70-åra: Undergangen begynner Foredrag i Sandefjord, 19. juni 2000 Vi har ti fingre. Det er den viktigste grunnen til at jeg står her og skal si noe klokt om et tiår som så dagens lys for rundt tredve år siden. Fordi vi har ti fingre, faller det naturlig for oss å arbeide matematisk med et titallssystem. De store politiske og kulturelle endringene, eller de små for den saks skyld, faller ikke naturlig sammen med et titallssystem. Som dere sikkert har skjønt nå, etter snart seks måneder, har ikke menneskene begynt å tenke eller føle eller gjøre dramatisk annerledes, selv om titallssystemet vårt nettopp har rundet en milepæl, altså ti i tredje eller et årtusen. Vi sier, tenker og føler stort sett den samme dritten som før. Årtusenskiftet var dømt til å bli et antiklimaks. Derfor er det vanskelig å begrense et kulturforedrag til et tidsrom som er strengt avgrenset av titallsystemet. Unntatt når det gjelder 70-tallet. Jeg kan nemlig datere begynnelsen på 1970-tallet som kulturepoke helt nøyaktig; det begynte 20. juli 1969. Det var da Neil Armstrong gikk på månen, og uttalte slike ting som: «Et lite skritt for et menneske, et stort skritt for menneskeheten.» Han sa også andre ting. Blant annet mumlet Neil Armstrong i mikrofonen på hjelmen sin noe som kunne lyde som «Good luck, Mr. Gorsky.» Dette er legendestoff, men vi kan gjengi det her likevel. Langt ut på 90-tallet fikk man vite hva dette «Good luck, Mr. Gorsky» egentlig skulle bety. Det viste seg at Mr. Gorsky var naboen til Neil Armstrong da han vokste opp, i et typisk amerikansk villastrøk. En dag, trolig i begynnelsen av puberteten, hadde Armstrong sniklyttet til en samtale, eller krangel, mellom naboene. Den dreide seg om at mannen prøvde å overtale sin hustru til å gi ham munnsex. «Munnsex?» sa fru Gorsky forferdet. «Du skal få munnsex den dagen nabogutten spaserer på månen.» Det er ikke sikkert at denne historien er sann, men det er temmelig store sjanser for at Mr Gorsky virkelig fikk sugd pikken sin på 1970-tallet. Kanskje prøvde han å røyke marihuana også. Men alt det skal vi komme tilbake til. Det er min faste overbevisning at månelandingen representerte den vestlige sivilisasjonens høydepunkt. Jeg var ti år, snart elleve, da den fant sted, og dermed en person som hadde et utmerket utgangspunkt for optimisme. Jeg har ennå ikke møtt en kynisk og livstrøtt elleveåring. Når folk har landet på månen, må det meste være mulig, ikke sant? Jeg så for meg at jeg personlig ville sette mine bein på Mars, antakelig før jeg fylte førti år, mente jeg. Nå vet jeg at det ikke kommer til å skje. Det eneste månelandingen gjorde for meg, var at jeg fikk et armbåndsur av titan og en altfor dyr og altfor kraftig datamaskin. De tingene som lå latente i erobringen av verdensrommet endte i en formidabel skuffelse. Menneskeheten greide ikke å forenes. Vi greide ikke å overvinne nød, sult og urett. For snart førti år siden, da John Glenn var den første amerikaneren i kretsløp rundt jorda, utbrøt han entusiastisk: «Det går ikke an å se grensene her oppefra.» Ethvert tenkende menneske på 1960-tallet forsto hva slags varsel som lå i den observasjonen; grenser er latterlige i det større perspektivet romfartseventyret gir oss, og logikken tilsier at de derfor kommer til å opphøre. Man kan trygt si at det ikke skjedde. Den viktigste delen av romfartseventyret ble lagt ned under Nixon-administrasjonen, fordi stemmer i Kongressen hadde begynt å murre om regningen. Vår sivilisasjon mistet sitt momentum, som det heter. Og i stedet begynte vi på nedstigningen. Det er den sanne historien om 70-tallet. Her i Norge var det selvfølgelig umulig å merke at vi tok del i Romerrikets fall. I hvert fall på et ytre, materialistisk plan var 70-tallet nesten nøyaktig det motsatte. Det var en tid av ekspansjon, av enorme omveltninger. Mellom år 1970 og år 2000 har nordmenn tredoblet sine inntekter. I resten av Europa er inntektene i samme periode «bare» doblet. Skal man fortsette å trekke parallellen til Romerriket, er det trolig at rikets mest fjerntliggende provinser opplevde sin blomstring nøyaktig samtidig som det hele begynte å råtne opp innenfra. Endelig kom sivilisasjonen helt ut i fjordarmene også, og der var det ingen som bekymret seg for at det hele snart ville være over. I hvert fall ikke jeg, som var elleve år da 70-tallet begynte. Jeg tenkte snarere: Nå skal det faenmeg bli saker. Svensk TV kjørte en dokumentarserie jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde hatt TV i rundt fem år, og jeg var begynt å bli en såpass sofistikert TV-seer at jeg begynte å kreve innhold av TV-programmene, ikke bare bevegelige bilder. (Kravet står for så vidt ved lag den dag i dag, tredve år senere: Skal vi ikke snart få innhold?) Serien het: «Nu kommer sjuttitalet.» Serien handlet om miljøproblemer, spørsmålet om overbefolkning av planeten og så videre. Det var første gang denne elleveåringen ble utsatt for disse problemstillingene. Det handlet også om gapet mellom fattige og rike, om en verden som var tuftet på urettferdighet og utbytting. Hvis mennesker kan gå på månen, tenkte jeg, må det også være mulig å løse disse andre problemene. Vi kan greie alt. Nå skal det faenmeg bli saker, tenkte jeg enda en gang. Og det ble det jo. Jeg begynte min karriere som annerledes tenkende som likt tenkende, selvfølgelig. Alle gjør det. Dette var i 1971, og overlæreren på Veitvet barneskole nektet meg å møte foreldrene som elevrådsformann fordi jeg ikke ville ta av meg «Seier for FNL»-merket. Man kan diskutere hva en tolv-trettenåring har av forutsetninger for å forstå en politisk konflikt i en annen verdensdel. Man kan også diskutere, sånn i ettertid, hvorvidt det var noen god idé å kjempe for at det ikke skulle innføres markedsøkonomi i Nord-Vietnam. Men hele problemstillingen virket tindrende klar da. For meg, og for haugevis av andre på min alder. Og i tillegg kan man anføre en unnskyldning som dere vil få høre flere ganger i løpet av de nærmeste minuttene: Det var 70-tallet. På 70-tallet var skillet mellom godt og ondt mye tydeligere enn det er i dag, ikke bare fordi vi var så mye yngre. USA var onde, Nord-Vietnam var gode. EF var ondskap — så ondt var det at de rettroende ikke engang kalte det EF, men EEC, slik at den unorske konsonanten skulle virke ekstra fryktinngytende og autoritær — og de som var mot representerte dermed automatisk det gode. Jeg husker at jeg var voldsomt provosert over at vi som ikke engang var kommet i stemmeskiftet ikke hadde stemmerett i EF-saken — det var da vår framtid spørsmålet dreide seg om, ikke sant? Overlæreren på Veitvet skole — ond tvers igjennom. I virkeligheten var han, har jeg skjønt etterpå, en gjennomført patetisk figur som hadde som sin store ambisjon her i livet å lede en skole på Vestkanten i Oslo, noe han også fikk oppleve før sin død. Men Vestkanten var jo ond, den også. Kampen mot ondskapen i verden førte oss etter hvert — jeg vil ikke si langsomt, for det gikk uhyre fort — inn i et miljø som oste av den mest vanvittige paranoia. Jeg var faktisk en slags SUF-er i ett semester eller to, kanskje Norges yngste. Her lærte vi virkelig hvordan ondskapen i verden var systematisert, og hvordan det apparatet som hadde hjulpet oss fram … om ikke annet, så fram til ungdomsskolen … var ondskapens lydige verktøy. LO og Det Norske Arbeiderparti, for eksempel. De var der for å gjøre livet surt for oss i arbeiderklassen (Gud vet hvor vi fikk det fra at vi tilhørte arbeiderklassen) og for endelig å selge oss med hud og hår til den multinasjonale monopolkapitalen. SV var en gjeng potensielle forrædere. Vi lærte at Sovjetunionen hadde vært godt helt til en partikongress i 1956, deretter hadde de snudd som ei pannekake i lufta og havnet på de ondes side. Stalin var helt OK, eller, som det het i de kretser, «hovedsida var bra.» Det vi hadde lært om ondt og godt fram til 1970-tallet var helt feil. Vi hadde lært at Kennedy var bra, og at det var leit at han ble skutt. Israel var de snille og araberne de slemme. Tvert imot. Verden var i virkeligheten helt omvendt. Det er klart man blir rasende når man oppdager slikt. Jeg kan fortsatt levende huske mitt første og eneste møte i studiesirkel om marxismen-leninistismen og Mao Tse Tungs tenkning, i 1972. På Veitvet. Det var min ærede kollega Per Petterson, i dag en anerkjent forfatter, som ledet møtet. Jeg kom for sent, og trådte rett inn i en diskusjon om hvor skadelig det var for arbeiderklassens sak at enkelte av kadrene fortsatt røykte cannabis. De fleste lot til å være enige, også synderne. For så vidt en interessant debatt. Men det var da ikke det vi var kommet for å diskutere, tenkte jeg, indre disiplin og slike ting. Jeg var kommet for å finne ut hvordan man raskt og effektivt skulle styrte ondskapen og det borgerlige samfunnet. Etter debatten ble det utdelt hjemmelekser. Petterson mente at det måtte være min oppgave å lese noen ugjennomtrengelige greier av Stalins utenriksminister Molotov, som tok for seg — tror jeg -- kampen mot fascismen. Jeg ble dypt provosert. Jeg kunne utmerket tenke meg å lære å lage Molotov-cocktails, men aldri under noen omstendighet lese fyren. Men jeg prøvde, kastet hjemmeleksene i veggen, og dukket aldri opp på møte nummer to. Veien til et rettferdig samfunn kunne da umulig gå om elendig oversatt prosa, mente jeg. Jeg har sittet og prøvd, de siste dagene, å forestille meg hva slags menneske jeg kan ha vært i begynnelsen av 70-tallet. Det er nesten umulig, men det må ha dreid seg om en dypt ufordragelig person. Skråsikker og fullstendig uvitende på en og samme tid. Og smart dessuten — jeg ble Oslomester i sjakk i 1970. Antakelig en ganske farlig person også. Men dette var 70-tallet, ikke sant? Jeg har en fornemmelse av at hvis dette hadde handlet om en oppvekst i Vest-Tyskland, ikke i Norge, kunne historien lett ha endt i Stammheim-fengselet. Eller kanskje i en flyktningeleir i Libanon. Man kan utmerket snakke om 70-tallet som ekstremismens tiår i Vesten og USA, og ml-bevegelsen, som jeg her har gitt et ørlite glimt av, var ekstrem den også, men det var en veldig skikkelig form for ekstremisme. Uansett hva Kåre Willoch og slike må ha trodd, snakket man aldri om likvidasjoner. Man snakket tvert imot om de revolusjonæres hårlengde og slikt. Det var ikke så lite pietisme blandet inn i det revolusjonære budskapet. Man snakket om paranoid revolusjonær disiplin. Da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk jeg tildelt en kontakt i bevegelsen, en lærerinne som jeg innbiller meg hadde et forhold til den daværende guruen Helge Øgrim. Det var av ytterste viktighet, fikk jeg vite, at vi aldri røpet at vi kjente hverandre. Vi skulle ikke snakke sammen i skolegården, men dersom det ble gjort diskret, kunne vi stikke til hverandre lapper, møteinnkallelser og slikt noe. For en trettenåring er sånt selvfølgelig uimotståelig spennende — tenk å være alliert med en lærer, mot klassesamfunnet og borgerstaten og ikke minst alle de andre lærerne. For en fjortenåring, derimot, begynte det å oppleves som ganske dumt. Jeg tror jeg må ha vært en gedigen skuffelse for denne lærerinnen på Linderud ungdomsskole. Så intelligent, så glødende, og så fullstendig likegyldig, i så ung alder. Da SUF skiftet navn til Rød Ungdom, var jeg allerede ute av bevegelsen. Jeg var i ferd med å spasere baklengs inn i min egen pubertet. Romsås, en drabantby nordøst for Oslo, ble åpnet for de første innflytterne i 1970. Det var OBOS som sto bak, og det man hadde gjort, var å rydde noen hektar skau oppe på et høydedrag til boligformål. Allerede to år før vi flyttet inn visste vi at vi skulle komme til bo på Romsås, og jeg husker at min mor pleide å snakke om hvor vakkert det var, at det lå som et «Soria Moria Slott», sa hun, og tronte over Groruddalen. På avstand kan man nok fortsatt få denne følelsen. Romsås ligger veldig vakkert til, og har fortsatt mye bedre luft enn andre boligstrøk i Oslo. Men sett fra beboernes synsvinkel blir det litt annerledes. Jeg kan vanskelig forestille meg Romsås den dag i dag uten samtidig å se for meg en Stanley Kubrick-film, nemlig A Clockwork Orange. Husk: dette var 70-tallet. Ekstremismens tiår. Det fantes, skulle jeg oppdage, mange andre former for ekstremisme enn den politiske. Allerede under min første dag på ungdomsskolen, to-tre uker før vi flyttet til Romsås, fikk jeg et lite forvarsel om dette. De hvisket og tisket i skolegården. Det hadde skjedd en ulykke. Veteranene kunne fortelle oss grønnskollinger hva slags ulykke det dreide seg om: En av elevene hadde prøvd å drikke lynol, og var steindød. En perfekt ouvertyre til livet på Romsås i begynnelsen av 70-åra. Et batteri med dyktige arkitekter og byplanleggere hadde lagt hodene sine i bløt for å skape det perfekte hjemmemiljø for moderne lønnsmottakere og deres familier, hvor man hadde gjort noe så radikalt som å lede selve biltrafikken utenfor området. Barn skulle få leke uten frykt. Det var anlagt et senter, ikke et slikt senter som vi kjenner i dag, fullt av butikker, kaféer og liknende, men et senter som inneholdt ett supermarked i monopolstilling, selvfølgelig et Samvirkelag, og dessuten en masse kommunale tjenester — helsestasjon, sosialkontor, eldreboliger og slikt noe. Politiet kom ikke på plass før utpå 80-tallet en gang, og da var det selvfølgelig altfor seint. Jeg er ikke sikker på om arkitektene og byplanleggerne overhodet hadde forestilt seg muligheten av at det kunne oppstå tenåringer på Romsås. Og selv om de hadde det, tror jeg aldri de kunne forestille seg hva slags tenåringer 70-tallet ville frambringe. Det sto ikke i menneskelig makt. Jeg tror jeg hadde bodd der i to-tre uker, og symbolsk nok var det bare noen få dager etter den store EF-avstemningen — folkets seier over ondskapens krefter, som dere husker — at jeg for første gang satt i en stjålet bil. Bak rattet var en fyr jeg så vidt hadde hilst på en gang. Han er død nå. «Hvor skal du?» spurte han idet han rullet ned vinduet. Jeg måtte si som sant var; jeg hadde tenkt meg på skolen. Det var selvfølgelig veldig døvt, som det het den gangen, men jeg hadde nå tenkt meg dit likevel. Dette var før det ble T-banestasjon på Romsås, så vi måtte rusle ned til Grorud for å ta T-banen videre, en ganske lang spasertur. Klart jeg vil sitte på, sa jeg , selv om jeg stusset litt over at fyren, som knapt var eldre enn meg, både hadde sertifikat og egen bil. Han hadde selvfølgelig ingen av delene, og på den raskeste kjøreturen mellom Romsås og Linderud som jeg har vært med på, fikk jeg vite en del om en livsstil jeg for så vidt kjente litegrann til fra før, men som her gjennomsyret hele kulturen. På Romsås var det comme il faut blant tenåringer å være kriminell. Husk: Dette var 70-tallet. Narkotikaen kom. Vi har lært at narkotika kom til Norge med hippiene som satt i Slottsparken på slutten av 60-åra, men det er først og fremst ønsketenkning fra visse politikeres side, disse som ønsket å gi noen få, ressurssterke ungdommer skylda for å ha ledet en generasjon ut i elendighet. Den virkelige eksplosjonen kom mellom 1970 og 1975. Og faktum er at i Oslo har narkotikabruken verken økt eller sunket nevneverdig siden 1975. Hvilke stoffer som har vært på moten, har selvsagt variert en smule, men alt i alt har summen vært konstant. På Romsås var følgende stoffer på moten i begynnelsen av 70-tallet, i denne prioriterte rekkefølgen: Hasj, øl, lynol skråstrek lim, og amfetamin. De færreste av de jeg kjente begynte på heroin før i 1976 eller 1977. Ikke få av disse holder på ennå. Hasj var forholdsvis rimelig og svært lett tilgjengelig, og det ble brukt til alle døgnets tider. Jeg kjente mange som pleide å starte dagen med å innta det de kalte «mornings»; det foregikk i et skogholt rett ved siden av Romsås Ungdomsskole, og så var det bare å gå rett inn i timen og fatte annengradslikningens innerste vesen. De som sniffa, og som de fleste så ned på — «dønkere», pleide vi å kalle dem — kunne selvsagt ikke gjøre seg forhåpninger om såpass engang. Mødre og fedre hadde ennå ikke gått på kurs og lært seg å identifisere hasjbrukere, så det var fritt fram. Ingen skjønte det spor. Bortsett fra tenåringene selv, da. Når jeg sitter og lytter til min nåværende omgangskrets, hvorav et foruroligende antall har begynt å skaffe seg en identitet som vinsnobber, får jeg øyeblikkelig flashback til samtalene fra Romsås på 70-tallet. Spesielt fra et sted man av åpenbare årsaker hadde døpt «Hektoen», bare en lysning i skogen. Der satt femten-sekstenåringer og uttalte seg som eksperter på jordbruket i land de aldri hadde besøkt. De snakket om solvendte skråninger og om kalkholdig jordsmonn, om når toppskuddene måtte høstes og så videre. De snakket om årganger og nedbørmengde i Libanon og Afghanistan. Vis dem en hasjklump, og de kan med et halvt øye se hvor den stammer fra, hvor i landet den er høstet og hva den eventuelt er blandet opp med. Det hender jeg tenker at dersom Norge hadde tatt fornuften fangen og legalisert cannabis, for eksempel på 80-tallet, hadde disse gutta sittet i toppstillinger i dag. De hadde vært innkjøpere for A/S Vinmonopolet, eller hva det nå hadde hett, hatt firmakort og reist på første klasse med fly til disse områdene for å sitte og drikke te med produsentene og diskutere priser. De kom fra ødelagte hjem eller hadde foreldre som ga blanke, de sluttet å gå på skolen etter åttende klasse, men når hasjklumpen kom på bordet var de så sofistikerte som man kan forlange av et menneske. Sannsynligvis var det også nokså sunt for dem å røyke hasj. Man blir fredelig, ja i enkelte tilfeller direkte filosofisk, av cannabisforgiftning. Man vender seg inn i seg selv. Alle tåler selvsagt ikke å konfrontere det som befinner seg inni en selv, men for en tenåring er det mindre risikabelt enn for en voksen. Det har rett og slett ikke rukket å samle seg nok grums der inne ennå. Når jeg tenker på hva som kunne ha skjedd dersom jeg røykte hasj i dag, begynner jeg å kaldsvette av skrekk. Men på 70-tallet var det greit. Man snakket piss, man hørte på musikk, man diskuterte ting, også politiske. Noe annet å gjøre fantes egentlig ikke. Noen spilte fotball, men i Romsås IL møtte ballkunstnerne steine også til kamp. Og tapte, selvfølgelig, selv om de hadde det mye morsommere enn motstanderne. Det eneste hasjen ikke helt fungerer til, er når man ønsker å gjøre tilnærmelser overfor det motsatte kjønn. Men da kunne man ty til rusmiddel nummer to i rangordningen, altså øl eller alkohol. Riktignok var det enkelte, la oss kalle dem aristokratiet, som så ideologisk ned på alkoholbruk. De kalte det «krymp», utfra teorien om at alkohol får hjernen til å skrumpe sammen, noe som kanskje også er sant. Alkoholbrukere var «krympere». Hasj ble man imidlertid bare smartere av, hevdet de. Men de langt fleste var blandingsmisbrukere. De tok det som bød seg. Da jeg var femten fikk vi ungdomsklubb på Romsås. Det var ikke i kommunal regi, ettersom kommunen ikke hadde innsett dette behovet ennå, men det var noen idealistiske foreldre som hadde gått sammen og fått tak i en tom brakke som hadde vært lunsj- og møtelokale for bygningsarbeidere. De tenkte vel at det var bedre at man holdt rede på hvor tenåringene var. Jeg husker ikke lenger tilnavnet dette stedet fikk, bare at det var så kontant, kynisk og lakonisk som bare fullstendig fordervede femtenåringer kan formulere noe. Husk at på 70-tallet hadde vi språket i vår makt. Når barnehageunger i dag snakker om at noe er «kult», er det noe som har sivet ned fra dopkulturen på 70-tallet. «Fett» kunne det også være. Antonymet «kjipt» brukes også den dag i dag. Og er det noen som har hjerte til å fortelle Kjell Magne Bondevik at når han snakker om å oppleve en «nedtur», snakker han egentlig om hvor ille det føles når amfetaminen går ut av kroppen? I hvert fall, denne idealistisk drevne ungdomsklubben var det rene Sodoma og Gomorra. Det gikk en lang trapp opp til inngangsdøra, der en av de voksne idealistene, som for meg aldri het noe annet enn Doffen, sto på post for å inspisere de som kom inn. Dette var trikset: Før man skulle inn på ungdomsklubben møttes man i skogholtet utenfor. Man styrtet en flaske vin, vanligvis den søtlige rosévinen Cabernet d´Anjou. Jeg har aldri senere skjønt hvorfor man drakk rosévin i Norge på 70-tallet. Så tente man pipa og lot den gå rundt. Det sporten gikk ut på, var å holde det siste magadraget inne, hele veien opp trappa, forbi Doffen, bli stemplet på hånda og gå inn i lokalet, og først da slapp man ut det som var igjen av en diger sky afghaner eller libaneser eller hva det var som sto på menyen den dagen. Så var det bare å hengi seg til festlighetene. Det var dårlig belysning i lokalene — dårlig belysning hørte til 70-tallets estetiske idealer — så mange hadde sin seksuelle debut mer eller mindre rett foran nesa på velmenende voksne. Langt flere endte med å spy i krokene. Jeg vil likevel hevde at de tingene som foregikk på ungdomsklubben var relativt harmløse. I hvert fall sammenliknet med hva amfetaminen gjorde med folk. Se for deg en tenåring. Han er usikker og kvisete. Dessuten er han rastløs, paranoid, full av energi, seksuelt i høyspenn, potensielt voldelig og generelt ganske uforsiktig. Gi ham hasj, og han blir ganske rolig og medgjørlig. Speed, derimot, gjør folk rastløse, paranoide fulle av energi, seksuelt hyperaktive, potensielt voldelige og svært uforsiktige. Du får en tenåring i tiende potens. I tillegg fjerner speeden usikkerheten, og har dessuten — av en eller annen grunn — en heldig innvirkning på kvisene. Ulempen er selvfølgelig at du får en fullstendig utilregnelig tenåring. De begynte å gå med kniv. De stjal biler, og de gjorde innbrudd, til å begynne med ikke i vinningsøyemed, men for spenningens skyld. Personlig deltok jeg bare i to brekk på 70-tallet. Reptilhjernen ble aldri fullstendig dominant, sikkert fordi jeg var litt forsiktigere med festfyrverkeriet enn de var i omgangskretsen min. For de som aldri har brutt seg inn noe sted, kan jeg med visse forbehold anbefale det. Følelsen kan trolig sammenliknes med strikkhopp, eller med å se ditt eget barn bli født. Poenget er i hvert fall at tenåringene på Romsås ble farlige. En liten historie kan illustrere det. En av mine nærmeste venner der oppe pleide å spasere inn på S-laget, hente seg en kasse eksportøl og gå rolig forbi kassa uten å betale. Dette gjorde han i en periode hver helg, enkelte ganger også en og annen hverdag. Det var ingen som turde å stanse ham. De visste godt hvem han var og kunne selvsagt melde fyren til politiet, men ofte var det mer fristende å la være, ettersom han allerede hadde så mange kriminelle forhold flytende i rettssystemet at en kasse øl fra eller til spilte veldig liten rolle. Det ville bare bli jævlig ubehagelig for den som meldte ham. Det gikk selvfølgelig til helvete med de aller fleste av disse aktørene. De begynte å dø rundt 1980, og de som stadig lever i dag er veldig stygt merket av det de var med på. Jeg treffer dem fra tid til annen, og i det siste er det gledelig mange som har kommet seg over på metadon. Ei jente som var av de aller peneste — og som følgelig fikk en lang karriere som gateprostituert — møtte jeg i forrige uke. Hun gikk arm i arm med sin mor, et menneske jeg så vidt kunne huske å ha møtt i en eller annen svært pinlig sammenheng. Det var solskinn, vår venninne hadde begynt på metadon, og hun virket ufattelig glad for å se meg. Det virket som om hun opplevde dette møtet som et bevis på at hun virkelig hadde overlevd, så kyssingen og klemmingen ville ingen ende ta. Jeg sa selvfølgelig ikke et ord om hvor mange ganger i løpet av de siste åra jeg har nikket og smilt til henne, uten å registrere noe som helst av gjenkjennelse. Jeg er ikke en tolv år gammel ultraradikaler lenger, så jeg har ikke tenkt å si at sosialdemokratiet eller klassestaten eller USA eller noen som helst utenforliggende ondskap har ansvaret for at det gikk til helvete med så mange av disse menneskene. Det var 70-tallet, det er alt jeg vil ut med. Men det var jo ikke noe blivende sted, Romsås altså. 70-tallet måtte man jo fortsatt leve med en stund. Etter eget ønske begynte jeg på Forsøksgymnaset i 1974. Skolelei som helvete, men med et håp om at det et sted skulle tennes en slags akademisk lanterne i mitt sinn, bare jeg kom til et miljø som var stimulerende nok. Dessverre var det fortsatt 70-tallet. Det er min teori at vi ennå ikke har nådd toppen av udugelighet i det norske samfunnet, for snart når vi det kritiske øyeblikk da det er de av mine jevnaldrende som gadd å ta studiene alvorlig som kommer til makta. Og de er på ingen måte de som hadde de beste forutsetningene, bare de strengeste foreldrene. Enkelte av dem har begynt å gjøre seg gjeldende, for eksempel i regjeringen Stoltenberg. Vi andre hadde ingen som helst ambisjoner om å ta noen eksamen. Jeg tror faktisk at i min klasse, som gikk ut i 1977, var det to som fikk artium. Jeg var den ene, og jeg tror den viktigste årsaken til det var at alternativene til å ta artium var så mye kjedeligere. De handlet blant annet om å spa opp igjen alle de politiske diskusjonene fra begynnelsen av tiåret. Sammen med hasj-ekspertene på Hektoen kunne jeg nok fra tid til annen hevde politiske synspunkter, men nå var det jamnt slutt. Annen halvdel av 70-tallet gikk jeg gjennom som på det nærmeste apolitisk. Det er noe som heter «too much too soon», både på den ene og andre måten. Vi var to gutter og tolv jenter i min klasse eller gruppe, som var en språkklasse. De mer ambisiøse søkte seg til samfunnsfagklassen, og det er sikkert mange av dem som er sosiologer i dag. For en tenåringsgutt kan det høres ut som griseflaks å havne i klasse med to gutter og tolv jenter, men sannheten er at det var et feministisk skrekkvelde. Vi hadde knapt begynt på skolen før Kvinneåret var i gang. Jentene i klassen min var delt i to fraksjoner — de var enten medlemmer av den marxist-leninistiske Kvinnefronten, eller av det mer SV-pregede Brød og Roser. Bortsett fra at denne frontlinja speilet motsetningene mellom AKP og SV, var det fra tid til annen vanskelig å skjønne hva de var uenige om. I ettertid har jeg følelsen av at Kvinnefronten mente vi ikke kunne begynne å kastrere alle mannsjåvinister før under sosialismen, mens Brød og Roser mente det var greit å begynne å gjelle dem allerede nå. Jeg, på min side, var primært opptatt av hvordan jeg skulle få pult. Jeg fylte seksten, og det begynte rett og slett å bli litt pinlig, det hele. Riktignok hadde jeg lært mye om den kvinnelige anatomien i kjellerstuer og lyse sommernetter, men selve det antatte høydepunktet, penetrasjonen og det fullbyrdede samleiet, lå ennå ugjort. Mine klassevenninner på gymnaset mente imidlertid at seksuell penetrasjon var bortimot kvinneundertrykkende. Det mest ydmykende jeg kan huske å ha opplevd på 70-tallet — og vi snakker om tenåra, da ydmykelsene sto i kø — var å bli tvangsrekruttert til mannesaksgruppe. Det foregikk på den måten at vi menn (ja, menn er kanskje å ta litt hardt i) satt og lyttet mens kvinnene doserte om hvordan vi undertrykte dem, seksuelt. Javel. Jeg følte at det forholdt seg helt omvendt, at de undertrykte meg, og jeg var villig til det meste, til å ligge underst, å bruke timevis på orale forspill og så videre, men de måtte for faen la meg slippe til først. «Vi vil ligge øverst!» var, for de som ikke husker det, en meget kjær parole i 8. mars-tog på midten av 70-tallet. Jeg tror faktisk jeg deltok i ett 8. mars-tog, kanskje i 1975, men jeg valgte sikkert å gå under en mer nøytral parole. Jeg kunne nettopp ikke gå under «Vi vil ligge øverst!», skjønt jeg personlig synes det er en ganske fin samleiestilling. De tvang meg til å strikke. Jeg tror det er umulig for noen som ikke opplevde 70-tallet, og på en slik skole, i det hele tatt å forestille seg et strikkepåbud for menn, men slik var det. Min ene mannlige klassekamerat, som senere har blitt en flink naturmedisiner, strikket så det var en fryd. Han mente at jeg også burde greie det. Det var selve lakmustesten på hvor alvorlig man tok kvinnesaken. Tesen måtte være at det er umulig å undertrykke med et strikketøy i hendene. Eller en mye enklere forklaring: det var 70-tallet. Jeg strikket. Det ble nesten ti centimeter av et skjerf eller noe sånt i løpet av annen klasse på gymnaset. Jeg tror ikke det direkte skyldtes strikkingen, men smått om senn var det en klassevenninne som forbarmet seg over meg, slik at jeg kunne diskutere øverst kontra nederst på lik linje med de andre, uten å rødme. For fire-fem år siden traff jeg igjen en av klassevenninnene på Kunstnernes Hus i Oslo. Det var et veldig hyggelig gjensyn, men til å begynne med satt jeg fullstendig stum. Det som lamslo meg, var hvor vakker hun var. (I parentes: jeg hadde aldri noe forhold til henne.) Hvorfor hadde jeg ikke sett det før? var spørsmålet som plagde meg sånn. Jo, det er klart at folk forandrer seg, og enkelte til det bedre, jeg kunne tydelig se at hun hadde mistet mye av hvalpefettet fra den gangen, og så videre. Men jeg var i stand til å stirre tvers igjennom hvalpefettet og se skjønnheten allerede da, kanskje til og med mer da enn nå, ettersom hormonene kokte så jævlig. Så, idet jeg snublet inn i en slags samtale med henne, begynte jeg å innse hva det var, og hva jeg helt hadde glemt. Det handlet om hvor fullstendig avseksualiserte folk var på 70-tallet. I hvert fall i et miljø som der jeg gikk på skole. Denne i utgangspunktet veldig nydelige jenta opptrådte aldri uten å iføre seg lag på lag med tekstiler, skjerf og skaut og alt mulig rart, slik at hun til slutt så ut som en matrone fra ayatollah Khomeinis Iran. Delvis handler det selvfølgelig om usikkerheten hos ei 16 til 17 år gammel jente, men det var også veldig kulturelt. På 70-tallet var vi opptatt av den naturlige skjønnheten, som det het. Man brukte ørlite sminke, og den skulle ikke synes. Hadde du forelagt en av disse jentene muligheten for å få sprøytet silikon inn i brystene, hadde hun bare stirret forferdet på deg. Jeg mener å huske at min klassevenninne ikke hadde noe behov for det heller, men det var ikke spesielt enkelt å få øye på. På 70-tallet, vel å merke. Altså: skjønnheten skulle være naturlig, og samtidig skulle den skjules så godt som mulig. Det er veldig merkelig, sett i lys av at 70-tallet for veldig mange innebar en seksuell frigjøring, og at det for alltid vil stå som kvinnefrigjøringens tiår i Norge. For å si det slik: de var ikke direkte kledd for seksuell frigjøring. Det var et upraktisk høyt antall tekstiler som måtte av. Stygge var forsørge meg klærne også. Jeg ler meg fillete av den typen «syttitallsmote» som har vært presentert på catwalken i Europa og USA de siste sju-åtte åra. Den har i hvert fall ingenting å gjøre med hvordan jeg husker at norske jenter gikk kledd. Jeg så knapt en bar mage på hele 70-tallet, unntatt på badestranda og i mer intime sammenhenger. Vi var totalt underernært på synet av kvinnekjøtt. I dag, kan man innvende, forholder det seg omtrent motsatt. Resten av 70-tallet brukte jeg, i hvert fall kanskje delvis derfor, til å flykte inn i estetikken.