55 år på stupet Forestill deg en konflikt. Den ene siden mener at de alle vil komme til Paradiset dersom de dør i konflikt med de andre. Den andre siden mener at historien er satt sammen av sykler på ca 8000 år, og at uansett hva vi foretar oss, om vi lever eller dør, er disse syklene dømt til å rotere til evig tid. Hvis det er noen som ikke burde ha atomvåpen, er det de folka der. Men det har de. Konflikten mellom India og Pakistan er i ferd med å fylle 55 år — like lenge som begge statene har eksistert. Trolig har den allerede kostet like mange liv som annen verdenskrig minus Sovjetunionen, hvis det da går an å tenke seg en annen verdenskrig uten Sovjetunionen. Og med jevne mellomrom — nå sist i jula — står de to statene, som samlet teller nærmere 1.2 milliarder mennesker, på randen til å realisere det verste blodbadet historien har sett. Etter førtiåras postkolonialistiske vanvidd har de to statene nok å krangle om. Men det tjener på en måte til begges ære at de har greid å fokusere konflikten om ett eneste spørsmål: Kashmir. Tre ganger har de vært i krig om denne provinsen, og den fjerde gangen vil det gå riktig galt. Helt eventyrlig galt. Personlig ramlet jeg inn i Kashmir-konflikten med ræva foran. Jeg bodde i Lahore i Pakistan vinteren 1993-94. Lahore ligger noen få mil fra grensa mot India, ikke langt fra grenseposten der de oppfører det hanekamp-skuespillet hele verden nå har sett. Det har sine sider å leve her; gode sider også. For eksempel er det slik at det er bare i denne pakistanske provinsen man kan få en utmerket biff. Jo nærmere grensa du kommer, desto bedre er biffen. Og helt inntil grensa har de vifter som blåser stekeosen over til fienden, der kua er hellig. Men det jeg gjorde, var å bli intervjuet av den pakistansk avisa The Union. De hadde en spalte som het «Guest in town», hvor de snakker med nykommere i næringslivet, eller forfattere, som jeg var. I en serie spørsmål, som forøvrig var svært like de norske journalister stiller utlendinger («Hvordan liker du deg i Pakistan?» etc), ville de også vite hvordan jeg så på dette med Kashmir. Jeg hadde ærlig talt til da ikke hatt mange søvnløse netter pga. Kashmir. Som tenåring røkte jeg endel av hasjen derfra, men det kunne jeg ikke godt uttale i et land med verre narkotikalovgivning enn Norge. Så jeg grep til Led Zeppelin, som ingen av journalistene i Lahore hadde hørt om. Jeg beskrev Kashmir slik det er beskrevet i låta med samme navn på «Physical Graffiti», som den aller vakreste delen av kloden. «Let me take you there,» synger Robert Plant. Dette syntes de var innmari gjevt. Og politisk, da? Jeg grep etter halmstrå. «Jeg mener at det smarteste ville være å gjennomføre FN-resolusjonen om Kashmir,» sa jeg. Dagen etter ble intervjuet syndikalisert, og jeg var kjendis i hele Pakistan. «Norsk forfatter setter India på plass,» lød en av de råeste overskriftene. Slik føles det å tråkke i et minefelt. Noen tankeløse ord hadde satt verdens nest folkerikeste nasjon ... på plass? Men jeg vil stå ved mine tankeløse ord. FN-resolusjonen er fra 1954 eller deromkring, og går ut på at det skal avholdes en folkeavstemning i Kashmir. Der skal innbyggerne avgjøre om de vil tilhøre India, Pakistan eller ingen av delene — altså uavhengighet. Denne resolusjonen har India hittil nektet å oppfylle. I stedet har Kashmir vært besatt av tropper, noe som igjen har gitt støtet til en muslimsk gerilja som enten er finansiert og utstyrt fra Pakistan eller ikke. Kashmir, som tro det eller ei ER et av de vakreste stedene på planeten, har vært en krigssone i flere tiår. Nordmannen Hans Christian Ostrø ble et av ofrene for denne konflikten. Han ble tatt som gissel av muslimsk gerilja i Kashmir og trolig halshogd av sine gisseltakere. Jeg kjente faktisk Hans Christian; han fikk en kattunge av meg en gang. Han var i Kashmir like etter at jeg var i Pakistan, og ante sikkert like lite om hva slags minefelt han hadde trådt inn i — Hans Christian var i India for å studere folketeater-tradisjoner. Senere, da jeg utga romanen «Hilal», beskrev jeg en begrenset atomkrig mellom India og Pakistan. Islamabad og New Delhi blir utslettet. (New Delhi har jeg aldri besøkt, men Islamabad, slik jeg opplevde det, har nesten fortjent det. Det er sentrum for korrupsjon i en skala vi ikke kan forestille oss.) For ordens skyld kom boka tre-fire år før Pakistan hadde sin første vellykkede atomdetonasjon. Men jeg så aldri et sekund på dette som science fiction. Det kan skje når som helst. På den annen side — hvis Led Zeppelin får et forsinket gjennombrudd på én eller begge sider av verdens farligste grense, burde jeg få en smule av æren.