Den norske ark II SŒ feil kan man altsŒ ta. Jeg tror det mŒ ha v¾rt den aller f¿rste eller andre gangen jeg satt her og snakket i P2 at jeg fortalte lytterne om Den norske ark. Da hadde jeg hatt en slags visjon av denne arken, et fart¿y som skulle samle opp alle rettroende og f¿re dem i trygghet fra verdens elendighet. Men alle som har hatt profetiske visjoner av noenlunde styrke vil v¾re enige nŒr jeg pŒstŒr at disse ofte er en smule sl¿rete, litt blasse og uskarpe. Ta for eksempel Nostradamus, som forutsŒ det meste, men r¿rte sammen navn og land og Œrstall slik at profetiene hans n¾r sagt er ubrukelige som rettesnor i praktisk politikk. Noe sŒnt var det som skjedde. Jeg sŒ for meg arken som en naturlig videref¿ring av idŽen om Det norske hus, jeg sŒ ledelsen i Arbeiderpartiet som arkens arkitekter og lederskap, jeg sŒ med andre ord for meg arken som et prosjekt i offentlig regi. Og senere kom 36.9 og hele den elendigheten, og vi fikk en regjering som tok avstand fra ideen om Œ skulle bygge verken hus eller ark, men istedet gikk inn for at vi skulle angre vŒre synder og pr¿ve Œ opprette Guds rike her og nŒ. SŒ forestill dere min overraskelse da det her for et par uker siden kom fram at arken skal bygges likevel, og ikke nok med det Ñ det er allerede mulig Œ tinge plass. Og som seg h¿r og b¿r pŒ 1990-tallet er prosjektet slett ikke offentlig, men tilh¿rer det private initiativ. Jeg snakker selvf¿lgelig om milliard¾r-skipet The World Ñ hva skulle en ark hete, om ikke The World? Ñ som i regi av Kloster-rederiet blir utstyrt for Œ ta med seg et snaut tusentall av de mest rettroende i ¿konomisk eksil. Jeg vet ikke all verden om hvordan det er Œ v¾re milliard¾r, men sŒpass med Onkel Skrue-historier har jeg lest at jeg skj¿nner at det er lite milliard¾rer liker sŒ dŒrlig som andre milliard¾rer. SŒ nŒr disse har funnet at de kan holde ut Œ ha kahytt vegg i vegg med hverandre pŒ et trangt, om enn luksuri¿st skip, kan vi andre v¾re temmelig sikre pŒ at det er prek¾re omstendigheter. Det mŒ minst v¾re dommedag. Men hvilken katastrofe er det milliard¾rene flykter fra? Jeg synes tiltaket er sŒ drastisk at verken finansminister Gudmund Restads tafatte trusler om at enkelte snart mŒ regne med Œ yte mer til felleskapet, eller den generelle uroen folk f¿ler overfor tusenŒrsskiftet, holder helt som forklaring. Og riktignok har El Nino v¾rt uvanlig slem denne vinteren, men statsmeteorologene vŒre har sŒ langt ikke dristet seg til Œ spŒ noen syndflod. Det man derimot kan se omrisset av er det motsatte. Ikke en syndflod, men en dydflod. Vi stŒr i fare for Œ drukne i en tidevannsb¿lge av prektighet. Endetidstegnene er tydelige for de som ¿nsker Œ lese dem. Her sitter verdidomstoler til h¿yre og venstre og skal trekke opp linjene for akseptabel atferd i Œra som kommer. Kvinnene blir jagd tilbake til kj¿kkenbenken, og sl¿ret er rett rundt hj¿rnet. Mens politikerne snakker om etikk og moral sŒ det skinner av dem, blir den russiske skj¿ge jagd fra finnmarksbygdene med eder, jubel og stokkeslag. Det meldes om rekordsesong i de karismatiske menighetene. Vi er i ferd med Œ gli inn i den slags kulturklima som har det med Œ ende med j¿deforf¿lgelser og heksebrenning. Og nŒ finner man tiden moden til Œ gŒ til frontalangrep mot det som for mange er selve livb¿yen, Norges eneste kulturelle forbindelse med omverdenen, nemlig taxfree-posen. Er det rart folk ¿nsker Œ stikke av? Jeg skal vedde pŒ at ombord pŒ The World vil taxfree-butikkene v¾re Œpne 24 timer i d¿gnet. SŒ det er klart man kjenner et stikk av misunnelse nŒr man tenker pŒ de som skal gŒ ombord pŒ The World og overlate oss andre til den m¿rkeste middelalder. Det jeg tr¿ster meg med, er at det antakelig ikke blir noe hyggelig. Milliard¾rene vŒre, som har rŒd og anledning til Œ leve i synd og fart og moro d¿gnet rundt, har som regel ikke lyst til det. De har magesŒr og h¿yt blodtrykk og vil heller ha et glass gulrotsaft. Faktisk har humoristen Ben Elton skrevet en roman om hvordan verdens aller rikeste bygger en flŒte med stjernefarkoster for Œ slippe unna de truende milj¿¿deleggelsene. Det ender med at livene deres blir sŒ miserable, spesielt fordi de ikke tŒler trynet pŒ hverandre, at de heller spaserer rett ut i vakuum uten romdrakt enn Œ mŒtte holde ut enda en dag i et trangt romskip med den forhatte Rikerud og skrytet hans. Jeg ser ikke bort fra at noe tilsvarende kan komme til Œ skje ombord pŒ The World. Plutselig viser det seg at den eller den milliard¾ren er savnet, og ingen vet hvorfor. Han m¿tte bare ikke opp til tennistimen sin. Og haiene raper forn¿yd. Det er ogsŒ noe uimotstŒelig poetisk over ideen om at landets aller rikeste skal gŒ ombord i et skip og aldri bli sett igjen av noe levende menneske. Det vekker minner om sagnfiguren Vandervecken, Den flyvende hollender, mannen som har forbannet Gud i uv¾ret rundt Kapp det gode hŒp og som derfor er d¿mt til Œ seile hvilel¿s rundt pŒ de syv hav. Man ser for seg bestefedre som forteller sine barnebarn om milliard¾r-skipet, legenden om Einar Nagell-Erichsen og Petter Sundt, som var sŒ gjerrige at de ble d¿mt til Œ seile rundt pŒ havet til evig tid. Og bestefaren vil forsikre at nŒr det er stjerneklart og fullmŒne, dersom man er i n¾rheten av F¾rder fyr, kan man v¾re sŒ heldig Œ fŒ et glimt av sp¿kelsesskipet. |