Det offentlige privatlivet God morgen, mine damer og herrer. Jeg heter Torgrim Eggen. Jeg har nettopp skrevet min fjerde middelmådige kriminalroman, og jeg vil bare ha sagt med en gang at privatlivet mitt skal vi ikke snakke om. Privatlivet mitt er ikke noe spennende i det hele tatt, men dere vil ikke tro hvilke rykter som har gått om det. Det skulle dere ha likt å visst, det. Nå er det riktig at alle hovedpersonene i krimbøkene mine er nekrofile, og jeg har dessuten nettopp utgitt en seriøs roman om nekrofili, men derav kan man ikke automatisk slutte at jeg selv er nekrofil. Har Knut Faldbakken ligget med mora si, kanskje? Eller er Gunnar Staalesen alkoholiker, bare fordi hovedpersonen i bøkene hans er det? Det er en enorm belastning at folk tror at bøkene mine handler om meg. Hvis de fortsetter med det, må jeg vurdere å slutte å skrive. Ja, det eneste som kunne få meg til å slutte å gi ut bøker, er hvis enkelte journalister og anmeldere ikke slutter å omtale bøkene mine som selvbiografier. For det er de ikke. De handler ikke om meg i det hele tatt. Og i hvert fall ikke om privatlivet mitt. Så det så. Det jeg har å si til alle aviser og etermedier i det ganske land, er at mediakjøret er helt forferdelig. Derfor holder jeg meg borte fra det. Nå er det kjempelenge til dere skal få høre noe nytt om meg igjen, og privatlivet mitt skal dere ikke få høre noe om i det hele tatt, på tross av alle de fæle ryktene. Det verste er ikke det pressen skriver, men det de ikke har skrevet. Jeg synes bare det er så utrolig krenkende og respektløst at deler av pressen ikke kan la meg få ha mitt privatliv i fred. Privatlivet mitt er ikke hemmelig. Det er faktisk uhyre kjedelig. Men det er privat. Jeg innser at dette kan være vanskelig å forstå for den som aldri har opplevd til de grader å være i offentlighetens søkelys. Men jeg har lært nå, og jeg skal aldri mer bli en markant person i norsk offentlighet. Til det er privatlivet mitt altfor viktig for meg. Til tross for at det verken er hemmelig eller spesielt spennende. Jeg synes det var enormt krenkende når pressen skrev om meg at jeg var syk, og derfor følte jeg at det var riktig av meg å publisere legeerklæringen min i Dagbladet og VG, slik at de skulle skjønne at jeg var så syk at de ikke burde skrive at jeg var syk. Det var jo så mange spekulasjoner rundt sykdommen min. Og det verste er jo ikke hva pressen skriver, men hva de ikke skriver. Og det er helt tilfeldig at hovedpersonen i den seriøse romanen min er nekrofil og har samme sykdom som jeg hadde selv. Dersom du ikke skjønner det, er det fordi slikt kan være vanskelig å forstå for den som aldri har opplevd til de grader å være i offentlighetens søkelys. Glemte jeg å fortelle hvor flott den nye boka mi er? Jeg synes alltid det er vanskelig å gi ut romaner. Det er som å kutte av en navlestreng, plutselig er den ikke lenger bare din. Litt som privatlivet mitt, altså. Og når jeg vet hvilket oppstyr det blir, synes jeg det er fælt, og jeg gruer meg. Jeg synes det er ille at deler av pressen ikke har kunnet la meg og mitt privatliv være i fred. Men jeg kan ikke slutte å gi ut bøker. Jeg tror den våkne lytteren nå har fått med seg at det ikke er jeg, Torgrim Eggen, som sier disse tingene, men en helt annen forfatter. Det er i uka som gikk satt ny bakkerekord i selvopptatthet og koketteri, fra en kvinnelig forfatter som tilsynelatende ikke har tålt den oppmerksomheten som har blitt hennes beskjedne talent og kjedelige privatliv til del. Jeg skriver ikke kriminalromaner, men jeg har derimot skrevet en helt annen type bok i høst. Den handler om privatlivet til en meget offentlig person, en sanger og musiker som i mitt romanunivers er enda mer offentlig enn krimforfatteren Anne Holt. Jeg må nesten tillate meg å fortelle litt om denne, fordi det er så mange ironiske paralleller her. Sverre Sæverud, som hovedpersonen min heter, lever hele tre liv. Han har et offentlig liv, et privatliv og et offentlig privatliv. Hvilke av disse livene som er såkalt virkelig, kan han ikke selv svare hundre prosent på. Han har levd dem alle parallelt så lenge at han ikke lenger vet hva som er hva. Og derfor glir han nesten umerkelig fra det ene livet til det andre. Det tredje livet, det offentlige privatlivet, er skreddersydd for massekonsum. Det er dette som kommer fram i de såkalt åpne og ærlige sangtekstene hans, som han sier ikke handler om ham selv, men som alle vet gjør det likevel, og det er dette han med jevne mellomrom selger til Se & Hør og tilsvarende publikasjoner med adresse i Akersgata. Sykdommen sin bretter han ut i Dagbladet. Og det er i et intervju med Se & Hør Sverre tilstår at det er “mediekjøret” som har fått ham til å drikke og misbruke kokain. Problemet med dette er at Sverre i min bok er en løgner og en hykler. Og det jeg begynner å lure på er om ikke Anne Holt egentlig er det samme. Det slår meg som ubegripelig kynisk å bruke privatlivet sitt til å selge bøker og samtidig unnlate å snakke om det. Det får en til å føle seg lurt, rett og slett. Er ikke det Anne Holt prøver å fortelle oss, med sine snublende dementier, at dersom du vil vite noe om dette privatlivet mitt, som det går så mange usanne rykter om, er du rett og slett nødt til å kjøpe boka? Lone Klem, som er professor i italiensk ved Universitetet i Oslo, fortalte meg i vår en gang at hun tror at medienes grafsing i folks privatliv er den virkelige trusselen mot litteraturen i vår tid. Kanskje den i virkeligheten er litteraturens redning? * * * Denne ble det leven av, gitt. Jeg holdt ikke på med annet i flere uker, virket det som. Alle skulle ytre seg, komedien ble bare villere og villere, helt til Vidar Kvalshaug utga boka Ordblind Gudinne under psevdonymet Ordgrim Kleggen, og i samme instans lot seg intervjue og kalte Anne Holt «dyslesbisk». Og det var ikke slutt med det. For knapt var jula 1997 over før folk i Norsk Kulturråd var ute og skrøt av at de hadde tenkt å nulle BÅDE Eggen og Holt. Så ble det en runde til. En for mye, etter min smak.