Holder informasjonsteknologien hva den lover? Foredrag for Merkantildata i Trondheim, 299. september 1999 Mine damer og herrer ... Jeg begynner ikke med denne vendingen bare fordi det er en høflig og korrekt måte å starte et foredrag på, men for å illustrere et lite poeng. Det hadde seg slik at jeg for et måneder siden fikk ansvaret for å installere programvare og sette opp en datamaskin for min kone, som trengte en ny maskin blant annet for å kunne bruke Internett. Hun hadde fått maskinen så godt som gratis av en venninne, fordi hun hadde skaffet seg nytt utstyr og det dessuten var noe galt med operativsystemet i den gamle. Så jeg slettet like godt hele operativsystemet, og satte inn Windows 98 og en full Microsoft Office-pakke. Bortsett fra slike små, typiske Microsoft-irritasjonsmomenter som at det nye operativsystemet ikke hadde noen driver for ISDN-kortet som allerede befant seg i maskinen — verken Microsoft eller produsenten har så vidt jeg veit ennå greid å få ut fingeren og lage denne lille møkkafila — gikk det hele forbausende bra. Så begynte jeg å utforske det som er det viktigste arbeidsverktøyet både for min kone og for meg selv, nemlig tekstbehandlingsprogrammet, som i dette tilfellet var Microsoft Word 97. Alle som jobber profesjonelt med tekst vet at tekstbehandlere var ferdig utviklet i 1992 eller 1993, og at alt som har kommet til senere bare er dritt. Min versjon av Word for Macintosh, som jeg har skrevet mesteparten av denne teksten på, er produsert i 1992, og lar seg derfor bruke på en saklig og fornuftig måte uten at jeg trenger å være redd for å få hjerneblødning. I tillegg er det forholdsvis slankt, krever 1 megabyte minne og lar meg derfor ha en hel masse greier oppe ved siden av. Det er nå en ting at programvare vokser, omtrent slik klærne dine uforklarlig har vokst når du skal pakke og dra hjem etter en ferie. Det jeg likevel ikke var klar over, var nøyaktig hvor mye dritt som er kommet til i løpet av de siste årene. Da jeg satte opp min kones datamaskin og prøvde å skrive på den, brukte jeg et par timer på å prøve å eliminere alle fancy fabrikkinnstillinger som fikk teksten min til å gjøre en masse ting jeg ikke ville — autoformatering og slikt. Fra fabrikkens side virket det som Word 97 insisterte på at jeg skulle skrive et formelt forretningsbrev. Men det var ikke det som fikk meg til å le høyt. Det var litt senere, da jeg prøvde å begynne et alminnelig dokument med ordet «mine». Det var da Word 97 foreslo at jeg skulle skrive «Mine damer og herrer». Det er vel i hovedsak to typer dokumenter man begynner med «Mine damer og herrer». For det første er det foredrag, slik som dette, og for det andre er det bryllupstaler. Siden jeg har skrevet en god del av begge kategorier, skal jeg fortelle en aldri så liten hemmelighet. Det å få dreis på formuleringen «Mine damer og herrer» er igrunnen noe av det letteste. Det er først etterpå problemene melder seg. Når jeg tenker gjennom det, er det ikke sjelden det har forekommet at jeg har sittet og skullet skrive for eksempel en tale, og blitt sittende ganske lenge uten annet på blokka enn akkurat «Mine damer og herrer». Jeg kunne faktisk ha rukket å skrive disse ordene hundre ganger, slik Bart Simpson alltid må gjøre i begynnelsen av hver episode, mens jeg har ventet på inspirasjon til setning nummer to. Og det er altså her Microsoft — verdens mest lønnsomme bedrift — kommer meg til unnsetning, ikke med å fortelle meg hva resten av talen skal bestå av, men gjennom å forenkle det eneste som allerede er enkelt nok. For å si det kortfattet: Microsoft behandler meg som om jeg var en idiot. Blant annet insisterer programmet på at jeg er for dum til å huske stor bokstav etter punktum og spørsmålstegn, slik at dette automatisk blir puttet inn. Også når jeg skriver dialog, for eksempel som i en linje av denne typen: «Tror du jeg er en idiot?» spurte jeg. Der skal det ikke være stor bokstav etter spørsmålstegn, men Microsoft vet tydeligvis bedre. Jeg må altså bruke tid på å rette opp brølerne tekstbehandlingsprogrammet mitt gjør, fordi det sitter en gjeng overbetalte idioter borte i Seattle og lurer på hva slags ny dritt de skal putte inn i verktøyene sine for å greie å selge dem til de samme folka en gang til. OK, intet av dette er store problemer, bare forbigående irritasjon. Man oppdager den riktige knappen til slutt. Men hva hvis man virkelig er idiot? Slik som min kone. Hun er nok like intelligent som gjennomsnittet, om ikke mer, men i datasammenheng er hun utvilsomt en idiot. Det er ikke så altfor lenge siden jeg måtte lære henne at det hun har gjort forsvinner hvis hun slår av maskinen uten å lagre. Det hun forteller meg, er at hun nekter å bruke den nye, flotte maskinen med Windows 98 og Office 97. Hun har brukt så mye tid på å lære å bruke den hun hadde fra før, med Windows 3.1 og en steinalderutgave av Word, og som fortsatt virker. Hun har til og med greid å lære hvordan man flytter avsnitt, etter veldig tålmodig innsats fra meg. Hvorfor skal de plage henne med all den nye dritten? I klassisk Internett-sjargong er det en forkortelse som heter RTFM, jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner den. RFTM betyr «Read the Fucking Manual» — les den forpulte bruksanvisningen — og er standardrådet erfarne brukere gir til ferskinger som stiller dustete spørsmål. Jeg er ikke enig. Jeg mener det minste man kan forlange av et program som koster mangfoldige tusen kroner, og som en hjernetrust av glupinger oppe i Seattle har brukt årevis på å raffinere, er at du ikke skal trenge å lese bruksanvisningen. Ihvertfall ikke når du bare oppgraderer fra en versjon av et program til et annet. Og i det tilfellet jeg har allerede har fortalt om, handler den såkalte «oppgraderingen» først og fremst om å putte inn så mye dritt at programvaren blir bortimot ubrukelig. Jeg burde ikke begynne å fortelle om hva som skjedde da jeg prøvde å vise min kone hvordan man bruker Microsoft Outlook, som snedig skal la seg integrere i den nye versjonen av Word. Da ble vi møtt av et spørsmål om vi hadde lyst til å legge til nye helligdager i kalenderen. Jeg trodde strengt tatt det var Kirkedepartementets oppgave, og ikke min. La det være nok å si at ekteskapet lot til å henge i en meget tynn tråd, og at jeg fortsatt må sende all mailen hennes. Det er ikke rart IT-revolusjonen først og fremst dreier seg om å sende folk på kurs. Jeg mottok nylig noe interessant informasjon om dette. Man er allerede kjent med at halveringstiden på maskinvaren er atten måneder — det vil si at det går atten måneder mellom hver generasjon av datamaskiner, noe som igjen betyr at etter atten måneder er verdien på utstyret halvert. Man kunne være fristet til å innvende at skattelovgivningen av en eller annen grunn er perfekt i takt med markedet, all den tid denne typen utstyr etter reglene skal skrives ned over tre år. Men det nye jeg fikk vite er at vår kunnskap om verktøyene også har atten måneders halveringstid. Det betyr at etter halvannet år er halvparten av det man har lært ubrukelig, fordi verktøyene stadig blir «forbedret», som det heter, og skiftet ut. Hvis jeg får være skikkelig paranoid et øyeblikk: Nå skjønner jeg hva etterutdanningsreformen skal være godt for. Det er i hvert fall tydelig at den effektiviteten på en rekke felter man søker å oppnå gjennom å bruke informasjonsteknologi, langt på vei blir spist opp av all den tiden man bruker på å lære seg og tilpasse seg de nye verktøyene. Amerikanske studier på dette feltet er temmelig entydige: Vi har ikke blitt mer effektive. Vi produserer ikke mer. Vi har bare fått noe nytt å bekymre oss for. Når man skal imponere et relativt uvitende menneske med datamaskinens fortreffelighet og utviklingens velsignelse, er det ikke sjelden man hører dette argumentet: Dagens PC er x i annen ganger kraftigere enn datamaskinene som sendte mennesker til månen. Dere har helt sikkert hørt det, kanskje til og med brukt det. Haken ved dette argumentet er selvfølgelig at de færreste av oss har behov for å sende noen ekspedisjon til månen. Menigmanns behov er mye mer jordnære — skrive en mail, printe et dokument, sjekke noe informasjon på webben, kanskje benytte en eller annen form for grafisk presentasjonsprogram. Til dette bruker jeg, og, vil jeg tro, samtlige som sitter her, en datamaskin som er rask og kraftig nok til at den utmerket kan fungere som webserver. Det er igjen årsaken til at verktøyene man tilbyr oss er så digre og keitete og fulle av dill og dall; det foregår en forrykende utvikling på områder som prosessorhastighet, lagringskapasitet og så videre, og denne speiles av en tilsvarende oppfinnsomhet på programvarefronten. Webleseren jeg har i dag bruker fire ganger så mye minne som den jeg begynte med, nemlig NCSA Mosaic. Jeg vet at den har noe flere muligheter, men fire ganger så mye minne er det glade vanvidd. Det er et gammelt ordtak at man ikke skal reparere noe som virker. Slik jeg oppfatter det, er dette unntaket snarere enn regelen i dataindustrien. Som jeg prøvde å illustrere med mine små eksempler om Word 97 — det fins trolig et Word 99 som er enda verre — har man altså greid å reparere et fullt fungerende verktøy i den grad at det så godt som har sluttet å virke. Det kan da umulig være noen mening i at jeg — som har brukt tekstbehandlere siden 1986 og Norsk Data — i dag skal jobbe med et program der jeg sitter og er redd for å komme borti feil knapp. Men sånn er utviklingen. Er vi tjent med det? Svaret på denne utfordringen er barnslig enkelt: Det jeg, og mange med meg, ønsker oss, er egentlig billigere og dårligere datamaskiner. Jeg har regnet ut at jeg bortimot er drømmekunden, all den tid jeg sliter ut en datamaskin på et sted mellom atten måneder og to år. Det vil si, jeg håper at det er jeg som sliter dem ut. Etter atten måneder til to år er det stort sett mer lønnsomt å kjøpe nytt enn å reparere når noe skjærer seg, fordi det erfaringsmessig er såpass kort tid til det skjærer seg neste gang, eller du får kompatibilitetsproblemer med det ene eller andre utstyret. Dette blir en temmelig dyr hobby etter hvert. Og det er ikke like viktig for meg lenger å sitte på det som er «state of the art» i et sted mellom to uker og seks måneder, avhengig av når på året jeg kjøper. Gi meg en billig og dårlig datamaskin, slik at jeg slipper å gråte blod hver gang jeg skal skifte den ut. Problemet er selvfølgelig at denne billige og dårlige maskinen ikke er lagervare. Dataindustrien befinner seg, for å bruke en analogi, omtrent der bilindustrien i USA befant seg på femtitallet — de skulle være større, raskere, bedre og sluke så mye bensin som mulig. Databransjens Volkswagen har ennå ikke dukket opp, med mindre det er den vi ser konturene av i iMacen, som er industriens største salgssuksess det siste året. Jeg har selvfølgelig én, og må bare beklage: Den er altfor god, og ergo altfor dyr, til å bli det verktøyet jeg er ute etter — et verktøy som gjør det den skal uten å påkalle seg en masse unødig oppmerksomhet. Dessverre har Apple, for å snu noen års ødeleggende motgang i markedet, begynt å tilpasse seg konvensjonene i Wintel-verdenen, slik at verktøyene deres begynner å bli så godt som hundre prosent like de PC-brukere er forbannet med — altfor store, altfor tunge og altfor fulle av ubrukelig skrot. De er fortsatt bedre, men ikke like mye som før. Min tenkte billige og dårlige datamaskin bør etter min mening være basert på en helt annen type programvare enn den vi kjenner og er vant til. Det står relativt åpenbart for meg at denne programvaren må være modulbasert. Man kjøper og betaler for den enkleste formen, en grunnmodul, men man har også betalt for retten og muligheten til å utvide med tilleggsutstyr som man henter fra nett, når behovet for det oppstår. Ikke før. Jeg synes det er kjempefestlig at jeg har muligheten til å se streaming video i webleseren min — enda mer nå som jeg har oppgradert til QuickTime 4 — men yrkesmessig har jeg ingen som helst bruk for det, og dersom prisen jeg må betale for det er en 300 megahertz Motorola-prosessor, dersom jeg tilfeldigvis ikke hadde en fra før, må jeg si det koster mer enn det smaker. Dersom jeg hadde vært nødt til å oppgradere maskinvaren min for å få sett streaming video, hadde jeg utvilsomt latt være. For fire-fem år siden begynte man å snakke om at datamaskin, fjernsyn, telefon og en mengde andre funksjoner vi i dag fyller med en lang rekke duppeditter, ville komme til å smelte sammen. Det ville skje allerede før tusenårsskiftet, mente man så sent som i fjor. Nå er det omtrent tre måneder igjen til tusenårsskiftet, og denne sammensmeltingen kan ikke sies å ha funnet sted. Det skyldes først og fremst dataindustrien selv. Telefonen jeg har på skrivebordet mitt er syv eller åtte år gammel — who cares? Den gjør det den skal gjøre. Fjernsynet jeg har i stua er sikkert ti år. TVen har hittil ikke foreslått at jeg skal oppgradere operativsystemet i den for å få mer ut av «Robinson-ekspedisjonen». Det dataindustrien har fått til, er å få meg til å bruke sammenlikningsvis enorme summer på utstyr som for det første ikke holder hva det lover — for eksempel full integrering av andre medieformer — og for det andre ikke virker som det skal. Det bør ikke forbause noen at man som forbruker blir ganske aggressiv av sånt. Jeg kjenner andre som opplever det på nøyaktig samme måte, og jeg tror at i ikke spesielt fjern framtid vil dataindustrien ha et forbrukeropprør mellom hendene. Hva er det for noe tull at utstyret skal stille krav til oss? kommer folk til å spørre. Er det ikke vi, som forbrukere, som har rett til å stille krav til utstyret? En kamerat av meg sier det slik: «Dataindustrien er mer kynisk enn narkotikabransjen.» Hvorfor det? spør jeg. Jo, narkotika slutter ikke å virke i år 2000. I helga som var hadde jeg den diskutable fornøyelsen å besøke Legevakta i Oslo, på grunn av ei lita jente som hadde fått akutt mellomørebetennelse. Der ble vi satt til å vente på et legeværelse i bortimot en halvtime, og siden det ikke var så mye annet å foreta seg der inne, gikk jeg bort for å se hva slags datautstyr legen hadde. Det var en ganske alminnelig HP-modell, maksimalt to år gammel. Det står da ikke så dårlig til med helsevesenet, tenkte jeg, og så la jeg merke til den lille klistrelappen foran på CPUen: der sto det «Y2K», noe som måtte bety at maskinen var sjekket med tanke på år 2000-problemer, og at den enten var godkjent eller hadde et problem. Sannsynligvis det første. Men to år? Dersom jeg har gjettet riktig, må maskinen ha kommet fra samlebåndet i 1997 en gang. Absolutt alle visste om år 2000-problemet i 1997, selv min mor. Er det virkelig mulig at det kan ha vært solgt nytt utstyr i 1997 som ikke var 2000-kompatibelt? Det må det jo være, siden noen har tatt seg bryet med å sjekke den. PC World antyder at så mye som en tiendel av 97-maskiner kan ha dette problemet. Og såvel Windows 98 som Java har det. Selv om jeg har tenkt å gjøre mitt ytterste for å slippe å havne på Legevakta kommende nyttårsaften, må jeg si det er godt å se at helsevesenet sjekker utstyret sitt. Det som imidlertid gjør meg rasende, som forbruker og skattebetaler, er at det faktisk er nødvendig å benytte dyre konsulenter for å sjekke utstyr som er produsert lenge etter at man kom under vær med problemet. Det vitner om en fullstendig uansvarlig industri. Og dersom problemene enkelte steder blir så alvorlige som visse dommedagsprofeter har spådd, skal jeg være den første til å applaudere når sivilsøksmålene kjører et par-tre større datafirmaer på dunken. Da jeg kjøpte iMacen min, ved påsketider, fikk jeg med en brosjyre der man forsikret meg om at denne var år 2000-kompatibel. Ni måneder før det eventuelt skulle ha smelt. Big fucking deal. Selvsagt er den det. Ellers skulle jeg personlig ha jult opp fyren som solgte meg den. Jeg er lei av å skulle bli imponert hver gang jeg får høre hvor fort utviklingen går. Spesielt når jeg mistenker at det virkelige problemet er at den går for fort. Det har vært en så utrolig Klondyke-stemning i dataindustrien de siste årene at ting går fullstendig på halv tolv. Tidspresset er så sterkt at programvare sendes ut uten å ha blitt skikkelig testet, slik at du må bruke masse tid på å følge med og laste ned patcher for at produktet du har betalt for skal virke som det skal. Vi løper på et problem som jeg nesten vil kalle filosofisk. Det forholder seg på denne måten: Dataindustrien, slik vi kjenner den i dag, er i stor grad bygd opp av det jeg vil karakterisere som forvokste guttunger. En av disse er i dag blitt verdens rikeste mann, uten å ha mistet gutten i seg, som det heter så fint i Dagbladets «Noen som passer for meg?»-spalte. Samtidig har utbredelsen av produktene deres for lengst nådd det man må kalle voksne brukergrupper — folk som ikke nødvendigvis ser sjarmen i å sitte og fikle med et verktøy som de har skaffet for å utføre bestemte oppgaver. Kvinner er det jeg vil kalle en typisk «voksen» brukergruppe. Alle kvinner jeg kjenner har førerkort, men absolutt ingen av dem er villige til å åpne panseret og begynne å mekke på bilen sin hvis noe er i veien med den. Det slipper de stort sett også. Er det nå noen som lurer på hvorfor dette med kvinner og datateknologi er et problematisk område? Eller hvorfor min kone er en utmerket bilist, men en fullkommen dataidiot? Den voldsomme fremgangen for Merkantildata — jeg synes godt jeg kan gratulere — er i seg selv et bevis på at datateknologien for lengst har forlatt gutteværelsets domene og inntatt en naturlig plass i samfunnsliv, næringsliv og kulturliv. Og viktigere skal det bli, hvis vi skal lytte til politikerne og deres gnål om «IKT-teknologien», som de begynner å kalle det når de har fått slitt buksebaken på mange nok seminarer. SV skulle nettopp ha ti milliarder for å kjøpe PCer til alle skoleelever og lærere, hvis jeg forsto denne budrunden riktig. Senterpartiets Odd Roger Enoksen, en mann med en sveis som likner påfallende på det distrikts-Norge han representerer — spredt bosetning ved kysten og heller glissent i innlandsstrøka — lovte at nå skulle vi få fiberoptikk ut til hver eneste mjælkerampe. Da må jeg ha lov til å si at det er på høy tid å forlange at verktøyene vi skal bruke blir ferdige. For det er de nemlig ikke. Jeg har ikke muligheten til å gå og kjøpe den billige og dårlige datamaskinen jeg snakket om, som gjør det jeg ønsker den skal gjøre og ikke til stadighet insisterer på å skulle sende ekspedisjoner til månen. Grunnen til at den ikke er å få tak i, er at bransjen dypest sett styres av forvokste guttunger, som ikke kan skjønne vitsen med å kjøre folkevogn når det er mulig å skaffe seg en Ferrari Testarossa. Det er min hellige overbevisning at dataindustrien, hvor mektig eller omfattende den enn måtte være, er grunnleggende infantil. Det er tvilsomt om jeg hadde skjønt hvor sant dette er hvis jeg ikke hadde vært en forvokst guttunge sjøl. Brosjyren på Macintosh G4 ramlet ned i postkassa mi i forrige uke; en maskin som er potent nok til drive meteorologisk sannsynlighetsberegning ved et større universitet. Noen har påstått at Macintosh G4 er så kraftig at den kommer inn under amerikansk våpenlovgivning. Til dette har gutteklubben i Apple utviklet en 22-tommers krystallklar flatskjerm. Tror dere jeg fikk stjerner i øya, eller? Det har bare så fordømt lite med praktisk bruk av informasjonsteknologi å gjøre. Like lite som en Ferrari Testarossa har med samferdsel å gjøre, i praktisk betydning. Praktisk bruk handler om å ha verktøy som er skreddersydd for de oppgavene de skal brukes til. Jeg vet at det tenkes i liknende baner i dataindustrien i dag. Moteordet her er «tynne klienter», altså maskiner med et minimalt operativsystem, ikke nødvendigvis en gang utstyrt med harddisk, som forventes å kjøre storparten av operasjonene sine mot en server og også benytte denne til lagring. Jeg har stor sans for argumentet om at «tynne klienter» er nøkkelen til å få demokratisert datatilgangen i skolen, ettersom de maskinene man i dag kan velge mellom er altfor dyre for skolene. Men det kan bare være halve svaret. For veldig mange mennesker i dagens situasjon er det ikke praktisk gjennomførbart å arbeide mot en server. Det gjelder småbedrifter med en håndfull ansatte, det gjelder folk som driver alene med regnskapsvirksomhet og så videre, det gjelder de fleste som foretrekker å arbeide fra hjemmekontor. Og det gjelder folk som flytter mye på seg når de arbeider. Så vi kommer uansett tilbake til det vi alt har snakket om: billigere og dårligere maskiner, mindre, mer kompakt og mer skreddersydd programvare. Fem tusen kroner er slik jeg ser det en både anstendig og realistisk pris for en maskin som passer for en skribent, slik jeg selv er, for en regnskapsfører eller for en skoleelev. Det er omtrent i denne prisklassen man forestiller seg at de i disse dager så omtalte «tynne klientene» etter hvert vil ligge, og det er en fornuftig pris. Fem tusen er omtrent hva man betaler for et fullt funksjonelt fjernsyn, uten widescreen og Hifi-stereo og alt det andre fiksfakseriet. Dersom omstendighetene og økonomien taler for at man skal investere i en multimedia-maskin med alt det nyeste og råeste inventaret, så må det være forbrukerens eget valg. Men det påligger bransjen å sørge for at alternativene er til stede. Det er nemlig umoralsk å forlange at for eksempel skolevesenet skal betale dagens veiledende priser. Det har det norske skolevesenet ikke råd til, og det kommer de aldri til å få råd til, uansett hva det ene eller andre partiet måtte mene når det er valgkamp. Det er heller ikke noen tilfredsstillende mellomløsning å «dumpe» utstyr som er kassert av næringslivet i skolene. Selvsagt er det årsaker til at disse maskinene er kassert. For eksempel det at det ikke lenger er mulig å kjøre dagens programvare på dem. Og når vi først skal snakke om moral, er det også et moralsk ansvar at den industrialiserte delen av verden gjør IT-revolusjonen tilgjengelig også for de mindre privilegerte regionene. Det dreier seg bottom line ikke så mye om u-hjelp som det handler om å oppgradere verdensøkonomien. Alle vil tjene på det, på sikt. Men med dagens markedssituasjon er et slikt prosjekt umulig. Igjen må jeg si at industrien tenker for kort. Når vi snakker om at iMacen er det siste årets salgssuksess på maskinvarefronten, handler dette om et salg på rundt regnet en halv million maskiner. Det er bare imponerende sett i lys av et relativt mettet marked i USA, Europa og de rikeste av de asiatiske tigerstatene. Globalt sett er det peanøtter. Derfor er det defensivt, smålig og puslete å bygge markedsstrategier på at halvparten av disse 500.000 kjøperne vil trenge en ny maskin om to år. Hør her — jeg har vært i en jordhytte i Pakistan der de hadde fargefjernsyn og parabolantenne. Om ti år vil det stå en datamaskin i den jordhytta. Den som klarer å selge og levere den maskinen, kan se framtida temmelig sorgløst i møte. Her og der mener eksperter at vi må regne med PCens død innen overskuelig framtid. Så mye ekspert er ikke jeg, men jeg vil gjerne ha sagt at det er på tide dataindustrien begynner å skjønne det som har gått opp for mange av oss forlengst. Læresetningen er formulert av arkitekten Ludwig Mies van der Rohe en gang på 1950-tallet, og går slik: Less is more. Dersom vi nå skal gå over på den mer positive delen av svaret på spørsmålet mitt, må jeg si at Internett i dag langt på vei har innfridd de forventningene i det minste jeg hadde. Det går faktisk an å si at verden har blitt knyttet sammen på en måte som hadde vært totalt utenkelig for ti år siden, og raskere enn noen ville ha spådd for fem år siden. Det begynner å bli relativt uvanlig å møte på noen som ikke har en internett-adresse, hvilket igjen betyr at de fleste bare er et tastetrykk unna. Personlig mottar jeg nå noe slikt som seksti prosent av jobbtilbudene mine over mail, og det jobbtilbudene resulterer i av arbeid, går som regel ut samme vei, med mindre det krever personlig oppmøte, som i dag. Nylig skaffet jeg meg Nettbank hos Postbanken — en tjeneste jeg ærlig talt ikke trodde ville bli tilgjengelig på denne siden av tusenårsskiftet, og har funnet at dette er et utrolig hendig og tidsbesparende verktøy. Særlig når man har en drøss arbeidsgivere å holde rede på, og innbetalinger å sjekke. Om tre uker slipper jeg en bok som jeg har skrevet sammen med min venn fra Trondheim som er bosatt i Los Angeles. Vi har skrevet omtrent halvparten hver. Dette er en samling korte, kritiske essays om rockmusikk. Sindre og jeg har truffet hverandre to ganger i de halvannet årene vi har arbeidet med prosjektet, og da har vi hatt altfor mye sosialt å ta igjen til at det har blitt noe særlig snakk om boka. Hele samarbeidet, hele skriveprosessen og alt det redaksjonelle etterarbeidet har foregått over nett. Dette hadde selvsagt vært umulig for noen få år siden. I tillegg er mengder av informasjon i denne boka hentet fra web, informasjon som ikke fins samlet noen andre steder. Webben er nå såpass utbygd og søkeverktøyene så avanserte — jeg synes norskproduserte Fast er helt suverent — at det går utmerket an å drive omfattende research uten å forlate skrivebordet, eller i hvert fall uten å forlate skrivebordet så ofte. Det at jeg til stadighet stanger mot en litteraturliste på nettet i det arbeidet jeg gjør om dagen, vil jeg mene først og fremst har sammenheng med at det jeg holder på med er så sært — en slags psykologisk thriller om interiørdesign. Til vanlig journalistisk arbeid holder webben som regel utmerket. Og når man virkelig trenger å fordype seg i noe, er det fabelaktig å ha tilgang til noe slikt som amazon.com — verdens største bokhandel, som faktisk leverer når de sier de skal. Jeg kjenner faktisk folk som handler mye over nettet. Blant annet har jeg en kompis som bestiller videofilmer og DVD-filmer, opptil ni-ti titler i måneden. Disse lar seg ikke få tak i andre steder enn over nett. En annen fyr jeg kjenner kjøpte nettopp et nytt hus etter å ha funnet en boligannonse på nettet. En av de voksende næringene i disse dager er arbeidsformidling over nett. Dette foregår også i Norge, selv om staten stadig sitter med monopol på arbeidsformidling, noe som i det lange løp aldri kan være annet enn en ulykke. Til tross for ganske dystre spådommer begynner netthandel å bli en temmelig omfattende business. Bankene er redde for å tape markedsandeler, så de har åpnet seg mer og mer for elektroniske betalingsløsninger. Spesielt sikkert er det fortsatt ikke. En undersøkelse VISA gjorde 15 europeiske land høsten 1998 fortalte at 50 prosent av alle reklamasjoner de fikk på kortbruk dreide seg om Internett-handel. Samtidig sto Internett-handelen for bare én prosent av all kortbruk. Det er altså femti ganger vanligere med klager ved kjøp på Internett enn ute i den fysiske verden. Bankene er forsiktige med å oppgi tapstall, men mye tyder på at veldig mange av klagene handler om folk som roter seg bort i pornosider, oppgir kredittkortnummeret sitt og blir skrudd. Dessuten skjer det et ganske omfattende misbruk basert på at uærlige personer rapper kvitteringer folk kaster fra seg, og bruker kredittkortinformasjonen til å handle over nettet. Det er grunn til å tro at dette går til. EU er i ferd med å innføre to ukers angrefrist på Internett-kjøp av alle varer, noe som vi i Norge trolig vil måtte følge opp takket være EØS. Norge ligger ganske godt an i den teknologiske utviklingen i verden. Analysefirmaet IDC publiserte nettopp sin årlige ranking over hvilke land som leder i å investere i informasjonsteknologi. USA er på topp, fulgt av Sverige, Finland, Singapore, Norge og Danmark. Men da jeg personlig begynte å skrive begeistrede artikler om Internett for fem års tid siden, var det de politiske sidene ved nettbruken som nesten opptok meg mest. Er Internett i ferd med å føre til en demokratisering, og en demokratisering på global basis, slik jeg da mente det var grunn til å tro? Dette er spørsmål som har havnet en smule i bakleksa fordi de kommersielle bruksområdene har blitt så enormt fokusert. Det skjer. Bare snakk med Amnesty International. Nesten hele deres virksomhet er i dag web- og epostbasert. All informasjon om samvittighetsfanger, som det er så håpløst å få de tradisjonelle mediene til å følge opp, blir lagt ut på nettet, og kan også leses i landene der overgrepene skjer. Rapporteringen til Amnesty foregår nå i stor grad elektronisk. Representanter for Amnesty som jeg har snakket med, sier at fordi at rapporteringen og spredningen av informasjonen nå skjer så raskt, klarer organisasjonen bedre enn tidligere å komme på banen med sine krav og reprimander øyeblikkelig, slik at fanger unngår tortur. Tortur av fanger skjer nesten alltid i løpet av de første 24 timene etter arrestasjon, så her teller hvert minutt. I Norge, hvor vi ikke torturerer fanger — mener vi ihvertfall selv; Amnesty International har også Norge i søkelyset, fordi vi er verdensmestre i å bruke varetekt koblet med isolasjon — begynner man så smått å diskutere elektronisk demokrati. Ved kommunevalget i år stupte valgdeltakelsen til rundt 55 prosent. De mest selvopptatte av politikerne mener at dette må møtes med nye former for jippo rundt lokalvalg — direktevalg på ordfører og så videre. Mer realistiske stemmer hevder at man må åpne for elektronisk valgdeltakelse. Det tyngste argumentet for dette er at det i så stor grad er unge mennesker som er hjemmesittere. Når nettilgang er skikkelig demokratisert i Norge, vil man få et verktøy som kan vise seg å innebære en politisk revolusjon. Det vil bli mulig å avgjøre fler og fler spørsmål ved direkte folkeavstemning, spesielt i spørsmål av lokal karakter. Så godt som omkostningsfritt. Jeg tror demokratiet er inne i en slik fase nå, hvor stadig flere mennesker opplever det politiske liv som et rent mediesirkus, lukket for omverdenen, at tiden er moden. Det å kunne bruke sin stemme utenom det faste sirkuset annethvert år, og dermed drive fortløpende kontroll av og korrektiv til det politikerne faktisk sier og gjør, kan være nøyaktig den vitamininnsprøytningen demokratiet i Norge trenger. Folk vil selvsagt bekymre seg for elektronisk valgfusk, men med en effektiv valgdeltakelse på 55 prosent vil jeg tro dette er en relativt beskjeden trussel, for eksempel sammenliknet med risikoen ved å oppgi kredittkortnummer på Nettet. Det er overhodet ingen problemer forbundet med for eksempel å knytte en PIN-kode til personnummeret. En liten digresjon — under første fase av valgkampen, da det ble lagd en stor sak av at enkelte av de store kjøpesentrene nektet politikere å opptre, satt jeg i baksetet en pakistansk drosjesjåfør og hørte på radio. Stortingspresidenten var på banen og mente at kjøpesenter-eierne utgjorde en «trussel mot demokratiet». «Hva mener du?» spurte pakistaneren og lente seg tilbake mot meg. «Jeg vil si det er en triumf for demokratiet at de ikke skal få komme med drittpratet sitt uimotsagt,» svarte jeg. Han var helt enig. Tro meg, det er ikke mye morsomt å være pakistaner når det er valg i Norge. Jeg vet ikke hvor mange av dere som følger med i det som etter min mening er den mest interessante politiske diskusjonen i øyeblikket, nemlig den om Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. De punktene som ble debattert på TV i går, dreide seg blant annet om en oppmykning av håndhevelsen av norsk injurielovgivning, om å sløyfe paragrafene om blasfemi og majestetsfornærmelse — som likevel er sovende paragrafer — og om å åpne for større romslighet når det gjelder andre former for upopulære ytringer. Herunder for eksempel rasistiske ytringer, reklame som oppfattes som kvinne- eller kjønnsdiskriminerende, samt pornografi. Det siste punktet støtter seg til Seksuallovutvalgets innstilling, som går ut på at det som er tillatte seksuelle handlinger mellom voksne mennesker, også må være tillatt å fremstille i film og bilder. Endelig vil Ytringsfrihetskommisjonen avskaffe all statlig forhåndssensur av film, som er det eneste feltet der man i Norge i dag driver forhåndssensur. Francis Sejersted, som er kommisjonens formann, hevder at når det i Grunnloven står at trykkefrihet skal finne sted, må dette også omfatte mangfoldiggjøring i medier som ikke var påtenkt på Eidsvoldsmennenes tid. Selvsagt fører alt dette til ramaskrik. Sejersted og kommisjonen sier at man må stole på at offentligheten greier å styre seg selv, at barn blir beskyttet mot uønsket eksponering og at den offentlige debatten likevel vil tilbakevise det som et stort flertall vil mene er usant, uanstendig og krenkende. I Norge er dette veldig radikale og nye tanker. Vi er fryktelig raske til å fordømme andre land for brudd på prinsippene om ytringsfrihet, for eksempel i spørsmålet om Salman Rushdies Sataniske Vers, men samtidig greier vi å få en Jack Erik Kjuus dømt i Høyesterett for ytringer som riktignok er smakløse, men som likevel er ytringer, og derfor burde stå under Grunnlovens beskyttelse. Vår filmsensur er så godt som unik i den såkalte frie verden, og har ført til at en lang rekke av verdens vesentligste filmskapere har lagt Norge for hat. Det Ytringsfrihetskommisjonen bare antyder, men som står temmelig tydelig for oss som følger utviklingen, er at på en rekke av disse områdene har staten allerede mistet sine kontrollmuligheter. Tydeligst er dette i spørsmålet om pornografi. Det som i Norge er forbudt pornografi, altså det man gjemmer bak den svarte sladden på Canal Pluss og TV1000, er til de grader tilgjengelig over nettet. Og når båndbredde blir lettere tilgjengelig, kommer pornofilmene til å strømme fritt, uansett hva Stortinget måtte mene om saken. Man er i det minste nødt til å ha en lovgivning som er i harmoni med den nabolandene har, som innebærer at så lenge det som vises ikke åpenbart er kriminelle handlinger — for eksempel overgrep mot barn — kan man i ytringsfrihetens navn ikke hindre det. Norske kvinneaktivister har det med å mene at all porno per definisjon er overgrep mot kvinner, men der er jeg redd man er nødt til å benytte arbeidsmiljøloven, ikke sensurmidler. Massemedienes rolle har også blitt mye mer komplisert etter at de digitale mediene kom på banen. Pressen har sin «vær varsom»-plakat, som man aldri blir helt enige om de tar særlig hensyn til eller ikke. Nå er det i prinsippet fritt fram for en mengde aktører som ikke eier noen «vær varsom»-plakat. På godt og vondt. For eksempel sprakk Monica Lewinsky-saken på Internett. Det er veldig sannsynlig at dersom norske journalister for eksempel visste at Kjell Magne Bondevik var far til ungen til Marit Arnstad — og ikke le; jeg har hørt dette hevdet over halvlitere på Tostrupkjelleren — ville de ha holdt tett om det. Det er ikke nødvendigvis i demokratiets interesse at slike ting feies under teppet. Man kan finne hauger av eksempler på at norsk presse, som beskyldes for å være så sensasjonssugen og nådeløs, ofte lar nåde gå for rett fordi de i bunn og grunn er veldig avhengige av å bevare et godt forhold til politikere og makthavere. Jeg spår at vi vil få en mye tøffere offentlighet enn vi har i dag, ikke minst fordi ytringen og informasjonen er i ferd med å bli demokratisert. Det er bullshit å mene at dette er en illusjon. Man kan hevde at min private webside umulig kan konkurrere med VG og Dagbladet, men bare vent til den dagen det begynner å stå ting der som er styggere og saftigere enn det Akersgata kan by på. Det er derfor Ytringsfrihetskommisjonen ønsker å myke opp praksis når det gjelder injurier i Norge. Det er for å beskytte ytringer som nettopp ikke er framsatt med et stort medieapparat og et batteri advokater i ryggen. Nå skal man bare være strafferettslig ansvarlig, hvis jeg forstår det riktig, dersom man oppviser «grov uaktsomhet» og dessuten ikke kan sies å ha handlet i «god hensikt». Det er typisk at advokat Per Danielsen, som har tjent seg søkkrik på å beskytte folk mot de fæle mediene, viser seg å være sterkt i opposisjon til kommisjonens innstilling. Norsk injuriepraksis er nemlig ikke så lite av en skandale, fordi den faktisk beskytter ressurssterke offentlige personer mot å måtte konfrontere sannheten. Dette går begge veier. Istedet for å skjelle og smelle mot Dagbladet, slik han gjorde i forrige uke, burde Hallvard Flatland ha brukt sin grunnlovsbestemte rett til å publisere, og offentliggjort hele sin versjon av den berømmelige Hamre-saken på web. Punkt for punkt. Saken hadde utvilsomt blitt lest av veldig mange, og ingen kunne kuttet ham av plasshensyn. I TV-debatten i går ble det sagt veldig mye om den lille mann og hans maktesløshet mot de mektige mediene — dette er i ferd med å endre seg. Delvis fordi det åpner seg nye kanaler, delvis fordi den digitale virkeligheten trolig fører til at mediene blir mindre mektige, i betydningen når færre mennesker samtidig. Det er bedre å bli stemplet som rasshøl på TVNorge enn på NRK1, rett og slett fordi det er færre som ser det. Vår trang til å stemple folk som rasshøl vil neppe avta, men medieutviklingen peker i den retning at færre får det med seg samtidig. I tillegg blir det lettere å finne en kanal der man kan ta igjen. Ytringsfrihetskommisjonens siste, og kanskje viktigste punkt, som ikke ble berørt i TV-debatten, handler om en kraftig innskjerpelse av offentlighetsprinsippet. Det er i dag altfor enkelt å unndra saker offentlighet, noe som er en av de styggeste etterlevninger av etterkrigstidas hysj- og formyndersamfunn. Det er ikke vanskelig å se hva en sterk vektlegging av offentlighetsprinsippet i samkjøring med obligatorisk elektronisk publisering vil komme til å føre til: et åpnere og mer gjennomsiktig samfunn. Det er i hvert fall i demokratiets interesse, om ikke så mye av dette andre skulle falle umiddelbart i smak. Jeg håper med dette å ha gjort to ting — reddet det norske demokratiet, samt å få sagt fra en smule om på hvilke punkter jeg mener dataindustrien må skjerpe seg og tenke om igjen. Det hersker en smule tvil om hvem som først sa det — mange mener at det var Clemenceau, den franske statsministeren under første verdenskrig — men det har blitt en stående vending at krig er en altfor alvorlig ting til å overlates generalene. Avslutningsvis i dag, vil jeg gjerne ha sagt at informasjonsteknologi er en altfor alvorlig ting til å overlates IT-industrien.