måte den globale popkulturen ikke kan være det, og som eksotisme for folk som har røtter i andre kulturer. Mange av oss søker stadig et maksimum av variasjon og kompleksitet. Verden tenderer faktisk mot et maksimum av variasjon og kompleksitet, uansett hvor mange Spice Girls-plater som selges i Lagos, Nigeria; uansett hvor mye det bekymres for informasjonsmetning og fragmentering. Gå inn i en amerikansk iskrembar, og du finner et førtitall forskjellige smaker. Selvsagt kommer turen før eller senere til smaken av hardingfele. Museumskultur Faren for den «vedtatte» norske kulturen, eller deler av den, er at den kan oppleves som for stiv og museal. Når man er på en dansetilstelning der det spilles norsk folkemusikk, blir man ekstremt bevisst denne musikken. Den smelter ikke naturlig sammen med inntrykk fra moderne, parallelle kulturer. En utlending vil kvie seg i det lengste for å danse. Når man på et diskotek i Havana spiller salsa — kubansk folkemusikk — rygg mot rygg med «Barbie Girl», er overgangen merkbar, men ikke avgjørende. Forskjellen henger bl.a. sammen med at norsk folkemusikk har ekstremt lite Afrika i seg. Afrika har kolonisert hoftene våre i dette århundret. På samme måte som USA har kolonisert øynene våre, eller vårt underbevisste, som Wim Wenders har uttrykt det. Men jeg tror ikke vi innen overskuelig framtid fullt ut vil ha erstattet lokal kultur med global kultur. Det nye som kommer inn er det multikulturelle. Bastardiseringen av kulturuttrykkene. Det er riktig som Vidar Kleppe og slenget hans påstår, at innvandrerne ødelegger norsk kultur. Men bare dersom man ser kulturen som en tilstand og ikke som en prosess, hvilket selvsagt er ytterst meningsløst. Om fem år vil vi ha rai-band som synger på norsk. Vi har allerede sett Hallgrim Berg spille munnharpe til techno. Vi vil få tandoori-retter på norske veikroer. Vi har sett Bertrand Besigye omfavne Henrik Wergeland. Vi vil få langrennsløpere som konsulterer Koranen før start. Det er allerede nordmenn som konsulterer feng shui-eksperter når de skal innrede hjemmene sine. Vi vil få norskproduserte karatefilmer. Det er lenge siden den japanske folkeforlystelsen karaoke ble vanlig i Norge. Og så videre. Globaliseringen er uuttømmelig interessant. Den er sandkornet som gnisser mot innsiden av østersen og etter et tiår skaper en barokk naturperle. Den er bølgene som skyller mot stranda og gir drivveden slepne og forbløffende former. Den vil forvandle den norske kulturen og gjøre sider av den totalt uigjenkjennelige. Dersom noen hadde spilt en Bel Canto-plate for meg tidlig på syttitallet og påstått at dette var norsk, hadde jeg bare ristet på hodet. Og endringene er ofte mye mer subtile enn som så. Dra i en tidsmaskin tilbake til 1963, hent en TV-seer, og sett vedkommende foran skjermen for å se «Åpen post». Han eller hun ville ha lurt på om de medvirkende snakket latin. Han eller hun ville blitt forskrekket over humoren, når denne omsider demret. Nesten umerkelig tar kulturen vår syvmilsskritt mot større kompleksitet. mer tydelig differensiering, kulturbildet splintres i fragmenter og segmenter og hva faen det nå heter, uten at det globale trenger å være merkbart inne i bildet en gang. Og nå tar det virkelig av. Ta et godt grep i Trysil-lua.