Om giverglede Etter det store oppstusset rundt Ingeborg Sørensen og det famøse Valentiner-ballet, har jeg blitt sittende og tenke litt på det der med giverglede. Er man rik, er man automatisk gavmild, mente miss Ingeborg. Mon det? For det viste seg jo at kremen av det norske samfunn bidro med mindre enn en tusenlapp pr hode til veldedighet, når det kom til stykket. Personlig er jeg sjeleglad når jeg er på byen og slipper unna med en tusing. For omtrent et år siden kunne min kjære, en smule anklagende, opplyse at Kjell Inge Røkke hadde gitt kjæresten et diamanthalsbånd til 275.000. Et såpass håndfast bevis på min kjærlighet kunne hun også godt tenke seg. Så jeg regnet litt på saken, og kom fram til at når man tar bruttoinntekt og disponibel formue i betraktning, tilsvarte dette at jeg skulle skjenke henne et diamanthalsbånd til kroner 27.50. Vil du ha det med en gang, eller skal vi vente til du har fødselsdag? spurte jeg. Egentlig, sa jeg, beviser dette hvilken jævla gnier han der Røkke er. Hadde han virkelig satt pris på dama, ville han gitt henne Orkla Industrier. Men det var nok bare typisk norsk misunnelse som talte. Man snakker om å “sette pris på” noen eller noe. Denne gamle frasen, som muligens har sitt opphav hos Judas Iskariot, forteller oss at det allerede på 1970-tallet var vanlig å uttrykke kjærlighet og omtanke i kroner og øre. Alle har sin pris, heter det også. Derfor vil jeg be om at både enkeltpersoner og institusjoner som mottar gaver begynner å bli litt mer prisbevisste, slik at de ikke blir stående og bukke og skrape for knapper og glansbilder. Hva er jeg verdt? Og ikke minst: Hva har giveren råd til? Et godt grep hadde vært om det ble skikk og bruk å pakke inn julepresangen sammen med en kopi av siste års likningsattest, slik at mottakeren kunne få et hint om hva han eller hun er verdt, i hvert fall sammenliknet med skattbar inntekt. Jeg tror dette kunne ta kål på mye av den usikkerheten folk føler rundt dette med juletid og gaver. Men likningsattester forteller ikke hele sannheten. Dersom vi skal bevege oss helt ut i givergledens absolutte grenseland, nemlig til skatten, hvordan ville den nye norske overklassen reagert på å få et skattekrav tilsvarende mitt nyeste, som var på trehundre tusen? Dersom man igjen tar Kjell Inge Røkke som modell, snakker vi antakelig om nok penger til å legge hele Norge inn på enerom ved fylte nitten år. Det hadde vært noe, det. Når man skal måle hjertegodhet på en skala fra en til ti — og det synes jeg man skal begynne med — ville de fleste plassere den svenske forfatteren Astrid Lindgren et sted rundt ni komma tre. Men for noen år siden sa mammaen til Pippi og Emil også stopp. Da hadde nemlig den svenske staten liknet henne til 103 prosent skatt, slik at når hun hadde betalt inn alle de tjue millionene hun hadde tjent dette bestemte året, skyldte hun fortsatt sekshundre tusen kroner. Debatten om dette fikk navnet Pomperipossa-striden, etter ei gjerrig heks. 103 prosent er unektelig mye. Men i lovens forstand er det slik at dersom Astrid Lindgren for eksempel hadde prøvd å lure seg unna med bare 102 prosent, ville vi med rette kunnet fordømme henne som en snylter. Så hva hadde Astrid Lindgren gjort feil? Jo, hun hadde ikke trukket av så mye som et fargebånd til skrivemaskinen sin, muligens fordi hun ikke hadde skrevet stort det året og ikke hadde hatt bruk for å skifte fargebånd. Og en haug med økonomer og forståsegpåere sto fram og sa at Astrid Lindgren var dum. Nå er jeg sikker på at Astrid Lindgren ikke er dum, men at hun faktisk er villig til å bruke av det hun tjener for å holde liv i den svenske velferdsstaten, som blant annet tar sikte på å utdanne barn slik at de skal være i stand til å lese bøkene hennes i forholdsvis ung alder. Dette er kanskje sleipt, men det er også litt snilt. Men poenget, selve lærepengen, er at hvor mye man yter til fellesskapet på ingen måte har å gjøre med hvor snill man er, men med hvor dyktige advokater man har. Slik er systemet. Så er det rart at den nye norske overklassen har så dårlig savittighet at de faktisk må ut og ete og drikke litt og bli letta for i underkant av en tusing til beste for et aldershjem på Ammerud? Jeg hadde ihvertfall ikke kunnet leve med det. Derfor synes jeg det er lumpent å gjøre narr av Ingeborg Sørensen. Det er nemlig systemet som har gjort henne sånn. Alle religioner med respekt for seg sjøl har en klausul om at de troende skal gi tiende, altså en tidel av hva man tjener. Koranen oppgir en femtedel, tror jeg. I Vesten, der statsadministrasjonen har ballet på seg siden religionene ble stiftet, er tienden indeksjustert til et sted mellom tretten og femten prosent. Dette er hva det koster å drive et samfunn. Og så viser det seg at når vi studerer dette tallet, er det lite for deg og meg, men forferdelig mye for Kjell Inge Røkke. Akkurat som med diamanthalsbåndet.