Bokbransjens Oscar Det har kommet meg for øre at det norske kulturliv ikke akkurat dirrer av spenning foran Bragepris-utdelingen 6. desember. Jeg kan forstå at Amanda-utdelingen av mange regnes som en ikke-begivenhet, ettersom det lages færre filmer i Norge enn de har priser på deling. Men i et land hvor vi tar litteraturen vår svært seriøst, så seriøst at den beskyttes av alle slags særordninger, burde det ikke være nødvendig å gjøre en litterær prisutdeling, spesielt ikke en litterær prisutdeling som direkteoverføres på TV, til et digert gjesp. Noen har hevdet at årets Bragepris-utdeling er spesielt trøtt fordi litterære kanoner som Erik Fosnes Hansen og Linn Ullmann ikke er nominert, men det er nok bare halve sannheten. Man tenker rett og slett ikke stort nok. Det har slått meg at det gis ut omtrent like mange bøker i Norge som det lages filmer i USA, med stort og smått. Man kan nok si både det ene og det andre om norske bøker, men stort sett har de lykkeligvis et større publikum enn filmene man baserer på dem. Og det jeg tror, er at selve bokhøstens tyngde må gi formatet. Det er på tide å kaste et blikk på Oscar-utdelingen. Man må ha haugevis av nye kategorier, og mye mer glamour. For å ta det siste først — er det virkelig noen som tror at det skader litteraturen at norske forfattere en eneste kveld i året ifører seg smokinger og lang kjoler? At man rigger en rød løper utenfor et glamourøst lokale og setter strålekastere på dem idet de ankommer? Tenk å få høre suset fra den nysgjerrige folkemengden: «Var ikke Gro Dahle nydelig i den der mørkeblå Valentino-kjolen?» Eller: «Han kan jo når han vil, Ingvar Ambjørnsen også.» At de har smokinger og lange kjoler alle som en, vet vi jo etter reportasjene fra Bjørnsonfestivalen i Molde. Ellers kan man jo leie, og som forfatter kan man trekke slikt av på skatten. Jeg tror altså litt glamour ville skaffe litteraturen en positiv oppmerksomhet, gi publikum noe av troen på at forfatteryrket ikke bare handler om sur rødvin og utilstrekkelige stipendordninger. Dette er spennende mennesker som holder på med spennende ting, la oss for all del ikke glemme det. Så har vi dette med prisutdelerne. Jeg synes det er riktig at Eva Bratholm, som må sies å være en slags mamma for kremen av den norske litteraturen, syr hele forestillingen sammen. Men derfra burde det utvises mer frekkhet og oppfinnsomhet. Hva med for eksempel å la rabbagasten og macho-forfatteren Jon Michelet, i smoking for all del, dele ut prisen til årets kvinnelige forfatter? Da blir det straks mer spennende. Eller hvis Jan Erik Vold på sitt slentrende, jazzpregede vis bekjentgjør hvem som har begått årets kokebok? Som sagt etterlyser jeg flere kategorier. Slik det er nå, kan hvert verk bare vinne en pris, og det kan se litt fattigslig og tilfeldig ut. Tenk om forlagene i sine annonser istedet kunne trykke: «Med åtte Bragepris-nominasjoner»! Da forstår alle og enhver at det er en smule schwung over en tittel. Jeg mener ikke at man skal skjele ensidig til markedskreftene, men det hadde heller ikke gjort noe om Brageprisen hadde speilet det egentlige boksalget. Hvor er kategorien for «Beste biografi»? Eller rettere sagt de tre kategoriene — beste biografi, beste selvbiografi og beste uautoriserte biografi. At den siste genren ikke er så etablert i Norge ennå har jeg forståelse for, men i år kunne man nominere Tomm Kristiansens bok om Henry Morton Stanley for å få fullt hus. Jeg tviler på om Stanley selv ville autorisert noe slikt dersom han var i live. Så har vi de individuelle kraftprestasjonene innenfor det skjønnlitterære felt. «Årets lengste roman» låter kanskje ikke umiddelbart så spennende, men vet egentlig publikum dette? Husk at det går an å fleske ut volumet med blanklinjer og store typer, slik at sidetallet ikke forteller hele sannheten. Av de store litterære C-momenter synes jeg «Mest troverdige kvinneskikkelse» peker seg naturlig ut, da forbeholdt mannlige forfattere. Kvinner får isteden tevle om Brage for «mest troverdige mannsskikkelse», som kan bli minst like spennende. Og så må vi ikke glemme «Beste miljøbeskrivelse», inndelt i en hjemlig og en eksotisk kategori, for ikke å snakke om en pris som utvilsomt vil få mange forfattere til å ta seg kraftig i nakkeskinnet: «Beste samleieskildring». Under Oscar-utdelingen utdeles priser for «beste klipping» og «beste soundtrack», som vel ikke umiddelbart lar seg overføre til litteraturen, men man bør stanse litt opp ved prisen for «beste spesialeffekter». Jeg mener at når Tore Renberg lar Gud Fader snakke i sin årsferske roman, eller når Linn Ullmann forvandler sin one night stand til en makrell, er det nettopp denne typen påskjønnelser de strides om. Det overraskende og utrolige må og skal belønnes, selv om verket sett under ett ikke kjemper om de aller gjeveste kategoriene. En slik prisutdeling bør spore til mer samvittighetsfullt arbeid i alle ledd av prosessen, og det er med en særegen bekymring for håndtverket i forlagene jeg vil foreslå tildeling av prisen for «Årets korrektur». Ettersom en tykk bok i så måte stiller svakere enn for eksempel en diktsamling, faller det naturlig å dele denne kategorien inn i vektklasser. Det gir seg vel selv at «Årets utenlandske bok» bør deles ut, slik at vi får gitt de nødvendige signaler til omverdenen om den litterære smak i Norge, men det er kanskje ikke like innlysende at vi bør trekke fordel av vår spesielle språksituasjon og kåre «Årets roman» på henholdsvis bokmål og nynorsk. Slik kunne både Kjartan Fløgstad og Erik Fosnes Hansen vinne, noe som vel innerst inne er hva vi alle ønsker.