Førsteklasses Det heter seg fra gammelt av at man ikke skal sparke den som ligger. Men utfra sommerens historier om blind vold i tidligere sørlandsidyller, kan man slutte at denne ærverdige krigerkodeksen er passé. Det er da slagsmålet egentlig begynner. Tillat meg derfor å snakke litt om NSB. “Tog!” pleier jeg å svare når noen spør hva jeg synes er den mest behagelige måten å reise på. Å slå seg ned med ei god bok, la det storslåtte landskapet seile panoramisk forbi, ha muligheten til å strekke beina og innta et skikkelig måltid i spisevognen... det høres attraktivt ut, ikke sant? Det høres ut som om du ikke tar tog særlig ofte, vil de fleste innvende, og det er sant. Men i sommer, i den mest tropiske perioden i begynnelsen av august, tok jeg toget ned til Kristiansand og opp igjen. Egentlig var det bare såvidt jeg kom med. Det var nemlig fullt. “Er ikke det bare å hekte på ei vogn til?” spurte jeg, ettersom jeg trodde det var noe av vitsen med tog. Men det var ikke praksis. Jeg er i ferd med å spørre når det neste toget til Kristiansand går, når damen i skranken, kanskje etter å ha foretatt en slags visuell inspeksjon, spør, litt konspiratorisk faktisk, om jeg kan være interessert i en førsteklasse-billett. Der er det nemlig god plass. “Selvfølgelig!” svarer jeg, og lurer på hvorfor hun ikke spurte om det med en gang. Det er nå slik jeg ønsker å bli oppfattet som passasjer. Ikke minst har det med saken å gjøre at jeg bare noen dager tidligere har reist på første klasse med tog gjennom Sveits og Italia, og bare har gode minner fra dette. Det koster 130 kroner ekstra, én vei. Jeg finner plass på den moderne InterCity-Expressen til Kristiansand og Stavanger, og blir straks slått av at her er en komfort jeg ikke visste eksisterte hos NSB. Det er digre liggeseter med god avstand imellom, det er gratis kaffe og dagens aviser, det er til og med et støpsel der jeg kan plugge inn laptop´en, slik at jeg kan sitte og skrive, for eksempel om hvor fint det er å ta første klasse med NSB. Nå er det riktignok ettermiddag, så avisene har jeg allerede lest, og NSBs kaffe vil mange påstå er et diskutabelt frynsegode, lunken og sur som den er. Men fint er det lell. Når konduktøren kommer får jeg vite at jeg sitter i feil kupé. Dette er ikke første klasse, men en form for “business class”. Det må være det norske forskjellssamfunnet som jeg har lest så mye om. Men jeg tenker at nuvel, jeg har førsteklassebillett, så det må være mulig å oppgradere for en rimelig penge. Det koster 100 kroner ekstra hvis jeg vil ha liggesete og elektrisk strøm, selv om laptop´en min umulig kan trekke elektrisitet for mer enn tre kroner og femti øre. Jeg ber om å bli vist til den egentlige første klasse. Der er det heller ikke verst, finner jeg ut, og lite folk er det dessuten. Mellom første klasse og jetset-klassen, som jeg nå har forlatt, er det ei dør som er låst og bare kan åpnes med kort. Der inne ligger mitt Vogue Entertaining, matutgaven, som jeg bare har rukket å bla i, men det får jeg ikke tak i nå. Når konduktøren dukker opp igjen og får låst meg inn, er bladet borte, sikkert tatt av en fornøyd jetset-passasjer som trodde dette også var “på huset”. Nåvel. Jeg har ingenting igjen å lese, bortsett fra boka i veska, og tre kopper NSB-kaffe er nok. Jeg begynner å fantasere om en sigarett. Når man tar førsteklasse på NSB er man av helsemessige årsaker plassert i motsatt ende av røykekupéen. Ikke så førsteklasses at det gjør noe. Når NSB skal drive helsepolitikk, går de ut fra et ideellt antall røykere, som er rundt én prosent av befolkningen. Derfor er røykekupéen livsfarlig. Her får man heller ikke solgt alle setene, og resultatet er at fem hundre passasjerer går inn og setter seg der, røyker og går så snart sigaretten er avsluttet. Så kommer neste. Jeg har da gått gjennom hele toget, så jeg røyker hele to sigaretter, men i praksis er det åtteogtyve. Men det som plager meg mest, er at jeg nå har sett hele toget, og alle vognene er like. Med andre ord: jeg har betalt 130 kroner for kaffe og aviser. Og avisene hadde jeg lest. Nå er dette for bagateller å regne sammenliknet med min retur fra Kristiansand neste søndag. Der er det også bare førsteklasse-billetter igjen, og klok av skade lar jeg være å lese dagens aviser før jeg drar. Dette er et eldre tog, hvor forskjellen på første og annen klasse er mer markert, med større seter og mer plass til beina i min avdeling. Denne gangen er kupéen full av vernepliktige, som skråler og har seg og dessuten har lagt beslag på alle avisene. Sola har stått og stekt på jernbanevogna hele dagen. Det er så varmt der inne at NSB-kaffen blir for den rene forfriskning å regne. Det er også den eneste forfriskningen som bys; når trillevogna omsider dukker opp er den utsolgt for iskrem og Farris, og kan tilby lunken cola. Jeg kjøper VG og betaler ti kroner. Panorama-utsikten er en smule redusert av at vinduene på første klasse ikke har vært vasket siden mai. Det er så varmt at selv VG blir vanskelig å begripe, og det ene vinduet som kunne ha hjulpet, er kontrollert av gjennomtrekk-psykopaten. Jeg har forståelse for at NSB i disse nedgangstider ikke kan ta seg råd til å installere air conditioning i gamle vogner eller utstyre dem med ei gammeldags takvifte, men ser seg nødt til å legge på prisen isteden. Det er bare en litt fattig trøst. Toalettet er det eneste rommet med luft, og der blir jeg stående mesteparten av turen og røyke, som en slags sivil ulydighet. Jeg vil benytte anledningen til å be den seks år gamle jenta som hadde drukket så mye brus, og mora hennes, så mye om unnskyldning.