Giftetanker Jeg hadde aldri regnet med at jeg kom til å bli ekspert på selskapstaler. Men i helga hørte jeg nitten av dem på en kveld. Det var bryllup, og når man feirer bryllup er det en av livets virkelig store begivenheter som markeres. Det skal være festlig. Det er liksom tanken bak. Det var et par venner som giftet seg, godt oppe i tredveåra med en voldsom familie- og vennekrets. Vi satt nærmere hundre til bords, herrene i smoking og damene i lange kjoler og skulle riktig hygge oss. Menyen så svært lovende ut. Det var da denne selskapelighetenes tyrann, toastmasteren, som i dette tilfellet var brudens bror, slo, ikke på glasset, men på en liten gonggong som var medbrakt for anledningen, og erklærte at vi raskt måtte komme igang med talene. Det var nemlig nitten på talerlisten, og hvis fler ønsket å tegne seg måtte de gjøre det straks. Jeg kikket straks lengselsfullt mot utgangen, men når du først er blitt invitert til bryllup og har sagt ja, er det for sent å trekke seg. Da er du festtalernes gissel. Jeg kjente både brud og brudgom. Ikke svært godt, men det skulle jeg snart komme til å gjøre. For her kom det fram, alt rusket fra nederste skuff. Brudgommens feilparkeringer, brudens sydenturer, navn på dukker og bamser, alle tenkelige og utenkelige idiosynkrasier. Brudens leie tendens til å komme for sent til avtaler ble tatt opp av minimum åtte talere, brudgommens ikke spesielt sportslige legning ble poengtert av et halvt dusin. Det ville ingen ende ta. Vi satt til bords i nærmere seks timer, og i løpet av denne tiden rakk jeg å konversere min borddame, som både var søt og hyggelig, i omtrent tyve minutter tilsammen. En medvirkende årsak til dette var at hun var en av dem som bare brøt sammen og forsvant. En sju, åtte stykker må det ha vært tilsammen. I garderoben traff jeg en bryllupsgjest som hadde et ryggproblem, og dette slo ut i full blomst i løpet av den lange seansen. Det var bare såvidt han kom seg hjem uten ambulansehjelp. Og talene bare fortsatte og fortsatte. Enkelte var svært godt forberedt, og sant å si var det slett ikke få av talene som var både velskrevet og festlige. Det var bare den samlede vekten av dem som knekket meg. Jeg ble pottesur. Jeg begynte å studere manusbunkene folk satt og fingret med både her og der ved bordet. Hvor mange ark var det? Hvor tettskrevet var de? Man tar seg i å sitte og tegne psykologiske profiler av de som gjenstår på listen. Er han eller hun et stringent eller utflytende menneske? Og ikke minst: er han eller hun fra Bergen? Minst en tredjedel av gjestene kom nemlig fra Bergen, som brudgommen, et sted hvor klokka åpenbart går langsommere enn i resten av verden. Å være i én bergensk festtalers makt er prøvelse nok. Når det blir sju-åtte av dem er det omtrent som å være passasjer under en flykapring. Ikke et ondt ord om middagen heller. Men det skal godt gjøres å nyte et måltid når det begynner å gå halvannen time mellom rettene. Man rekker å bli dyktig sulten, skal jeg si dere, og når en rett endelig materialiserer seg, kaster man den i seg som et vilt dyr, fordi du er livredd for at den fordømte gonggongen skal gå av igjen før du er ferdig. Du sitter der og nyter maten, og boing boing, så står han der, en bergenser uten manus! Herren trøste og bevare oss. Riktignok blir det servert vin for å mildne prøvelsen en smule, men vinen skaper bare enda et problem. Du må nemlig alltid ha en slurk igjen for å skåle etter sist avholdte tale, og derfor blir det aldri snakk om å nyte rusdrikken. Du blir snarere sittende og anslå hvor mange slurker det kan være i et rødvinsglass, og deretter rasjonerer du disse ut til deg selv omtrent som om du var iferd med å krysse Sahara med altfor lite vann. Du blir sittende og velikeholde en promille på rundt 0.3, som i virkeligheten er en bakrus. Jeg er villig til å sverge på at det i denne middagen gikk opptil en hel klokketime mellom hver gang noen kom og fylte på. De kunne nemlig ikke, for det skulle holdes taler. Etter de første fire, fem talene begynner du å bli en kritiker. Du irriterer deg over klossete språk og ikke minst unødig blomstrende språk, du påpeker slett dramaturgi og ynkelige sluttpoenger, du sitter igrunn og ønsker at du var romersk keiser, kunne vende tommelen ned og få angjeldende bergenser henrettet på flekken. Du frykter innholdet og omfanget. Egentlig mener jeg at brudens mor bør ha en soleklar rett til å skildre fødselsøyeblikket og månedene forut for det, og ta det videre derfra, men når andre talere begynner på “lita tulle med øyne blå”-stadiet, blir du stiv av skrekk. Du ønsker at brudeparet var nitten år gamle og ikke i midten av tredveåra. Og når brudens morfar, også han bergenser, velger å ta utgangspunkt i et årstall rundt 1690, skriker du etter nåde. Hver celle i kroppen protesterer. Du får lyst til å ta heroin. Og da har vi ennå ikke begynt på sangene. Nå var det gjester som påsto de hadde vært med på verre — en bordsetning som varte fra sju til to om natta med over tjuefem talere, hvorav halvparten var onkler og tanter fra Sverige som aldri hadde talt offentlig før. Dette var dessuten på en øy, slik at det var umulig å stikke av før med fellesbåten oppunder daggry. Men jeg har lært. Neste gang skal jeg tegne meg, og jeg skal begynne med The Big Bang. Oppunder midnatt skal jeg ha kommet til oppregningen av Adams slektsledd. Det er nemlig mye mer ålreit å lytte til sin egen stemme enn til andres.