Gull i vrangstrupen Jeg har oppdaget en ny og helt ukjent side ved min ondskap de siste dagene. Jeg har oppdaget at jeg fryder meg når det går dårlig for Norge i OL. Jeg sitter og ønsker at utøverne skal falle eller knekke staven eller bli tatt i doping eller bare rett og slett smøre seg bort. Om det dreier seg om regelrett ondskap eller bare barnsligheter må egentlig andre bedømme. Men jeg skjønte at det var opposisjonelle og samfunnsskadelige tanker her om helgen, da statsminister Bondevik som hastigst var innom Nagano og erklærte følgende til Aftenposten: “Det er viktig at Norge tar gull. Da får vi markert oss i mediene rundt omkring i verden.” Samtidig var statsministeren interessert i å diskutere idrettens normer, og det eventuelt betenkelige i å dynge en tjueåring ned i millioner i sponsorpenger, men jeg hørte ikke på det øret. Jeg hørte bare disse ordene: “Det er viktig at Norge tar gull. Da får vi markert oss i mediene rundt omkring i verden.” De bruste som en foss i ørene mine. Målet med et samfunns kulturelle virksomhet er altså å havne i mediene. Det er interessant. Jeg kunne innvende at da hadde det jo vært mye enklere å produsere hauger med giftgass og nekte FNs våpeninspektører å kontrollere fabrikkene. Mediemessig er jo Kjell Magne for smågutt å regne i forhold til Saddam. Eller vi kunne drepe hver eneste hval som var igjen på planeten, gjerne med giftgass hvis det går. Da hadde vi markert oss i mediene, det er sikkert og visst. Men det Bondevik helt sikkert mener er at vi bør markere oss positivt. Og at vi markerer oss positivt med noe som igrunn er svært uskyldig og dessuten lystbetont, og framfor alt risikofritt. Fullt så morsomt var det ikke da vi nylig markerte oss i mediene som et land med lyst og overskudd til å ta oss av de som har det vondt i verden. Det var pinlig og ubehagelig, og dessuten var det ikke sant. Dessverre var det hundrevis av serbere som falt for denne typisk medieskapte Norgesreklamen, og i helga som gikk måtte alle ut i kulda fordi en fyr ringte inn en bombetrussel til Tanum asylmottak. Nå ser det ut til at flere av serberne har tenkt å søke kirkeasyl, og som mange vet tar det årevis å røyke ut en serber fra kirkeasyl. Så det å markere seg positivt i mediene er ikke bare heldig. Det å markere seg positivt i mediene med å vinne idrettsøvelser er heller ikke helt uproblematisk. Inntil for noen år siden var det DDR som markerte seg mest positivt på denne måten, og såvidt jeg husker var det så positivt at det nesten var negativt. Der var kvinner med skjeggvekst som snakket i malmfylt baryton, og menn med så mye muskelmasse at de måtte sove hengende fra greiner, akkurat som flaggermus. Men jeg er helt sikker på at Honecker og vennene hans var opptatt av å markere DDR positivt i mediene, akkurat som Bondevik. De var opptatt av å markere en vinnerkultur, som det heter i Norge når man skal forsvare all denne idrettslysten. Riktignok er bilene våre laget av papp og en halv million mennesker spionerer på naboene sine for Stasi, men vinnerkultur har vi. Nå er det lenge siden jeg har hørt begrepet “vinnerkultur” i Norge, fordi en eller annen gledesdreper oppdaget at ordet var fascistisk eller kommunistisk eller noe slikt. Jeg vet faktisk ikke helt hva de kaller det nå, men noe må det være. Ideen er nemlig like levende. Men alt dette er bare rasjonaliseringer. Det forklarer ikke hvorfor jeg godt kan sette meg foran TVen og håpe at et menneske som aldri har gjort meg noe galt skal ramle på snørra. Da ender vi med ideen om å være i opposisjon. Et hvilket som helst samfunn, selv et vinnersamfunn som vårt, må ha en opposisjon. Og det er ikke min skyld at det mest opposisjonelle man kan foreta seg i Norge i dag er å være idrettshater. Jeg leste nylig et intervju med professor Trond Berg Eriksen, som forøvrig nylig har gitt ut en bok som inneholder mye verre ting om Norge og nordmenn enn jeg har til hensikt å si her. Blant annet sa han dette: “Det å danne en konsensus betyr å hale i hver sin ende av et tau. Midtpunktet vil bevege seg litt til høyre og litt til venstre. Men de som holder helt ytterst i dette tauet, står nødvendigvis svært langt fra hverandre.” Og så sa han det nesten aller viktigste: “Å tenke er å tenke annerledes.” Svært ofte opplever jeg at den norske offentligheten stort sett består av mennesker som står og haler og drar i midten av tauet. Det er få som tenker annerledes, eller som tenker i det hele tatt, hvis man tar Trond Berg Eriksen for god fisk. Ettersom jeg verken er professor eller noe særlig til tenker, har jeg funnet ut at det må være min oppgave å føle annerledes. Og det lykkes helt eventyrlig. Jeg har ikke lyst til å være borger av en nasjon som vinner noe som helst. Jeg har ikke lyst til å tilhøre verdens rikeste, flinkeste, hyggeligste, mest formanende og mest rettferdige land. Jeg vil tilhøre en helt alminnelig midt-på-treet-til-helt-ræva-nasjon, som går i stygge klær og hører på dårlig musikk, som har fett hår og dårlig ånde og digre hull i veidekket. Jeg vil komme fra et land som er slik jeg føler meg når jeg nettopp har stått opp om morgenen, et land som nøler med å se seg i speilet og tviler på om det har fortjent noens kjærlighet. Derfor får jeg alt OL-gullet i vrangstrupen. Nok er nok. Tenk på hvordan det gikk med Kong Midas: Han sultet ihjel fordi alt han tok i ble til gull.