PROLOG til Gyldendals 75-årsjubileum Kjære kolleger, konsulenter og konkurrenter, kjære kunstnere, kremmere og krimforfattere. Mine damer og herrer. Norske fotballspillere på norsk gress. Forestill dere at dette var den kulturpolitiske parolen ved inngangen til dette århundret: Norske fotballspillere på norsk gress. Se for dere en allianse av kulturarbeidere, mediefolk og kapitalister som oppildner opinionen og reiser penger for å nå dette målet. Se for dere hvordan Myggen må slepes hjem etter håret fra Oktoberfesten i München for å spille på midtbanen i Start. Se for dere avisoverskriften: I dag ble Ole Gunnar norsk. Noe så snodig er vi satt til å feire her i dag. En anakronisme. Dagens kulturkapitalisme er ikke slik. Elvis Presleys innspillinger eies i dag av en tysk forlagsgigant, og Bob Dylan-katalogen eies av en japansk brunevare-fabrikant. Det heter globalisering. Ikke engang Freia Melkesjokolade, med slagordet «Et lite stykke Norge», er på norsk gress. Den tilhører Philip Morris. All den tid nordmenn flest er mye mer interessert i melkesjokolade enn i bøker — hvorfor har man da ikke gjort sitt ytterste for å holde Freia norsk? Som de fleste av dere vet, er ikke Gyldendal et av våre stolte norske dalfører. Det er vel knapt et dalføre i det hele tatt, snarere et slags søkk, siden det ligger i Danmark, nærmere bestemt ved Løgstør på Jylland. Så frenetisk var nasjonalfølelsen i første del av dette århundret, at mange så på danskenavnet som en nasjonal skamplett i seg selv. Hadde de vunnet fram, kunne vi i dag for eksempel sittet til bords med Nittedal Norsk Forlag, eller hvorfor ikke A/S Snorre, som et av forslagene lød i 1925. Hele den dramatiske historien om hjemkjøpet kan og bør leses i Nils Kåre Jacobsens ferske biografi over Harald Grieg. Det er thriller-sus over den. Grieg var arkitekten bak hjemkjøpet for 75 år siden. Slagordet «Norske bøker på norske forlag» stammer imidlertid fra den eneste som gjør Grieg rangen stridig som århundrets forlegger, nemlig William Nygaard den eldre. Og det var Nygaard som i 1905, et skjebneår både for nasjonen og bokbransjen, ble spurt om han kunne tenke seg å kjøpe den norske delen av Gyldendal. I kortversjon: Nygaard dro ut i grensevern, brakk begge armene på øvelse og brøt forhandlingene utpå høsten. Det er i ettertid liten tvil om at Nygaard kunne gjort et kupp, og skaffet Aschehoug en tilnærmet monopolstilling i norsk bokverden. Han prøvde igjen både i 1913 og i 1923, men prisen var da blitt atskillig høyere. Bjørnstjerne Bjørnson, som hjemkjøpet i høy grad handlet om, var aldri spesielt engasjert i spørsmålet om norsk eierskap. Men mannen som så på seg selv som Bjørnsons arvtager ble det. Knut Hamsun, viser det seg, var ikke en så bunnsolid gyldendøl som man lett kunne tro. I århundrets første tiår var han titt og ofte over hos William Nygaard for å tigge penger, og lovte både den ene og den andre romanen til gjengjeld. Da han igjen var forlikt med Gyldendal, kom det sarkastisk fra Nygaard: «Det er nemlig kun hver gang det danske forlag ikke er redebon nok med forskud, at Hr. Hamsun føler trang til norsk forlag.» Men på 1920-tallet var Hamsun blitt landets største og mest formuende forfatter. Men kan spørre seg om hans nasjonale sinnelag — det foreligger faktisk en dom i spørsmålet — og for hans videre karriere var det et fett hvem som ga det ut. Andre av forlagets forfattere var ikke slik stilt. De protesterte. De ville slett ikke hjem, mange av dem. De fryktet norsk provinsialisme og norsk moralsyn, og de fryktet selvsagt også å miste adgangen til det danske bokmarkedet. Dette har også skjedd. En blanding av språkutvikling, kulturglobalisering og politisk isolasjon har ført til at Norge og Danmark, med enkelte unntak, ikke leser hverandres litteratur. Det ville muligens skjedd også om Gyldendal forble dansk. Hva så med den merkverdige Hamsun? Det mest sannsynlige er at han trodde på Harald Grieg, som ennå ikke var fylt 30. Forleggeri er en personlig affære. Da forhandlingene om hjemkjøpet tok til under Grieg, tegnet Hamsun seg for den største aksjeposten av dem alle. Legenden sier at det var Nobelprispengene som gikk til dette, men de var nok for lengst tøyset bort på jordbruksmaskiner og andre hamsunheter. Nei, i 1924 hadde Hamsun stående 200.000 kroner i urørte royaltymidler på sin konto hos Gyldendal. Det skal opplyses at de færreste forfatterne her i salen har såpass på bok, i dagens valuta. I 1925, har jeg funnet ut, kostet Dagbladet 15 øre for morgenutgaven, og en stor pakke Karva Blad Blå pipetobakk kostet 90 øre. Man tok 1 kr 40 øre for en kilo fersk torsk i Oslo, men dette ble da også beskrevet som en skandale. Prisen for forlaget, inklusive rettigheter, boklager og eiendommen i Universitetsgata, ble satt til 2.1 millioner kroner, hvorav 1.2 millioner kontant, som aksjekapital, og 900.000 fordelt som årlige avdrag. I Erik Rudengs William Nygaard-biografi kan man ane en viss skadefryd fra Sehesteds plass etter hvert som fristen nærmer seg og Grieg og hans menn ikke har greid å reise pengene. Men heller ikke da grep han inn. William syntes, som tidligere, at prisen var altfor høy og at aksjeinnbydelsen var mangelfull. Det gjorde også Norges fem største banker, samt et skuffende flertall av de ellers så nasjonalt orienterte av nasjonens store menn. Grieg gikk til mediene. Han hadde venner der, og fikk satt i gang en storstilt aviskampanje der man overgikk hverandre i nasjonalistisk språkbruk om det som i grunnen var en alminnelig forretningstransaksjon. Han kan muligens også ha latt falle noen ord om annonseinntekter; Harald Grieg var veldig flink til å annonsere. «Få dikterne hjem!» ble parolen høsten 1924, og den virket. Noen timer før tidsfristen var absolutt utløpt, den 31. desember 1924, var aksjekapitalen samlet og Gyldendal på norske hender. Og ved midnatt skiftet Kristiania navn til Oslo. For Nordahl Grieg, som da var ung journalist, var disse begivenhetene én og samme sak. Kommunisten ble nasjonalist. Senere ble han Gyldendal-forfatter under sin eldre bror. Vi skal antakelig være glade for at det gikk som det gikk. For uten dialektikken på Sehesteds plass, som enkelte av oss kaller Knut Hamsuns plass, hadde det litterære liv i Norge sett helt annerledes ut. Hva hadde Aschehoug vært uten Gyldendal, og hvor hadde Gyldendal vært uten trusselen fra Det onde imperiet, som Ronald Reagan kalte det? Det onde imperiet på den siden av plassen der sola aldri skinner, med sin autokratiske styreform og sin evige strøm av spekulative fotballbøker, håndballbøker og hendene-i-været-romaner. Det må nå kunne fastslås at Gyldendal Norsk Forlag ble noe langt mer og langt flottere enn et holding-selskap for rettighetene til Knut Hamsun og de Fire Store. Dette er også en veldig lang historie, og jeg skal fortelle den så enkelt jeg kan. For rundt seksti år siden satt en guttunge oppe i en fjellbygd i Sør-Trøndelag og leste bøker utvalgt av Sigurd Hoel i Gyldendals Gule serie. Han bestemte seg for å bli litteraturforsker da han ble stor, og alt han publiserte — det var ikke mye — kom ut på Gyldendal. Den gutten var min far. For rundt tredve år siden satt en guttunge oppe i Oslos drabantbyer og leste bøker utvalgt av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd i Gyldendals Lanterne-serie. Han vet stadig ikke hva han skal bli når blir stor, men det han tross dette har greid å skrive er kommet på Gyldendal. Den gutten er jeg selv. Antakelig sitter det flere hundre slike fortellinger ute blant dere i kveld. Og har dere ikke noen, får dere se å skaffe én. Bøker og litteratur er ikke melkesjokolade. Det er et personlig anliggende. En mann har i virkeligheten bare to personlige valg å ta i livet, ettersom resten blir tatt for ham uten at han er klar over det. Han må velge om han skal barbere seg med høvel eller maskin, og han må velge seg en forlegger. Jeg valgte høvel, og Gyldendal. Noe annet hadde virket direkte slurvete.