When the music´s over I dag er en ganske svart dag for norsk kulturliv. En slags Black Tuesday, kunne man gjerne ha sagt. Det som skjer i dag er at musikkmagasinet BEAT slipper sitt aller siste nummer. Enkelte vil hevde at dette ikke er dårlig nytt i det hele tatt, snarere tvert imot, og andre igjen vil si at musikkblader er noe som kommer og går, uten at vi skal la oss bekymre så voldsomt over det. Men det er ikke sant. BEAT er faktisk en hel epoke i norsk musikkliv. Til neste år ville det blitt tjue år siden bladet startet under navnet Puls. Bladet ble startet for å fylle et tomrom. For tjue år siden var det slik at norsk radio — og den gang hadde vi kringkastingsmonopol — ikke spilte stort av pop- og rockmusikk i det hele tatt, og med et par hederlige unntak var det slik at når de først spilte den lå det ingen kvalitetsvurderinger, intet helhetssyn bak. I den trykte pressen var det enda verre. De store avisene skrev stort sett om pop og rock hver gang Paul McCartney eller Elton John kom til Norge, hvilket vil si omtrent en gang i året. I dag er dette nesten umulig å forestille seg. Det Puls og senere BEAT gjorde, var å sette fokus på den nye og til dels kreative rockmusikken som dels kom utenlands fra, dels oppsto i Norge på tross av den øredøvende likegyldigheten den etablerte offentligheten møtte den med. Samtidig utdannet de en generasjon journalister og skribenter som i dag preger norsk kulturvirkelighet på nesten alle plan. Dere sitter faktisk og lytter til en av dem akkurat nå. Men her skal vi ikke sitte og være nostalgiske. Snarere fortelle hvorfor slike blader ikke kan finnes lenger. Og det er en enda sørgeligere historie. I BEATs siste nummer har mangeårig redaktør Tom Skjeklesæther skrevet en isnende situasjonsrapport fra musikkbransjen år 1997. Den handler om hvordan tøffe tider og uteblitt inntjening fører til at turtallet i bransjen bare blir høyere og høyere, artistenes levetid blir kortere og kortere, knepene for å sikre seg oppmerksomhet skitnere og skitnere. Det er ikke lenger noe som heter “langsiktige investeringer” i musikkbransjen, skriver Tom. Både nykommere og etablerte opplever at de langsiktige målene selskapet har satt seg for deres karriere stort sett strekker seg fram til tirsdag eller onsdag i lanseringsuka. Da skal artistene ha bevist seg, og lykkes ikke det er det over og ut. Musikkbransjen har alltid vært tøff, men svært erfarne bransjefolk sier i dag at nå er det tøffere enn noen gang. Volumet, altså antall utgivelser, har blitt kjempemessig, markedet for skikkelige utgivelser er ødelagt av samleplatene som selger i hundretusener og kravet om TV-annonsering skjærer rett gjennom profittmarginene i bransjen. Ingen tør å lansere en potensiell storselger uten å benytte seg av TV. På radio er det såkalt formatering og offisielle spillelister som gjelder, og eksperter vet å fortelle at Norge nå for første gang begynner å få såkalte “uavhengige promoterer”, folk stort med kontaktnett i radiostasjonene som sørger for å få bestemte låter spilt mot et lite gebyr. Og musikken blir bare sørgeligere og sørgeligere. Artister debuterer før de har nok å fare med og forsvinner før de har rukket å bevise noe. Alle kjenner eksemplet Spice Girls, som nå har regjert på toppen så lenge — altså et helt år — at mediene SELV begynner å mase om at de snart må forsvinne. Mediene må nemlig ha noe nytt å skrive om. Halveringstiden på en kommersiell plateartist er snart nede i seks måneder. Og de stakkarene som rekker å intervjue døgnfluene før de er borte, får ikke med seg noe det går an å sette på trykk i et seriøst musikkblad. Grunnen til at man i sin tid startet et blad som Puls eller BEAT, var at artistene man ønsket å skrive om hadde en eller annen form for intellektuell substans. Teksten var det sentrale i disse bladene, ikke bildene, hvilket pleide å gjøre fotografene rasende. De truet som oftest med å slutte. Jeg skal ikke si at denne intellektuelle substansen mangler hos samtlige nittitallsartister, men at den slett ikke alltid er like lett å finne. Og feilen ligger, er jeg redd, hos TV. Den gang for tjue år siden rakk vi faktisk å høre artistene før vi så dem på TV. Vi rakk å ta stilling til tekster, musikalske grep og så videre. I dag kan man slå på TV en hvilken som helst ukedag og få et produkt som i første rekke er visuelt. Det er den visuelle innpakningen det er arbeidet mest med og investert mest penger i, og det er ergo denne som treffer en sterkest. Det er først og fremst halvnakne jenter, enten de bare omkranser artistene eller ER artistene, hvilket jeg igrunn oppfatter som likegyldig. Og det pussige er, som Tom Skjeklesæther skriver, at musikk, til tross for at artistene stadig stripper av seg mer og mer klær, ikke er spesielt sexy lenger. Den har blitt for barnslig, for gjennomsiktig og ikke minst altfor ufarlig. Når en ny artist dukker opp som har noe påtrengende og farlig over seg, går det i dag knapt et år før vedkommende står på scenen i et av musikkbransjens utallige premieshow, tar imot en glorete statuett fra en smilende og nyoperert Mariah Carey og ser fårete ut i ansiktet. Det er ikke noe gøy lenger. Det er over. Så la meg sitere en artist som selv i dag ville vært en skandale i fjernsyn, Jim Morrison i The Doors: “When the music´s over, turn out the lights. Turn out the lights.”