Tanker om slanking I forrige uke ble det arrangert slankefri dag visse steder i Norge. Samme kveld var Ingrid Espelid Hovig på Fjernsynet og ga tips og vink om slankemat. Den ene idealisten vet åpenbart ikke hva den andre gjør, noe som vel er et tegn på at vi er inne i vårslankingens mest hysteriske fase. Det er slanking i lufta. På RIMI i går kunne jeg se at bare annenhver handlevogn innholdt chips og cola, mot normalt fem av seks. Det er ikke slik at norske kvinner og menn bare slanker seg om våren, men i denne årstida løfter vi liksom i flokk. Særlig er det de tre-fire dagene i løpet av sommerferien det er vær til å ligge på badestranda folk frykter. Disse tre-fire dagene går under navnet badesesongen, og akkurat i disse dager sliter tusenvis av norske kvinner og menn med å komme ned i vekt til badesesongen. Det er da andre får se kroppen deres, og vil tenke sitt. Vårens innsats vil bli taksert og vurdert. Det slår meg at vi nordmenn, eller vi skandinaver, for svenskene er nok like ille som oss, i virkeligheten oppfatter oss sjøl som om vi tilhører to raser. På den ene sida har vi den bleike og feite rasen, som vi tilhører om vinteren, og på den andre sida den tynne og brune rasen, som vi tilhører om sommeren. Eller kanskje vi er én rase som opptrer i to drakter, slik som enkelte pelsdyr i polare strøk. Selv om man fra et globalt perspektiv vil se oss som bleike og feite uansett når på året vi opptrer, er disse sesongmessige nyansene uhyre viktige for oss selv, og året blir tilbragt i pendling mellom disse to tilstandene. I et klima med lang vinter er det hensiktsmessig å ha et ekstra fettlag til beskyttelse mot kulda, noe vi sørger for med stor festivitas på tallrike julebord og under julefeiringen selv. Overgangen fra den bleike og feite tilstanden til den tynne og brune, som ikke kan sies å fylle noen fysiologisk funksjon, er det derimot ikke noe festlig over. Jeg vil gå så langt til å si at bevisstheten om at det nå er på tide å skifte rase, ødelegger gleden ved våren for svært mange. I høst var jeg en tur i California, der folk lever et liv som skandinaver er raske til å fordømme som ekstremt kropps- og helsefiksert. På Venice Beach i Los Angeles er det helsestudioer som har utstillingsvinduer mot gata, slik at forbipasserende kan se at de som er der inne tar dette med trening og slanking alvorlig. Men folk i California har i det minste klart å ta en avgjørelse om hvilken rase de vil tilhøre. De ønsker å være tynne og brune, året rundt. Andre steder i USA, som for eksempel i Sørstatene, ser vi at folk velger å være bleike og feite året rundt. De ligger aldri i sola, går aldri en meter, spiser det de har lyst på, opptrer i det hele tatt med en viss konsekvens. Vi nordmenn, som kostholds- og livsstilmessig har mest til felles med de sistnevnte, går ikke til slankingen med noe spesielt lett hjerte. De aller fleste har forståelsen av at det er noe forbudt og farlig vi tukler med, at vi slipper løs krefter som kan ødelegge oss. Jeg leser ofte moteblader for kvinner, og i nesten alle jeg har lest det siste året har jeg funnet harmdirrende artikler om at fotomodellene er altfor tynne. Jo tynnere modellene er på forsida og i motereportasjene inne i bladet, desto mer harmdirrende er artikkelen om at fotomodeller er altfor tynne. Forstå det den som kan. Fordi slankingen vår foregår i skippertak, er det superslankerne som er Norges kulturhelter. Slankingens hastighet er et mål i seg selv. Ukebladene er fulle av superslankere. Når et menneske tar skjea i en annen hånd og går ned fra tohundreogførti til åtti kilo på fire måneder, fyller det oss med samme type beundring som prestasjonene til en Bjørn Dæhlie eller en Jostein Gaarder. Jeg slanker meg også, selv om det ikke alltid er min avgjørelse, eller mitt valg av diett. Samtidig har jeg stått på min rett til å være prinsippiell motstander av slanking. Men her om dagen kom jeg til et slags ideologisk vendepunkt. Kurderen jeg kjøper grønnsaker av har tidligere ledd rått og hjerteløst når jeg har antydet at det har vært slanking på gang. Slankingen tilhørte ikke hans univers, eller i det minste var det ikke noe voksne menn skulle se seg nødt til å drive med. Sjøl er han på ingen måte merket av slanking. Men herom dagen tilsto han at ja, nå skal han også slanke seg. Egentlig er vel dette et oppmuntrende tegn på at han begynner å bli skikkelig integrert i det norske samfunn, men han var en smule i villråde med hensyn til hvilke metoder han skulle benytte, og ba meg om råd. — Prøv å drikke litt mindre øl, sa jeg, fordi det morer meg å si slike ting til kurdere. Men ølet var ikke problemet. Han drakk mest vin. Nei, problemet var at han var så forbanna glad i søtsaker. “Røyker du?”, spurte jeg. Ja, han røykte av og til. “Prøv å røyke mer,” sa jeg. “Dersom du tar deg en røyk isteden hver gang du får lyst på søtsaker, tror jeg dette skal gå som en drøm.” Så nå har jeg også blitt en av dem som deler ut slanketips til mine medmennesker. Det er litt uvant i starten, men jeg regner med å bli bedre etter hvert.