Det befengte svinet Jeg har en bekjennelse å komme med — jeg spiser fortsatt svinekjøtt. Og liker det. Riktignok skjærer jeg bort mesteparten av fettet og prøver å la være å tenke på hvordan det ulykksalige svinet ender sitt liv i Fellesslakteriets tilintetgjørelsesleir, men jeg må ta del i det man må kalle den kollektive skyld. Saken er den at det er mange lekre kinesiske og østasiatiske retter som inneholder svinekjøtt, går fort å lage og ikke minst — en svinekotelett klarer man alltid å få tak i, selv i vår moderne tid hvor man føler seg som Wenche Foss fordi man regner seg som hevet over å spise pølser eller ferdigpizza til middag. Så det gjorde jeg sist lørdag, i en av disse kjedene du vet. Jeg skal ikke nevne navn, men de gjør et stort nummer av fargen på prisene sine. Fargen på svinekotelettene er det visst ikke like nøye med. Men selv jeg har noen ganger hastverk når jeg handler, og datoen så dessuten fin ut. Helvete — kotelettene skulle ikke gå i unåde før neste fredag, og jeg hadde ikke tenkt å la dem se solnedgangen en gang. Jo, de var litt grå, men lever vi da ikke i landet med verdens beste mat og næringsmiddelkontroll? Faktum var at jeg kjente lukta før jeg brøt pakningen hjemme på kjøkkenet. Da jeg flerret av plasten var det som å åpne en fersk massegrav i Bosnia. Fytterakkern. Jeg ble selvfølgelig fly forbanna og toget til supermarkedet, hvor jeg sa til damen i kassen: “Jeg har ikke lyst til å ødelegge resten av dagen din. Stoler du på at dette er uspiselig uten å lukte på det?” Det gjorde hun, og jeg fikk pengene tilbake. Heldigvis for kjeden med de fargeglade prisene var det stadig en halvtime igjen av åpningstiden, ellers hadde jeg ringt tabloidpressen og fått butikken forseglet av helsemyndighetene bare av hevnlyst. Men så ble jeg stående og tenke: Hvordan kommer det seg at mat kan være så bedervet nesten ei uke før utløpsdatoen, i en såkalt seriøs matvarehandel? Jeg må igjen understreke at det ikke dreide seg om en svak eggehvitelukt som den fullt spiselig svinekjøtt kan ha, men om genuint råtten mat, noe som kunne vært direkte livsfarlig å spise. Jeg tenkte: sett at et menneske, grunnet dårlig luktesans eller manglende livserfaring, eller begge deler, stekte seg et par av disse kotelettene og ble dødssjuk? Jeg skal ikke holde butikken med de fargeglade prisene beskyldt for å jukse med merkingen. Men noen har jukset, og enda mer alvorlig — noen burde ha oppdaget det. Men det kan ikke dagens forbruker regne med. Folk som arbeider i de nye matbutikkene er nemlig ikke ansatt fordi de har spesielt god greie på mat, men fordi de forlanger lite lønn. Selve systemet skal være så idiotsikkert at de ikke skal klare å forgifte folk, og derfor er det ingen som inspiserer matvarene. De bare bærer dem ut og inn. Spesielt kritisk har dette blitt etter at Prior introduserte ferske fileter av kylling, som man finner her og der i supermarkeder. Kyllingfilet holder seg toppen to dager i en kjøledisk, men det er det åpenbart ingen som har fortalt butikkfolka. I Kristiansand i sommer så jeg en kyllingfilet som hadde farge som ertestuing. Jeg blir stadig dårlig av å tenke på den. På den mindre alvorlige sida er det ofte den rene komedie å handle i de moderne butikkene. Når man kommer til kassa med en grønnsak som verken lar seg identifisere som gulrot eller potet, blir man ofte møtt med spørsmålet “Hva er egentlig dette?”. Koka-blader, pleier jeg å svare, eller ginseng eller trøfler. Og da blir de sittende og bla i lista si, helt til de skjønner at jeg gjør narr av dem. Har virkelig ikke matvare-milliardærene i Norge råd til å sende folk på kurs? Og fordi ingen har peiling på noe som helst, er det varer som bare forsvinner fra sortimentet i det øyeblikket du snur ryggen til. Ta for eksempel timian. Det er et krydder som har vært brukt i Norge i uminnelige tider, til lammekjøtt og i ertesuppe og så videre. Da jeg spurte etter timian i en av disse sjappene, fikk jeg opplyst at det var gått ut av sortimentet. Da forestiller jeg meg at det sitter en eller annen markedsøkonom og glor på datautskriftene og oppdager at timian, det blir vi ikke akkurat søkkrike av. Så går han hjem og spør kona si hva man bruker timian til, og dama, som såvidt greier å tine en pizza, svarer: Ha´kke peiling. Så det var det. Vi skal jo bare ha tusen forskjellige varer likevel, så da er det bedre å skjære ned på obskure krydderier, slik at vi får plass til en ny pose med E 1422 fra Toro. For tre år siden var dette med den norske maten visstnok et hovedargument for at vi skulle holde oss ute av EU. Er det ikke på tide å kalle denne bløffen? Jeg var i Italia i sommer, og ikke bare har man råd til å kjøpe god mat i et italiensk supermarked — de fører den også. Der fins ikke mye ertestuinggrønn kyllingfilet eller livsfarlige svinekoteletter, skal jeg si dere. Du får verdens beste spekeskinke for det servelatpølse koster hjemme, og hvis Lundteigen og vennene hans fikk det som det ville, hadde Parma-skinke stadig vært forbudt å importere til Norge, akkurat som heroin. Så hva var det jeg kjøpte da jeg fikk igjen pengene etter det fatale kotelettkjøpet? Jo, det skal jeg si dere: Jeg kjøpte ei pakke svinekoteletter til, ikke fordi jeg har spesielt sterk mage, men fordi det var det eneste ferske kjøttet som fantes, bortsett fra noe seig og overpriset biff. Men denne gangen tok jeg tommelfingerneglen min, som stadig er lang fordi jeg en dag håper at jeg skal få lyst til å spille gitar igjen, og flerret opp pakningen med den. Fra nå av skal jeg ha med meg lommekniv. Og jeg anbefaler andre å gjøre det samme.