Brev til mor Kjære mamma, I dag har jeg vært et helt år i Norge. Det var vanskelig til å begynne med, men nå er jeg glad for at jeg bestemte meg for å dra. Det er spennende å få sjansen til å studere en fremmed kultur, og selv om jeg ikke har fått så mange venner blant de innfødte ennå, har jeg lært veldig mye. Nå skal jeg fortelle litt. I Norge er det to årstider. Det er den hvite vinteren og den grønne vinteren. Den grønne vinteren er verst, for da fyrer de ikke i husene sine. I den hvite vinteren er det tre store religiøse høytider; det er jul, nyttår og ski-VM. Både jul og nyttår feirer man til minne om da Jesus ble født, mens ski-VM feires til minne om dengang Oddvar Brå brakk staven. Oddvar Brå er en sagnfigur som ifølge legenden skal ha vært født med ski på beina. Av og til hevder nordmennene at de ALLE blir født med ski på beina, noe som forklarer hvorfor norske kvinner venter så lenge de kan med å få barn. Jul feirer man hjemme, noe som virker fornuftig når det er så kaldt, men de to andre høytidene foregår ute i snøen. Når den hvite vinteren slutter har de en fest som heter påske, og den går ut på å finne et sted der det er dårlig vær, reise dit og bli borte i uværet, slik at andre skal lete etter deg. På TV er det intervjuer med de som har vunnet, altså de som har greid å gjemme seg best. Denne leken foregår også på ski. De er veldig glade i naturen sin, selv om været er så ille. Når en nordmann skal ta livet av seg — og det er det mange som gjør — sitter han ikke hjemme og tar en boks sovepiller, eller henger seg fra en krok i taket. Han går ut i naturen og dør der. Av været. Maten er akkurat som hjemme, pizza og pasta og hamburgere. På festdager spiser nordmennene helst råtten mat, men det er heldigvis ikke så ofte. Drikkevanene er ganske rare. I Norge drikker man alkohol for å holde varmen, ikke for å kjøle seg ned, og selv om nordmennene ikke drikker så ofte, drikker de mye om gangen. I helgene drikker folk til de ramler overende, og før de ramler kan de være ganske uberegnelige og farlige å være i nærheten av, særlig hvis man er utlending. Jeg har vært og sett et teaterstykke om norske alkoholvaner, som heter «Jeppe på Bjerget». Det var veldig morsomt, men litt trist også. Jeg har lært ganske mye norsk nå. Mange sier ihvertfall at jeg er flink, og så legger de alvorlig til at det er veldig viktig at jeg lærer å snakke ordentlig norsk. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, for de fleste jeg treffer kan godt engelsk, selv om uttalen deres er litt rar. Det er ikke noe problem å gjøre seg forstått. Men det er viktig å kunne norsk for å bli skikkelig integrert, sier de da. Når jeg forteller at det ikke er så viktig for meg å bli integrert, ettersom jeg bare skal studere her i noen år og har tenkt meg hjem etterpå, blir de sure. Hvis jeg ikke vil være som dem, tror de det er fordi jeg ikke er glad i dem. Nordmenn er veldig følsomme og nærtakende. Men jeg tror det må være veldig strenge straffer dersom man ikke viser at man er glad i kongen og landet sitt. Nordmennene har med seg flagget sitt overalt, ikke bare på fotballkamper. Når det er jul, fester de det på juletreet, og når de feirer fødselsdag eller bryllup, skal flagget være med. Når unge nordmenn drar på sin første utenlandstur, syr de fast flagget på ryggsekken sin, slik at alle skal se at de har mye penger og er lette å lure. En dag i året, tidlig i den grønne vinteren, er flagget absolutt overalt. Da tar nordmennnene på seg folkedrakter, og tidlig på dagen har de en stor militærparade med bare barn, som marsjerer opp hovedgata mens de vinker med flagg. Det er ganske fint å se på, men det er egentlig lurest å holde seg hjemme. For denne festen utarter voldsomt. Først spiser de små barna så mye pølser og iskrem at de kaster opp. Så kommer de litt større barna, som har drukket så mye alkohol for å holde varmen at de kaster opp. Så kommer de voksne, som blir sure og gretne av at det er oppkast overalt, så de leter etter noen å være sinte på. Og gjett hvem det er? Jeg spurte noen om det var fordi vi ikke hadde norsk flagg med oss, men de sa at det bare hadde gjort ting verre. Det er lite som irriterer nordmennene mer enn å se utlendinger med norsk flagg på 17. mai, sa de. Og dette er litt pussig, for ellers i året er de veldig opptatt av at vi utlendinger skal føle oss hjemme. Når vi treffer fremmede mennesker hjemme, slik jeg husker det, er det vanlig å stille tre spørsmål. For det første: «Hva heter du?», for det andre: «Hvor kommer du fra?» og for det tredje: «Er du gift, og har du barn?». I Norge stiller man bare to spørsmål. Her er man ikke interessert i hva folk heter, så man hopper over det første spørsmålet og går rett på «Hvor kommer du fra?». Og det andre spørsmålet er alltid: «Hvordan trives du i Norge?». Når man har svart positivt på dette spørsmålet, er de fornøyde. Det er enkelte som er interessert i familien din også, men når jeg forteller at jeg er enebarn, tror de at jeg lyver. Du spør om jeg har truffet noen søt og hyggelig jente, og til det kan jeg si at jeg har truffet mange, men ingen helt spesiell. Det er lett å komme i snakk med de norske jentene, men det er nesten umulig å bli kjent med dem. Når jeg spør en av dem om hun vil være med på kino, forteller hun at hun respekterer kulturen min. Egentlig mener hun hudfargen, siden hun ikke vet noe om hvor jeg kommer fra, men jeg bare later som ingenting. Så flott, sier jeg og spør en gang til om hun har lyst til å gå på kino. Da sier hun at hun som norsk kvinne er oppdratt til å ta selvstendige avgjørelser. Fint, så slipper du å be faren din om lov, sier jeg. Da sier hun at jeg kanskje har feiltolket signalene hennes, og at jeg først må lære å respektere henne som individ, og dessuten skal hun treffe en venninne den kvelden. Så jeg går oftest ut alene. Jeg gleder meg veldig til pappa og du skal komme og besøke meg i Oslo. Det var hyggelig at det bare tok åtte måneder å få visum; dette sier folk er veldig bra. Husk å ta med alle de varmeste klærne dere har. Maten og vannet er stort sett helt i orden, men alle får influensa de første ukene de er her, uansett hvor forsiktige de er. Og glem for all del ikke å ta på rent undertøy. Nordmennene pleier nemlig å stanse alle som kommer for å besøke slektninger i Norge, for å se om de har gjemt narkotika i rumpa. Kyss og klem fra din sønn.