Den Norske Ark Nå har VG begynt å telle ned til tusenårsskiftet, og da er det ikke fritt for at vi andre begynner å spekulere litt rundt dette med tallmagi og verdens undergang og slikt. Nå er det også seks måneder siden Torbjørn Jagland introduserte liknelsen om Det norske hus, og det er bare noen få dager siden jeg klarte å legge to og to sammen. Til syvende og sist må det ha vært det gammeltestamentlige oppsynet til byggmester Rugaas som satte meg på sporet. For dette er hva jeg tror vil skje: Om atten måneder går Snekker-Bendik på Stortingets talerstol og sier: “Ærede president. Kjære forsamling. Det bidde ikke et hus. Det bidde en ark.” Altså, i oktober i fjor må det ha vært, at Jagland lå og plasket i lavendelbadet, full av bekymring for hva framtida kom til å bringe, da det kom et stort lys, og han fikk høre en dyp og myndig stemme som sa: “Torbjørn, bygg en ark.” “Er det deg, Haakon?” spurte Jagland, for han trodde det kunne være Haakon Lie. “Nei din tosk, det er Gud”, sa Gud. “Bygg en ark.” “En ark?” spurte Jagland. “Hvorfor det?” “Du skal bygge en ark som har plass til deg og dine, med enerom til hver og en, og så skal du ta med dyr, to av hvert slag, og gjøre deg klar til den store flod som jeg vil sende over verden.” “Men Herre,” sa Jagland. “Mine rådgivere har ikke sagt noe som helst om noen flod.” Så ga Gud seg til å lekse opp Torbjørn en smule om PCB og CO2-utslipp og drivhuseffekt og kløften mellom de rike og fattige i verden og alle voldsfilmene fra Hollywood og at det aldri kom til å bli fred i Midt-Østen uansett om de sendte Terje Rød-Larsen opp og ned dit som en jo-jo. Det går på dunken, og det smarteste er å stikke av, sa Gud, og jeg har valgt deg og ditt folk fordi dere er de eneste som har råd. “Men Herre,” sa Jagland. “Jeg har aldri bygd noen ark. Jeg vet ikke hvordan man gjør. Og jeg tviler på at vi får det gjennom i Stortinget.” “Ikke tvil på din Gud, Torbjørn. Jeg skal sende deg en profet,” sa Gud. Og det gjorde han, selv om Jagland nok en gang tvilte på sin Gud og satte Terje Rød-Larsen på jobben først. Og ettersom det er lenge mellom hver gang Gud taler direkte til statsministre i dette landet, fant Jagland at sannheten måtte tåkelegges, og dermed oppfant han liknelsen om Det norske hus. Så engasjerte han Jens Stoltenberg til å dikte opp noe økonomisk hokus-pokus for å forklare folk at alle milliardene som er øremerket arken ikke kan brukes til eldreomsorg. Snekker-Bendik sjøl ser stadig like hemmelighetsfull ut, og med god grunn. Men snart kommer sannheten fram, for ute i Nordsjøen vokser arken, og verftsarbeidere på Vestlandet har forlengst begynt å stusse over at de tingene de sender fra seg ikke likner på boreplattformer i det hele tatt. Den norske ark blir ikke noen puslete farkost. Det skal være enerom til alle, og i tillegg store fellesarealer, som for eksempel opera både i for og akter. Ettersom det blir nokså store avstander ombord, skal arken utstyres med en førsteklasses fiberoptisk informasjons-infrastruktur, levert av Telenor Nye Muligheter. “IT skal være kjølen i Den norske ark,” som arkitekten pleier å si det. Ingen trenger å frykte at det norske folk skal behøve å legge til havs uten at også det kulturelle er ivaretatt. Den norske ark vil bli det i særklasse største utsmykningsoppdraget for norske billedkunstnere, i regi av Norsk Kulturråd. Norske musikkartister og filmfolk som er i ferd med å slå gjennom i utlandet vil bli hjemkalt i god tid. Arken skal få solide fasiliteter for avvikling av såvel større vintersport-arrangementer som for den nasjonale finalen i EuroSong. På øverste dekk er det planlagt et større kurs- og konferansesenter, samt et røykerom. Så hvem skal få rom på arken? I øyeblikket synes det klart at sikre norskkunnskaper vil være et krav. I tvilstilfeller vil inntakskomiteen se seg nødt til å be søkere om å avlegge en enkel norskprøve, som å resitere fjerde vers av “Ja, vi elsker”. Det ventes sterk motstand fra sauebøndene mot at både bjørn og ulv skal kvoteres inn på arken, men når Gud først har sagt “to av hvert slag”, pleier han å mene det. Dersom arbeidene ikke blir forsinket, venter man at arken skal legge ut den 17. mai 1999. Det sirkulerer ellers sparsomt med profetier om hvor denne seilasen går og hvor lang tid den vil ta. Her kan vi bare støtte oss til klassikerne, som foreskriver alt mellom førti døgn og førti år. Uansett er prognosen god for at vår statsminister skulle kunne overleve reisen, og som den første stige i land i den nye verden Gud lar stige opp av havet etter katastrofen. Hvis han gjør det, da. I motsatt tilfelle har vi jo arken.