Ordmagi Alle fremmedkulturelle adoptivbarn må steriliseres. [pause] [pause] For at ikke politiet skal komme stormende inn og arrestere meg her og nå, får jeg vel ile til med at dette bare var et sitat. Jeg siterte Jack Erik Kjuus, mannen som i Høyesterett denne helga fikk avvist anken på dommen fra Lagmannsretten. Det jeg siterte, er altså forbudt å si, det er bestemt av Norges høyeste rettsinstans. Det vil si, det er forbudt å trykke det i Hvit Valgallianses partiprogram, men åpenbart ikke forbudt å gjengi verken i Dagrevyen eller Aftenposten, og sikkert ikke her i P2 heller. Jeg prøver igjen: Alle fremmedkulturelle adoptivbarn må steriliseres. Det smaker ikke så godt i munnen. Jeg sier dumme ting rett som det er, men dette er vel noe av det dummeste så langt. Ikke mener jeg det heller. Siden jeg ikke mener det, er det tillatt for meg å si det, er det slik å forstå? Ytringsfriheten begynner å bli en uhyre kompleks affære. Det som i hvert fall står klart, er at selve prosessen mot Jack Erik Kjuus har ført til at disse ubehagelige ordene har nådd et publikum langt utover det de kunne klart på egen hånd, altså dersom de faktisk var tillatt. Det er det stygge paradokset her, og det handler om at det faktisk ikke går an å forby en ytring i et samfunn med fri og uavhengig presse. Det går ikke an, og det skulle heller aldri ha vært forsøkt. Og spesielt ikke i Norge. Ikke i et land som i andre sammenhenger slår seg på brystet og forsvarer Salman Rushdies rett til å skrive det han vil, uansett hvor mange millioner mennesker som oppfatter det som støtende og sårende. Man er nødt til å opptre med en viss konsekvens. Mitt yndlingseksempel på inkonsekvens er historien om dengang for noen år siden da man feiret ytringsfriheten borte i Stavanger med noen innbudte forfulgte forfattere og slikt. Samtidig sto det i nyhetene at den russiske høyrenasjonalisten Vladimir Sjirinovskij ble nektet innreise til Norge. Fordi vi ikke liker det han sier. Ytringsfriheten er altså situasjonsbestemt. Nå mener jeg absolutt at man må ta et oppgjør med rasismen i Norge. Den er i høyeste grad uverdig, og den hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Men man kan ikke stanse rasismen gjennom å forby ord. Jeg skulle gjerne sett at man fikk dømt innehaveren av et utested for å nekte å slippe inn minoriteter, eller at man dømte en arbeidsgiver for diskriminering. En slik sak burde havnet for retten for mange år siden, men det ser ut som om det er umulig å få til. Men ordet greier vi å forby. Selv om det er det siste vi burde gjøre. At ordet har slik kraft er noe som igrunn burde glede et skrivende menneske. Det er heller ikke noe nytt. Da egypterne oppfant sitt skriftspråk, en gang for nærmere fem tusen år siden, var det vanlig å skrive spesielt potente ord på voksfigurer og grave dem ned, slik at ordene skulle få en magisk effekt; de skulle få ting til å skje. Denne typen overtro eksisterer fortsatt, fem tusen år etterpå. I februar i år innførte det islamistiske styret i Afghanistan et forbud mot å kaste søpla i papirposer. Tankegangen bak var at papirposene kan ha vært resirkulert fra aviser, bøker etc. som kan ha inneholdt tekster fra den Hellige Koranen. Og Koranen skal ikke kastes i søpla, selv når den er uleselig. Eksisterer denne formen for overtro i dagens Norge? Det vil jeg si den gjør. På søndag fikk jeg for eksempel vite at nå skal det ikke lenger hete at noen er funksjonshemmet. Menneske med funksjonshemning, heter det nå, med trykk på menneske, slik at vi skal vite at vedkommende er menneske først og funksjonhemmet etterpå. Kristen først, menneske så, het det forresten blant misjonærene i riktig gamle dager. Og alt dette når jeg endelig har klart å venne meg av med å si “handikappet”. Det minner meg også om to riktig søte jenter av afrikansk avstamning, som trakk meg til siden etter et foredrag jeg holdt i vår en gang. De ville slett ikke rose meg for noe jeg hadde sagt, bare påpeke at jeg hadde brukt ordet “neger” to eller tre ganger. Ordet “neger” var slett ikke positivt og måtte utryddes. Hvilket jeg tror er lettere sagt enn gjort. Men egentlig er dette bare det samme som de gamle egypterne drev med; det er å forholde seg til språk som magi. Dersom man kan begrave ordet, for eksempel på en voksdukke, begraver man samtidig den støtende følelsen. Og det er selvsagt ikke sant. Bare vent — det går neppe mer enn sju måneder før noen i en opphisset samtale sier “Ditt jævla menneske med funksjonshemning”, så har vi det gående igjen. Alle disse som tror at språket kan renses skylder oss andre å lese en enkelt bok før de begynner på sin hellige gjerning. Den boka heter “1984” og er skrevet av George Orwell. En av de sterkeste ideene i Orwells svært uhyggelige bok er den om “nytale” eller “newspeak”, altså at man gjennom å rense språket kan utslette all opposisjon. Det vil ikke lenger være ord til å uttrykke uenighet med maktapparatet og det bestående. Så langt tror jeg nok ikke Høyesterett i Norge har tenkt, eller har tenkt å gå. Men dere skal være klar over at “1984” er nifsere enn noe Jack Erik Kjuus har sagt, eller overhodet kan tenkes å si.