Flukten fra landsbygda

 

NŒr det er sŒkalt gode tider, slik som nŒ, slipper folk alt de har i hendene for Œ komme inn til Oslo og pr¿ve lykken. Flukten fra landsbygda er en enorm bekymring for den sittende regjering, som mener at det mŒ v¾re et overordnet mŒl for norsk politikk at folk blir boende der de er f¿dt. Den forrige regjeringen tok ikke dette sŒ n¿ye. Spesielt da Kjell Opseth var samferdselsminister i Norge ble det Œpnet nye broer og tunneler annenhver dag. Fluktruter, tenker jeg vi kaller dem.

            Den nŒv¾rende regjeringen sier at de Œpner broer og tunneler for at folk skal bli der de er f¿dt. Det er Œ ta s¿rgelig feil av menneskenaturen. Cubas diktator Fidel Castro kjenner menneskenaturen, sŒ han har beslaglagt alle private bŒter slik at folk skal bli der de er f¿dt. Likevel stikker folk avgŒrde, pŒ hjemmelagde flŒter eller balanserende pŒ bildekk, og mange av dem drukner eller blir spist av hai. Ved n¾rmere ettertanke er det kanskje fint med disse broene og tunnelene, slik at vi unngŒr den typen tragedier i norske fjorder. NŒ er det kanskje ikke sŒ mye hai i norske fjorder, men folk kan bli stukket av fjesing og hva vet jeg. Bare fordi de vil til Oslo og pr¿ve lykken.

            NŒ er det vel grunn til Œ opplyse om at slett ikke alle finner lykken i Oslo. Mange blir bare gŒende og subbe og bomme penger til ¿l. Nesten alle som bommer penger til ¿l i Oslo snakker dialekt. F¿r skulle de bare ha penger til kaffe, sŒ man kan tydelig spore en forverring i de mest belastede innflyttermilj¿ene.

            Det hadde v¾rt pŒ sin plass at bygdeungdom ogsŒ fikk kjennskap til medaljens bakside f¿r de river opp r¿ttene sine og halser til hovedstaden. Et par dokumentarprogrammer i NRK Fjernsynet om innflyttere det har gŒtt riktig ille med hadde v¾rt kj¾rkomne.

            I mediene fŒr man bare h¿re solskinnshistoriene. Men sannheten er at for hver Are Kalv¿ er det ni misforstŒttinger som er ravende fulle pŒ Kunstnernes Hus og sier: Ò®«kke du han derre Eggen, da? NŒ skal jeg fortelle deg hva som er galt med det du skriver.Ó For hver Arne Hjeltnes er det ni stykker som ikke fŒr markert sin lokale identitet pŒ annen mŒte enn at de gŒr pŒ trikken i rushtida med ryggsekk og er til plage for andre.

            Kjenner de egentlig elendigheten i Oslo? Vet de at det er barnefamilier som mŒ trenge seg sammen pŒ 120 kvadratmeter? Vet de at det fins familier uten parabolantenne og med bare Žn bil? Vet de hvor vanskelig det er Œ fŒ bord pŒ TheaterkafŽen i helgene? Nei, det ante meg.

            Vi er mange som gjerne sammenlikner de innflytterne vi fikk for tjue Œr siden med de som kommer i dag. Dengang var det ikke sŒ ille. Vi fikk alle homsene og de peneste jentene, en hŒndfull litteraturstudenter, noen kunstnere og postbud. NŒ synes jeg det kommer alt mulig rart. Det begynner Œ bli som i New York City, at det knapt er en journalist som snakker en dialekt du skj¿nner. Det er tydelig at det begynner Œ bli tomt i Distrikts-Norge.

            Det hender vi Oslo-folk sitter og tenker: Begynner det ikke Œ bli j¾vla mange av dem? Kanskje vi har arbeid til alle nŒ, men hva skjer om et par Œr, nŒr konjunkturene snur? Og hva med boligsituasjonen? Oslo har pŒ forhŒnd de h¿yeste prisene og den laveste boligstandarden i hele Norge, og situasjonen blir ikke bedre av at tusener pŒ tusener av bygdeungdom kommer og betaler hva det skal v¾re for et krypinn for vinteren. Det kan ende med at de begynner Œ bo i ghettoer i de verste str¿kene pŒ Oslos ¿stkant, der ikke engang innvandrere orker Œ bo lenger, og dermed vil det bli vanskelig for dem Œ bli integrert og l¾re Œ snakke skikkelig bokmŒl. De vil bli en ny underklasse.

            Sp¿rsmŒlet er om Oslo har rŒd til Œ ta i mot all denne bygdeungdommen, om infrastrukturen vŒr tŒler det. De ser kanskje ikke slik ut i dag, men etterhvert blir de gamle og skr¿pelige og trenger sykehussenger og pleihjemsplasser. Har vi Oslo-folk kapasitet til Œ ta oss av vŒre eldre? Barn fŒr de ogsŒ i hopetall. Ved enkelte skoler i Oslo er det Œtti prosent barn av innflyttere.

            Dersom ikke denne utviklingen havner under kontroll, kan det skape store problemer for framtidas generasjoner. Derfor foreslŒr jeg nŒ at vi skal ha innflyttingsstopp til Oslo noen Œr. Selvf¿lgelig vil vi innvilge opphold pŒ humanit¾rt grunnlag, dersom innflytterne kan dokumentere at de for eksempel tilh¿rer religi¿se minoriteter som er forfulgt pŒ stedet de kommer fra. Men noen familiegjenforeninger skal vi ikke ha noe av. Vi vet hvor mange fettere og kusiner de har der ute i Sunnfjord.

            Det mŒ nŒ snart bli tillatt Œ diskutere om man ikke istedet kunne hjelpe disse menneskene der de kommer fra. Og nŒ mener jeg ikke broer og tunneler, som har vist seg Œ v¾re fryktelig feilslŒtte tiltak. Nei, jeg snakker om at de mŒ fŒ trendy kafŽer og acid jazz-klubber og Vinmonpol og homsediskoteker og massasjeinstitutter og sosiologi mellomfag. De mŒ fŒ lyskryss og bagels og ecstasy og sushi og noen kvartaler urban elendighet som de kan sitte og v¾re melankolske i. Dette mŒ Distriktenes Utbyggingsfond kunne ta seg av. Og jeg vil si at i dagens situasjon ville det v¾re katastrofalt Œ anlegge et operahus i Oslo Ñ vi vet at opera vil trekke bygdefolk til byen slik m¿ll trekkes mot lyset. De liker glitter og stas.

            Og det mŒ snart v¾re lov til Œ lufte disse synspunktene uten Œ bli beskyldt for Œ v¾re sjŒvinist. Mange av mine beste venner er innflyttere. SŒ lenge man unngŒr Œ lŒne dem penger gŒr det fint an Œ sameksistere.