Folkestyre i informasjonsbyråenes tid 17. mai-tale, Studentersamfundet i Trondheim 2004 «Nordmennene hadde det med å pisse på sin egen parlamentsbygning. Denne skikken hadde lite med den visstnok økende «politikerforakten» å gjøre. Den vitnet istedet om tre ting: Stortingets beliggenhet midt i den såkalte lysløypa mellom barer og nattklubber, årelang ignorering av behovet for offentlige toaletter i Oslo, samt en drikkekultur som man klokelig lenge hadde søkt å bekjempe med avgifter, lukningsvedtekter og forbud. Man drakk øl fordi det var øl man hadde råd til, og fordi det mettet; de færreste i landet man stadig maste om var «verdens rikeste» hadde økonomi til både å spise og å drikke på byen. Begrepet «flytende føde» var en stående vending i språket. Gjerne fem-seks liter av den på en kveld, for herrenes vedkommende. Så hver fredag og lørdag natt var de på ferde, glade velgere med smekken åpen, slampen i høyre hånd og mobiltelefonen i venstre, mens de ivrig kommuniserte: «Hæ-hæ-hæ, du aner ikke hvor jeg pisser nå!» Det var som det sto skrevet «herrer» på selve bygningen, mens det sto «damer» på buskaset nedenfor, på Eidsvolds plass.» Dette var et lite utdrag fra Trynefaktoren, min egen roman fra i fjor. Rent praktisk har det relevans for 17. mai, ettersom denne dagen blant mye annet har blitt fristil-urineringens festdag. Men jeg er egentlig mest opptatt av det symbolske i pissingen. Trynefaktoren er ofte beskrevet som en satirisk roman. Dels til forfatterens frustrasjon, må det innrømmes. Det man oppnår med å stemple et verk som «satire» er egentlig å si at forfatteren, denne Eggen, ikke mener det som står der, at han overdriver og setter på spissen, gjerne i den hensikt å få oss til å tenke gjennom hvor visse utviklingstrekk i samfunnet kan komme til å føre oss. Jeg opplever ikke boka som satirisk. Jeg mener verden er slik som boka beskriver den, muligens med visse overdrivelser, men dette at nordmenn urinerer på Stortinget er i hvert fall ikke noe jeg har diktet opp. Jeg har sett det selv. Så kan man spørre seg: hvorfor i all verden gjør vi det? Burde man ikke snarere være stolt av våre demokratiske institusjoner, som vi har samlet oss i dag for å feire, og akte og ære dem også i handling, også med promille? Kan det være slik at at vi mistror de demokratiske institusjonene, og at dette er i ferd med å nå et slags klimaks akkurat i dag, 190 år etter at Grunnloven ble undertegnet? Eller er det å trekke det symbolske jeg var ute etter altfor langt? Det er litt pompøst å stå og si at demokratiet er i krise. Jeg tror ikke jeg skal være fullt så dramatisk. Det som må være tillatt å si, er at vi opplever et demokrati i en form for forvitring. Det handler ikke om én ødeleggende sykdom, men om mange små symptomer på at noe er galt, symptomer som kan gjøre ganske store skader dersom de blir gående ubehandlet, år etter år. For det første: demokratiet angår færre og færre mennesker. På den ene siden har vi det faktum at rekrutteringen til de politiske partiene aldri har vært så dårlig, eller ikke har vært så dårlig siden 1920-tallet. Dette forklares med at mange mennesker opplever at partipolitikken ikke interesserer dem. Problemet med dette er at ingen har foreslått at vi skal skifte ut det parlamentariske systemet med noe annet. Det som i hvert fall er sikkert, er at det ikke kommer til å bli de politiske partiene som foreslår det. For å ha talerett i demokratiske institusjoner, må man være politisk organisert. Det er en form for «Catch 22», dette her. Det forteller oss at systemet slik det fungerer i dag kan holde det gående lenge etter at partiene ikke lenger kan sies å ha folkets tillit. Dersom vi ikke allerede har kommet dit, uten at det overhodet er mulig å merke på den politiske debatten. Den lave valgdeltakelsen henger selvsagt nøye sammen med dette. Det er viktig å være klar over at lav valgdeltakelse ikke er noe særnorsk fenomen. Det gjentar seg over hele den vestlige verden, og det vi kaller verdens ledende demokrati er også blitt verdens minst representative demokrati. Da George W. Bush vant presidentvalget i 2001 på teknisk knock-out i Florida, var det 51 prosent som stemte — ikke på Bush, men i det hele tatt. Samme år stemte 59 prosent av britiske velgere under parlamentsvalget da Labour og Tony Blair ble gjenvalgt, det laveste oppmøtet siden første verdenskrig. Dette er en utvikling som truer med å frata parlamentarikerne deres legitimitet — og igjen, vi kan ikke regne med at debatten vil begynne fra den kanten. 51 prosent av 51 prosent er fortsatt et flertall. Formelt sett er fortsatt alt i orden. Kan vi også godta at det regjeres med for eksempel 51 prosent av 25 prosent? Av 10 prosent? Det fins en skummel historisk parallell. Det var nemlig slik at de nasjonalistiske bevegelsene i 1920- og 30-åra, for eksempel det tyske nazi-partiet og Nasjonal Samling i Norge, nettopp så på seg selv som en protest mot og et alternativ til parlamentarismen, som man mente var lamslått av kjekling og kompromisser. Man snakket om det «parlamentariske kaos», og det var i Tyskland mange nok som hadde sett seg lei på dette til at kaos og demokrati ble avskaffet, for en periode. Da denne perioden var over, ble det i hele Vest-Europa en økt oppslutning om og interesse for demokratiet. Nå er vi nede i en bølgedal igjen. Vi skal være klar over at to begreper som er helt sentrale for denne diskusjonen overhodet ikke står i Grunnloven. Det ene er parlamentarisme, som ikke ble innført i Norge før i 1884, og det andre er ideen om «velferdsstaten». Velferdsstaten er nok en litt eldre idé enn skrytet fra Arbeiderpartiet skal ha det til, men den har spilt en helt sentral rolle i Norge i etterkrigstida, en tid som har vært preget av Arbeiderpartiet og deres politikk. Nå bygges velferdsstaten ned, ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden. Det betyr for det ene at forskjellene på rike og fattige øker. Det er ikke lenger noe politisk mål å sørge for sosial utjevning, eller for å si det mer brutalt: Det er i hvert fall ikke synlig i praktisk politikk. For det andre fører det til at politikernes spillerom blir begrenset. Politisk spillerom må defineres som evnen til å utrette noe som vanlige mennesker føler at de ser konkrete resultater av. Den danske forfatteren Carsten Jensen har skrevet et essay om det han kaller demokratiets fiender. Han tar utgangspunkt i det amerikaneren Robert Kaplan kaller «tiggerdemokratier». Kaplan har funnet disse blant de tidligere sovjetstatene i Kaukasus. Med et «tiggerdemokrati» forstås et land som riktignok har frie valg, men hvor staten mangler ressurser og dermed spillerom. Så sier Carsten Jensen: «Hva skjer hvis politikerne velges på demokratisk vis, og det statsapparatet som skal føre deres hensikter ut i livet, ikke finnes? Hvilken mening har demokratiet da?» Og videre: «Hva skjer hvis et allerede etablert statsapparat begynner å avvikle seg selv, enten fordi det gir etter for privatiseringens fristelser, eller fordi det har gitt opp overfor en global utvikling som synes å være ute av kontroll? Er markedsøkonomi i seg selv så demokratisk at vi kan unnvære de demokratiske institusjonene? Kan supermarkedet og generalforsamlingene erstatte parlamentet?» Så langt Carsten Jensen. Dette er spørsmål som er uhyre relevante også for oss i Norge, fordi vi lever under den samme lønnsomhets- og effektiviseringsfilosofien som fører til at velferdsgoder bygges ned over hele den rike verden. Den norske staten er rik, men oppfører seg som om den var blakk. Jeg skal gi et lite eksempel: Det siste året har det gått en debatt om de offentlige bibliotekene i Groruddalen i Oslo, der jeg vokste opp. Man har foreslått å legge ned en rekke bibliotekfilialer under henvisning til at de er dårlig besøkt og ikke «lønner seg». Det har vel egentlig aldri vært tanken at et bibliotek skal lønne seg, men det som er en absurditet i det ene kulturklimaet blir fort realistisk tale i et annet. Vi vil åpenbart at velferdsstaten skal lønne seg, og det på det mest kortsiktige vis. Det har vært påpekt at disse bibliotekene faktisk har lønt seg, fordi Groruddalen har fått den høyeste forfattertettheten i hele Norge, men det er visst en gammeldags måte å tenke på. Det vi er vant til å tenke på som offentlige goder i i ferd med å bli færre og færre. I øyeblikket foregår det faktisk en diskusjon om hvorvidt Oslos drikkevannforsyning skal privatiseres. Det har meldt seg en interessent, det internasjonale konsernet Vivendum. Når den moderne lønnsomhetstenkningen slår rot i stadig flere områder av det som en gang tilhørte den offentlige velferden, ser vi at vi fortsatt kan gå og stemme på hvem vi vil, men adgangen til bøker, til helse, til vann, til et sted å bo og så videre blir regulert av hva vi tjener. Slik det var før ideen om velferdsstaten. Hva skal vi med politikerne da? Og et kanskje enda mer akutt spørsmål: Hva skal politikerne med oss? Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at de trenger noen til å stemme på seg, men så da? Det interessante og ganske uhyggelige spørsmålet jeg gjerne vil reise er følgende: i et demokrati som forvitrer, hvem er det da som er politikernes oppdragsgivere? Er det oss, folket, eller er det noen helt andre? Det fins en del svar på dette spørsmålet som får det til å gå kaldt nedover ryggen. Det er få land i den vestlige verden som ikke har opplevd store politiske korrupsjonsskandaler de siste åra. Hvis vi godtar at kapital er det samme som makt, må vi også se på tallenes tale. 25 prosent av all kapital i verden er nå samlet hos ca 300 multinasjonale selskaper. Det er bare 21 land i verden som har større brutto nasjonalprodukt enn omsetningen hos de seks største transnasjonale selskapene. Disse er utenfor politisk kontroll. Er politikerne også utenfor storselskapenes kontroll? Jeg er redd for at svaret på dette er nei. Det har vært for mange politiske avgjørelser de siste åra som har gått i storselskapenes og kapitalens favør til at det er mulig å overse forbindelsene. Hvis vi igjen går til USA, ser vi at de storselskapene som nyter godt av Bush-regjeringens forskjellige disposisjoner, i høy grad er de samme som har støttet valgkampen som førte denne regjeringen til makta. Et innlysende eksempel er Haliburton, som visepresident Dick Cheney ledet i fem år, før han mottok en sluttpakke på 188 millioner kroner. Haliburton tjener stort på krigen i Irak, og har også fått noen av de feteste kontraktene på gjenoppbyggingen av Irak, som til syvende og sist skal betales med irakiske oljeinntekter. Underveis har Haliburton fått sine inntekter direkte fra de amerikanske skattebetalerne, blant annet gjennom å ta overpriser for drivstoffleveranser til invasjonsstyrkene i Irak. Som demokratenes presidentkandidat John Kerry nylig har sagt: «Dette er første gang i historien at man har latt et industriselskap okkupere en nasjon.» Sett i lys av dette er det ironisk at krigen i Irak, slik vi får den fremstilt gjennom våre offisielle kanaler, handler om innføring av demokrati i et land som har levd i mangel på slikt. Jeg får ikke dette regnestykket til å gå opp: Vi har på den ene siden et demokrati som forvitrer, som i stor grad er kompromittert av et tett samarbeid med næringsliv og markedskrefter, og som folket selv stiller seg stadig mer likegyldige til. På den annen side er det så maktpåliggende å eksportere dette demokratiet at man bruker milliarder av amerikanske skattekroner, godtar at mer enn én soldat i døgnet kommer hjem i likkiste, og prøver å bortforklare den typen overgrep som har vært dokumentert i fleng de siste dagene? Er det flere som har tungt for å få dette til å gå opp? Det virker på meg som om begrepet «demokrati» har fått et nytt innhold. Det betyr fritt spillerom, ikke for politikerne, men for de kreftene som eier og styrer politikerne. Ingen forestiller seg at det irakiske folket skal bygge opp en velferdsstat etter nordeuropeisk modell, selv om de utmerket kunne hatt råd. Isteden blir det Haliburton og liknende selskaper — kanskje også norske, siden vi har opptrådt forholdsvis lojalt, i motsetning til for eksempel Frankrike — som rykker inn, og som skal bygge et moderne samfunn basert på lønnsomhet, lave offentlige utgifter og liten offentlig styring, billig arbeidskraft og fritt spillerom for kapitalen. Man snakker om at politikerne har fått et image-problem. Hvis det står slik til i verden som jeg har beskrevet, synes jeg ikke det er det spor merkelig at de har et imageproblem. Og i stigende grad benytter politikerne seg av de samme teknikkene som næringslivet for å bedre sitt image. Vi har gått inn i de profesjonelle merkevarebyggernes æra i politikken, i spinndoktorenes epoke. Kommunikasjonen er overlatt til profesjonelle. Jeg skal sitere fra Carsten Jensen igjen: Bill Clintons slagord ved valget i 1992 var «Muligheter, ansvarlighet, fellesskap», og den kommende presidenten lovet — sitat — «å jobbe hardt og holde seg til reglene». Fem år senere lød Tony Blairs slagord «Muligheter, ansvarlighet, fellesskap» og den kommende statsministeren lovet «å jobbe hardt og holde seg til reglene». Tre år senere kjørte valgkampbussene til George W. Bush rundt i Texas påmalt ordene «Muligheter, ansvarlighet». Det tredje ordet, «fellesskap», var borte og ikke erstattet av et nytt, kanskje fordi, som det ironisk ble bemerket, «Muligheter, ansvarlighet, olje» ikke lyder like bra. Hvis disse slagordene er påfallende like, er det fordi det er de samme valgkampstrategene som har utformet dem. De driver sin virksomhet internasjonalt, og står til disposisjon for den som har et valg å vinne og har råd til å betale for tjenestene. Slagordene blir mer og mer like, og er med på å utviske forskjellen på produktene velgerne har å velge mellom. For noen år siden, da det var valgkamp i Norge, sto det to bannere side om side på Youngstorget i Oslo. På Arbeiderpartiets banner sto det «Helse og eldre først», og på Fremskrittspartiets banner på samme bygning «Eldre og helse først». Eller var det omvendt? Det kan vi ikke huske, og jeg tror heller ikke det er meningen at vi skal huske det. Det er i hvert fall sikkert at de reelle ideologiske forskjellene på Arbeiderpartiet og FrP kom ganske dårlig til uttrykk på Youngstorget denne høsten. Det blir mer som å velge mellom Pepsi og Coca-Cola. Budskapene er like, og det å vinne valget er i stadig større grad et spørsmål om hvem som får gjentatt sitt likelydende budskap flest ganger og til flest tilhørere. De som husker valget i 2001, vil også huske at den som erklærte seg som valgets vinner, Høyre-leder Jan Petersen, gikk rundt i to måneder og messet «skatt og skole, skatt og skole» til det ble en form for hjernevask av det. Jeg vil at dere skal tenke over følgende paradoks: Utdanningsnivået i Norge har aldri vært høyere enn det er i dag. Samtidig har den politiske dialogen aldri vært mer infantil, eller i like stor grad handlet om grove forenklinger. Hvem er det det er noe galt med — er det oss, eller er det den strategiske tenkningen i de politiske partiene? Min roman, som jeg siterte litt fra innledningsvis, handler mye om hva som skjer når politikk blir showbusiness, når politikerne ser på seg selv som underholdningsartister og på oss, velgerne, som en form for billettkjøpere. Jeg bruker blant annet dette bildet: «Spørsmålet om «velgernes tillit» var i ferd med å få karakter av missekonkurranse; ingen hadde full «tillit» i parlamentarisk forstand, det var bare enkelte som tok seg lekrere ut enn andre.» Jeg vil legge til at profesjonelle underholdningsartister faktisk jobber om repertoaret sitt fra den ene sesongen til den neste. Er det mye forlangt å komme opp med noen nye sketsjer hver gang det er stortingsvalg? Jeg skal fortelle når jeg fikk den første ideen til denne boka: Det var da jeg så et veldig utskjelt underholdningsprogram på TV på 1990-tallet, da daværende Høyre-leder Anders Sjaastad spant inn til førsteplass i et trehjulssykkel-race. Synet av politikeren i dress og slips på den knøttlille trehjulssykkelen fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Jeg tenkte: Gud, er det slik det skal bli fra nå av? Det taler forøvrig til hans fordel at Arbeiderpartiets Reiulf Steen lot Sjaastad vinne på walk-over fordi han syntes ideen om trehjulssykkelløpet var for dum. Men Sjaastad spant i mål som om ingenting var skjedd, og hvor er egentlig Reiulf Steen i dag? Det er relevant å snakke om missekonkurranser. Hvem tar seg mest lekkert ut? Eller: hvem maser høyest? Det styrker ikke folks avtagende tro på demokratiet at vi i dag i Norge sitter med en regjering som ikke speiler Stortingets sammensetning, og hvor landets øverste embete bekles av en mann som har grått seg til jobben, hele to ganger. Det hjelper ikke at vi får høre at alt går veldig bra, og at renta er så og så lav og så videre. Vi har ikke stemt på disse menneskene, og det er dermed en fornærmelse mot vår medbestemmelsesrett at de sitter ved makten. Hvis de da har noen makt. Politikken er i klemma. Det snakkes stadig oftere om at velgerne ikke lenger er lojale, at de skifter side og at de like gjerne stemmer på sak som de stemmer på parti. Man kan like gjerne påpeke at velgerne stemmer på person snarere enn på parti. De politiske partiene oppfører seg i hvert fall som om det var tilfellet, som om sak og ansikt var én og samme ting. Så kan man spørre seg: Klemt mellom sak og person, hvor mye plass er det så igjen til partiet og deres saker? Ikke stor. Og dermed har parlamentarismen enda et problem, i tillegg til dette vi alt har snakket om. Jeg har en snikende følelse av at dersom ikke noe skjer, er det snart vår tur til å sitte og lytte til slagord av typen «Muligheter, ansvarlighet, fellesskap», utformet av et internasjonalt PR-byrå, samtidig som privatiseringen aksellererer og en stadig større del av våre skattepenger og oljepenger havner i lommene på transnasjonale selskaper og deres politiske støttespillere. For Norge er også en oljenasjon, og våre penger er minst like gode som irakernes. Det er ikke engang sikkert at de trenger å bombe oss først, ettersom den offentlige fattigdommen både her i Trondheim og i min hjemby Oslo er blitt av en slik art at landet ser ut som det trenger gjenoppbygging uansett. Hvis vi ser historisk på det: verken begrepene «parlamentarisme» eller «velferdsstat» var på blokka da Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Det eneste vi fikk, var en forsikring om folkestyre, som er det samme som demokrati. Dette forteller oss at demokratiet ikke er noe som er gitt oss én gang for alle, i én bestemt utforming, men en prosess, noe som formes av deres og mitt felles arbeid og engasjement. Dette er ikke et arbeid som vi et øyeblikk kan betrakte som avsluttet. Det har vært sagt at ettersom den moderne verden ikke har interesse av oss annet enn som forbrukere, så er det nettopp som forbrukere vi skal styre den. Det betyr at man lar det gå politikk i sine valg av varer og tjenester, at man lar lommeboka protestere mot umoral og urettferdighet. Det kan bare være halve svaret, siden en slik form for aksjonisme favoriserer en kjøpesterk elite som kan treffe sine valg uten økonomisk risiko. Så vi kommer tilbake til demokratiet, denne gamle, rustne og ganske skranglete maskinen. Problemet med demokrati, innså både Hitler og Stalin, og innser veldig mange av makthaverne i dag, er at nesten alle andre tenkelige styringsformer er mer effektive. Demokrati bråker, og det tar uendelig lang tid. Det er en form for grus i maskineriet. Men saken er at vi sannsynligvis ikke er tjent med at maskineriet er så jævla velsmurt. Spesielt ikke når vi tenker over hva smøringen består av. I et altfor velsmurt samfunn fattes avgjørelsene etter vekstkurver og krav om smidighet for kapitalinteressene, og det blir avgjørelser som fører til større ulikheter og mindre makt til den enkelte, altså mindre folkestyre. Jeg vil tillate meg å relansere et umoderne ord: staten. I den situasjonen vi befinner oss i nå, er det viktig at staten ikke tømmes for makt, men at den tvertimot får nye og større fullmakter, også internasjonalt. Vi trenger en ny erkjennelse av at staten er oss. Det er det som er folkestyre. Vi opplever en tillitskrise i øyeblikket. Noreena Hertz sier det på denne måten: «Folket vil ikke ta staten tilbake før staten tar folket tilbake.» Dette er utfordringen, og den er ikke liten. Til å begynne med: prøv å stemme. Prøv å finne noen det går an å stemme på. Og hvis det ikke går: bli en det går an å stemme på. Så altså: Arbeidet for reelt demokrati i Norge ble ikke avsluttet 17. mai 1814. Arbeidet for reelt demokrati i Norge og verden forøvrig begynner i morgen tidlig. OK, siden det er 18. mai i morgen, skal jeg gi dere helt til lunsj. Da er det på tide å begynne å slåss. Ha en hyggelig fest så lenge.