Om advokatstanden Kåseri 27/1-2001 I fjor brukte jeg rundt førti tusen kroner på advokater. Privat. Det er en klar personlig rekord. Utgiftene ble fordelt på et halvt dusin forskjellige advokater, i inn- og utland, med forskjellige spesialiteter og høyst forskjellige honorarkrav. Det vil føre litt for langt å snakke om hva slags saker jeg har ført, men jeg kan opplyse at brorparten av pengene gikk til å finansiere en sak som jeg tapte. Man kunne derfor lett tro at jeg var både bitter og rasende, og mente at man bare kunne ta og stenge hele advokatstanden inne i et mørkt rom og miste nøkkelen, men slik er det overhodet ikke. Jeg mener at jeg har fått full valuta for pengene mine. Det man betaler for, er nemlig ikke det ene eller det andre resultatet — det kan ingen garantere — men for oppmerksomheten. Jeg har snakket med andre menn med et liknende forbruksmønster om dette, og de er enige. Vi menn opplever det å engasjere en advokat på samme måte som jeg forstår kvinner opplever det å gå til hudpleie og manikyr og så videre i en dyr salong. Som luksus. Noen tar seg tid til å stryke aloe vera og gjørme fra Dødehavet på ditt såre og skamslåtte ego, og det er deilig. De bruker av sin dyrebare tid til å forfatte brev og erklæringer der du framstår som en dypt krenket person som har krav på total oppreisning, ja, ikke bare total oppreisning, men også samfunnets totale og udiskutable respekt, og det er deilig. Særlig når du vet at du i virkeligheten er en skurk. Du går derfra med en følelse av velvære, som de fleste kvinner kjenner igjen fra sine besøk i de dyre hud-, hår- og neglesalongene, eller kanskje snarere en litt kriblende blanding av velvære og dårlig samvittighet, for du vet jo hvor dyrt det er. I dagens Norge og spesielt i Oslo er det lange ventelister for å få time hos en psykoterapeut. Jeg tror egentlig det er mange av oss som trøster oss med litt juridisk bistand mens vi venter på plass, for advokater er det ingen mangel på. De gjør nesten akkurat det samme, lytter til dine historier om hvor misforstått du er og hvor fælt du har det, og kommer med gode råd. Flere enn psykologene, egentlig. Jeg har nesten aldri hørt om at en psykoterapeut har sagt at en pasient er ferdigbehandlet og kan betale i kassen og gå, men jeg har opplevd at en advokat har kurert mitt problem — eller motsatt, har erklært det som uhelbredelig — og at jeg deretter har vandret ut av vedkommendes liv for alltid. Det må dreie seg om to helt forskjellige forretningsstrategier. Det kan ha vært annerledes før. I Charles Dickens´ klassiske roman Bleak House fortelles det om et søksmål som aldri opphører, tilfellet Jarndyce og Jarndyce. Denne saken gir levebrød til stadig nye generasjoner advokater, og er forfatterens satiriske grep for å skildre et Storbritannia i absolutt byråkratisk stillstand. Kanskje er det slik at dette foregår ennå, men er forbeholdt advokatfirmaenes absolutte favorittklienter. Kanskje nettopp fordi jeg ikke er noen favorittklient, har alle advokater jeg hittil har truffet kronisk dårlig tid. Stort sett ligger slipset vannrett i lufta, og de både ankommer og tar farvel i en sky av unnskyldninger. En av mine advokater har påfallende god tid til å snakke med meg, men bare i telefonen. Da går det gjerne fire-fem minutter med trivelig utenomsnakk og fleip før vi kommer til saken, og det aner meg at dette koster mye mer enn å ringe sextelefoner til De nederlandske antiller, men hyggelig er det. Desto pussigere er det at neste gang jeg mottar brev fra ham, kaller han meg De. Advokatkontorer er ofte fine, med mange grønne potteplanter, pene tepper og flotte bilder på veggene, for det meste grafikk og antakelig av kunstnere som ikke har greid å gjøre opp for seg, slik som alle bildene på restaurant Lorry, like ved der jeg bor. Når jeg besøker mine advokater tenker jeg ofte slik: «NÅ har jeg betalt potteplanta,» når vi setter oss til bords og jeg blir spurt om jeg vil ha te eller kaffe. «NÅ har jeg betalt kaffeserviset,» tenker jeg når papirene kommer fram, og etter hvert som møtet trekker i langdrag, hvis det gjør det, kan jeg nesten holde øye med hvordan det kryper en usynlig linje over det orientalske gulvteppet, ti centimeter, femten centimeter, tyve centimeter … helt til jeg har betalt hele greia. Vi forfattere er vidt kjent som selvopptatte og selvhøytidelige typer, men det spørs om vi ikke har støtt på våre overmenn. Man kan ikke si om advokatstanden at den arbeider blygt og beskjedent i det stille. Til enhver tid er det en sju-åtte advokater på Dagsrevyen og TV2-nyhetene som er ute og prosederer og sier vakre ting om den ene drapsmannen verre enn den andre. Så fort nyhetene er slutt skal vi over og følge det såkalte livet bak kulissene i advokatbransjen; da er det klart for Ally McBeal og «Advokatene» og L.A. Law og Murder One og alt hva de heter. Slik har det vært så lenge jeg kan huske, helt siden Perry Mason. Vi er en hel generasjon som kan gå gjennom en amerikansk rettssak med bind for øynene. Når vi for eksempel finner en kompromitterende Celine Dion-CD hjemme hos en kamerat, er sjansen veldig stor for at vi holder den anklagende i været og utbryter «Exhibit A». Det er kanskje ikke så mange som vet hvorfor det er slik. Det handler på ingen måte om at advokater lever spesielt spennende liv, eller at det er så fantastisk, det som foregår i amerikanske rettssaler. Nei, poenget er at hele den amerikanske underholdningsindustrien styres av jurister. Det er de som sitter på toppen i de store film- og fjernsynsstudioene, det er de som er skuespillernes og regissørenes agenter, og sist, men ikke minst: De er også manusforfatternes agenter. Det betyr at hvis du er en ukjent forfatter og gjerne vil fange oppmerksomheten til en mektig agent, skriver du ikke et filmmanus der hovedpersonen er baker eller postbud. Du lar ham selvfølgelig være advokat. Derfor er det slik i amerikansk film at advokatyrket er det man kaller default mode; hvis det ikke spiller noen rolle for den ytre handlingen hva vedkommende jobber med, er han eller hun alltid advokat. Som f.eks. Tom Hanks var i Philadelphia, en film som handler om AIDS. Drømmen er selvfølgelig å engasjere en ordentlig kjendisadvokat. De har en helt spesiell aura. Jeg intervjuet Tor Erling Staff en gang, for et dameblad, og vi hadde en lang og veldig hyggelig middag med masse vin og høytravende prat om menneskeverd og slike ting. Da vi skulle ta farvel, lot jeg det falle noen ord om at jeg håpet at vi kom til å treffes igjen. Sånt man sier, liksom. Staff målte meg med blikket, og sa kvikt: «Nei, det håper jeg da virkelig ikke.» Det har vel igrunnen gått opp for meg at han hadde rett. Når du har bruk for en fyr som Staff, har det gått helt kapitalt galt. Enda så blendende flink fyren er — jeg var og så ham i retten før jeg skulle gjøre dette intervjuet — er det nesten ikke verdt det når du vet hva du kan komme til å stå tiltalt for. Så nå sikter jeg litt lavere. Mitt hjertes utkårede advokat i øyeblikket er Per Danielsen. Jeg blir helt hypnotisert av det iskalde blikket og den slepende, uttrykksløse stemmen, og jeg lengter meg syk etter å sitte ved Per Danielsens høyre side og se ham bruke storslegga på en eller annen ufyselig person som har gjort meg urett, for eksempel en litteraturkritiker som har gått over streken. De skal ikke føle seg trygge. Jeg har forresten truffet Per Danielsen også, for tre-fire år siden. Han husket meg utmerket fra den gangen jeg uttalte på trykk til Aftenposten at han var en Mikke Mus-advokat — det var i 1992, da han representerte en klient som følte seg rammet av min forfattervirksomhet. Jeg tror Per Danielsen likte å bli kalt Mikke Mus-advokat. Han hadde i hvert fall ikke glemt det, og han smilte varmt av minnet. «Du må bare ringe meg hvis det er noe,» var det siste han sa. Jeg gleder meg oppriktig til å bli ærekrenket. Eller til å ærekrenke noen selv, for hvis jeg bare er rask nok og engasjerer Per Danielsen før den fornærmede part gjør det, vil det helst gå godt. Problemet blir, ser det ut til, at Per Danielsen kommer til å være opptatt med Fremskrittspartiets interne anliggender de nærmeste to-tre åra. Nå hagler ærekrenkelsene så tett i FrP, og de demokratiske prosessene er så minelagt, at det må gi levebrød til minst et dusin advokater i lang tid. Det virker som om dette er en helt ny trend, en som tilhører dette århundret, dette at demokratiet er i ferd med å drukne i et hav av jurister. I USA like før jul var det til slutt juristene som bestemte når man skulle slutte å telle stemmer, og hvor stemmer skulle telles og ikke telles, slik at George W. Bush ble president. Man kan si at den delen av meg som fryder seg over at juristene river Fremskrittspartiet i fillebiter, samtidig blir temmelig betenkt over det som nettopp skjedde i USA. Men USA har en helt annen kultur. Her er en historie som visstnok er fra virkeligheten, og den handler om en far og hans femårige datter, som står i kø ved iskiosken. Da de kommer fram, er det utsolgt for sjokoladeis, og det får datteren til å utbryte: «Daddy, can´t we sue?» De begynner altså veldig tidlig der borte. Det var på åttitallet den store eksplosjonen kom i amerikanernes bruk av juridisk bistand. Da jeg var i New York i 1987, så jeg en TV-annonse for et advokatfirma. Filmen hadde tittelen «The Golden Goose», «gullgåsa», med andre ord. Det dreide seg om en fyr som hadde blitt mobbet på jobben, og enten var han så dum eller så forsagt at arbeidskollegene hadde kalt ham «ei gås». Han tok kontakt med advokatfirmaet, og halte i land en erstatning på én million dollar. Sluttscenen i reklamefilmen er helt ubetalelig, der det forhenværende mobbeofferet fyller hele TV-ruta og gliser fra øre til øre: «They sure don´t call me goose no more.» Mange mener at det er helt utenkelig at vi vil få denne typen amerikansk juridisk kultur i Norge. Jeg vil heller si det slik: Hvis jeg ikke snart begynner å motta mer økonomisk kompensasjon, blir jeg nødt til å skjære ned på mitt forbruk av advokater. Dette er en situasjon ingen av oss er tjent med. Man kan se for seg en helt vanlig dag. Den begynner som vanlig med at Aftenposten ikke ligger på dørmatta. Bad mistake, som Arnold Schwarzenegger pleier å uttrykke det. Det er ikke tillatt å selge varer og tjenester man ikke greier å levere, og deretter forlange full pris for dem. Jeg setter et lite kryss ved Aftenposten, og så går jeg i kjøleskapet for å sjekke om noen av matvarene jeg kjøpte i går, og som jeg har kvitteringer for, tilfeldigvis kan være utgått på dato. Når dette bevismaterialet er sikret, kan man hygge seg med frokosten. Jeg bor i sameie, så det er ikke noe poeng i å prøve å skli på holka rett utenfor huset vårt. Lenger ned i gata ligger det imidlertid en skole, og siden fortauet utenfor ikke er forsvarlig klarert, gjør jeg et forsøk på å falle og forstue noe når jeg går i kiosken for å kjøpe Aftenposten. Det er klart at hvis det lar seg dokumentere at jeg falt og skadet meg fordi avisen ikke kom som den skulle, har jeg slått to fluer i en smekk. Når jeg har lest avisen kommer posten, og jeg er selvfølgelig spent på hva slags trusler som befinner seg der. Det viser seg at jeg har et stygt søksmål hengende over hodet. Det fins nemlig en mann som er døpt Sigbjørn Lunde, det samme som hovedpersonen i min nyeste roman. Han mener at jeg har ødelagt livet hans gjennom å knytte navnet hans til en psykotisk og utilregnelig person, og hans advokater er rystende enige. Jeg har allerede bestemt meg for at helten i min neste bok skal hete Reidar Abdullah Goldman. Klokka ett skal jeg treffe min advokat, og sammen skal vi i møte hos min forlagsredaktør. Det er et manusmøte, og derfor stiller redaktøren også med sin advokat. Begge tar opp samtalen på bånd. Det kan nemlig hende at det i samtalens løp dukker opp ideer som jeg eller min redaktør gjerne vil ha copyright-beskyttet, og uten dokumentasjon vil man fort befinne seg på tynn is. Møtet avsluttes med at vi alle fire undertegner en avtale om taushetsplikt. Jeg velger å spise middag på en godt forsikret restaurant, og før de serverer meg vin må jeg levere legeattest, samt skrive under på at jeg ikke holder restauranten ansvarlig for skader jeg måtte pådra meg i beruset tilstand. Stedets røykeavdeling er forlengst skilt ut som eget selskap, og herretoalettet er avsperret fordi trappen ned dit er litt bratt og skummel. På veien ut treffer jeg en hyggelig ung dame jeg har et godt øye til og gjerne skulle bli litt bedre kjent med, men akkurat i kveld orker jeg ikke papirmølla. Selvfølgelig er det ingen drosje som tar sjansen på å plukke meg opp i mørket, så jeg må gå hjem i drittværet. På håndtaket på paraplyen min finner jeg en liten merkelapp som forteller at den ikke beskytter mot lynnedslag. Man kan øyne litt av tendensen, synes jeg. Der advokatene går inn, går gjerne vettet ut. I USA er det nesten ingen som stanser og hjelper til hvis det har skjedd en bilulykke, fordi det kan være juridisk risikabelt. Men det nytter ikke å stå her og moralisere når man har et til tider så skrikende behov for juridisk hjelp som jeg. Det er bare å bite tenna sammen og betale, og håpe at man har satt pengene sine på en hest som ikke kommer til å falle død om på oppløpssiden. Personlig har jeg dessuten ofte vært tiltrukket av advokatyrket, siden det i bunn og grunn handler om det samme som jeg driver med til daglig; om språk og framstillingsform. Jeg tror jeg har sagt til en eller annen avis at dersom jeg ikke var forfatter, skulle jeg gjerne ha vært jurist. Det er nok for seint, men i mellomtiden har advokatstanden lært meg noe helt uvurderlig: Å skrive faktura. Mange takk.