Europas s¿ppel Det er et s¿rgelig skue Œ se det britiske imperiet gŒ i oppl¿sning. I forrige uke hadde jeg orkesterbillett til denne forestillingen, da Hong Kong ble gjenforent med Kina og den siste kolonien med noen som helst ¿konomisk og historisk betydning ugjenkallelig gikk tapt. Man burde ha lov til Œ forvente at britene skulle ta dette med verdighet, sportsmanship, stiv overleppe og alt det der. Det gjorde de ikke. Allerede f¿r seremoniene forrige mandag fikk vi vite at Storbritannia ville boikotte seremonien da Hong Kongs nye kinesiske ledelse ble innsatt. Det samme gjorde USA, men dem er det ingen som holder mistenkt for Œ ha noen oppdragelse. Men gjennom Œ offisielt gi blanke faen i hvordan den tidligere perlen i det britiske imperiet skulle styres videre, viste britene en arroganse og mangel pŒ folkeskikk som sjokkerte meg. Det samme gjorde Prince Charles. I sin tale i ¿sregnet om kvelden 30. juni Ñ da den velkoreograferte kulturmanifestasjonen symbolsk nok ble omdannet til en slags wet T-shirt contest Ñ var han to eller tre ganger framme og hevet pekefingeren. ÒThe World is watching,Ó gjentok Prince Charles, og med dette mente han at han slett ikke stolte pŒ at kineserne ville holde sine l¿fter nŒr det gjaldt Œ bevare Hong Kongs styresett og levemŒte. En gentleman ville ha sagt at det for ham var utenkelig at de ¾rede kinesiske myndigheter ville bryte noen avtale, og pŒ den mŒten gjort det uhyre vanskelig for kineserne Œ gŒ tilbake pŒ sitt ord. I stedet valgte Prince Charles Œ forn¾rme dem. Det er da heller ingen gentleman som antakelig skal overta tronen i England. Han klarte ikke Œ behandle kona si ordentlig en gang. Og det er slett ingen nasjon av gentlemen han vil bli satt til Œ lede. I virkeligheten er engelskmennene Europas s¿ppel. PŒ en generasjon har de gŒtt fra Œ v¾re verdensherrer til Œ bli hooligans. Ta en hvilken som helst internasjonal flyplass i verden. Finn baren, og der ser du det samme synet Ñ en gruppe pŒ seks eller sju unge britiske menn langt nede i sin sjette eller sjuende halvliter. De holder baren i et terrorgrep, pisker kelnerne rundt og overd¿ver all annen samtale. Vi som skj¿nner engelsk fŒr h¿re hvor fulle de var kvelden f¿r, og vi mŒ utholde Œ fŒ ford¿yelsen deres beskrevet i minste og ekleste detalj. Kvinnelig serveringspersonell mŒ finne seg i Œ bli bef¿lt og overskylt med slibrige tilrop. De s¿ler og skriker og raper og promper, oppf¿rer seg som om verden er deres personlige klosettskŒl. Verden skal ikke lenger styres av britene, den skal knulles. Nordmenn i utlandet er heller ikke noe udelt vakkert syn, men vi er tross alt for keitete og sjenerte til Œ oppf¿re oss like dŒrlig som britene. I vikingetida het det, ogsŒ i England, Òspar oss fra nordmennenes vredeÓ. Spar oss for britenes glede, mener nŒ jeg. Undertegnede er vokst opp med en voldsom beundring for Storbritannia, for kulturen deres, for humoren deres, for musikken deres, for stilen deres og bilene deres, ja, igrunn for det meste unntatt maten. Jeg tror ikke alt dette var et synsbedrag. Det er Storbritannia som har degenerert, det er ikke jeg som ser ting tydeligere. PŒ sekstitallet ga de oss The Beatles, i dag fors¿pler de lydmilj¿et med Spice Girls. Da jeg var ung hadde man verdens beste journalister i Fleet Street. I dag har man verdens ekleste tabloidpresse og utskudd som rŒnemagasinet Loaded, som selger overalt og handler om hvor storartet det er Œ rape ¿l og klype halve verden i rompa. I Norge sitter sŒkalte trendsettere og babler om at dette Loaded er tonangivende for det nye mannsidealet. Jeg foreslŒr importforbud. Den britiske litteraturen, som en gang ga oss humoristiske perler som Wodehouse-b¿kene og sprŒkgenier som Anthony Burgess, eksisterer nesten ikke lenger. De beste forfatterne i dagens England er innvandrere, som Salman Rushdie, Hanif Kureshi og Ishio Katsuguro, eller hva han nŒ heter. Det britene har av egenprodusert litteratur er i det store og hele spekulerende, simpel og pornografisk. For Œ dekke over forfallet produserer man en flodb¿lge av nostalgiske filmer med Emma Thompson i hovedrollen, kjedelige og blodl¿se ¿velser i en dannelse som ikke lenger eksisterer annet enn pŒ kino. Kun nŒr britene t¿r Œ konfrontere forfallet skaper de noe av varig verdi: en film som ÒTrainspottingÓ er et ekte og viktig historisk dokument. Det er ti Œr siden jeg bes¿kte London nŒ, og jeg tror det blir minst like lenge til neste gang. London likner mer og mer pŒ Calcutta, en by der tiggerne kanter gatene og den nye medieadelen trŒkker pŒ dem nŒr de er pŒ vei til puben eller club«en for Œ drikke seg dritings til lunsj. Man opprettholder et slags skj¾r av Œ v¾re kulturby, der noe gnŒl forfattet av Andrew Lloyd Webber gŒr pŒ femte Œret til glede for pakketuristene, men i virkeligheten har London blitt en ren medieby, der det viktigste som produseres er den ukentlige grafsingen i Windsor-familiens sexliv. Ironisk nok har faktisk restaurantene blitt bedre, men det har de ogsŒ innvandrerne Œ takke for. PŒ en mŒte er det rettferdig Œ ta koloniene fra dem, for de har ikke lenger noe verdifullt Œ tilf¿re dem. Det var godt Œ se Prince Charles pakke det arrogante nesegrevet sitt og forlate Hong Kong i h¿ljregnet mandag kveld. Folk jublet da de dro. Personlig ble jeg sittende og tenke pŒ Knut Hamsun, som i dette, som sŒ mye annet, var langt forut for sin tid. |