Kjødets ulyst Dette trodde jeg aldri jeg noensinne kom til å si, men nå er jeg dørgende lei av kvinnekroppen. Jeg mener slett ikke noen bestemt kvinne eller hennes kropp. Den individuelle kvinnekroppen kommer forhåpentlig til å være kilde til glede og nysgjerrighet i noen år til. Nei, jeg snakker om kvinnekroppen som samtale- og debattema, som offentlig tidtrøyte. Her har man gått rundt helt siden puberteten og trodd at det var menn som var nærmest patologisk opptatt av kvinnekroppen og hvordan den ser ut, men det viser seg å være et kjempestort selvbedrag. De som er virkelig kroppsfikserte er kvinnene selv. Det viser seg at mange av dem overhodet ikke har noe annet å snakke om. Jeg satte meg ned for å se første utgave av snakkeprogrammet “På G” med Cathrine Gehrken som programleder, fordi temaet interesserte meg. Det skulle handle om kvinner og humor. Hvorfor har vi så få kvinnelige humorister? Et uhyre interessant tema. Ingen kunne selvfølgelig svare direkte på spørsmålet, men de indirekte svarene var desto mer informative. Man ble sittende og snakke om hvorvidt det var lettere for en tykk kvinne å være morsom enn en tynn. Man satt og snakket om hvorvidt en tykk kvinne var morsom i seg selv, eller om det bare var slik at hun virket avvæpnende på menn. Kvinnelige humorister, eller i hvert fall kalte de seg humorister, satt og diskuterte sin egen kroppsvekt. Det var pinlig og ikke det spøtt morsomt. Og innimellom nevnte de menstruasjon og lo høyt og rått. Jeg så neste program også, og det handlet også om kropp og vekt. Ei jente som trener mye ble intervjuet om hvorfor hun trener mye, og fortalte at folk var dumme hvis de mente hun var kroppsfiksert. Det er nemlig et stygt ord. Som motvekt hadde man et trøstende innslag om en tykk kvinne — eller det vil si, de sa hun var tykk, jeg kunne ikke se det — som hadde lært å akseptere sin kroppsvekt fordi hun hadde funnet kjærligheten. Som bevis ble kjæresten hennes trukket fram, og glødet i dette selskapet av selvrettferdighet fordi han greide å være glad i ei jente som hennes medsøstre stemplet som tykk. Eller kanskje han bare var en pervo som tenner på feite damer, hva vet jeg. Det merkverdige er at dette skal tjene som underholdning, samtidig som det åpenbart er et høyst alvorlig tema. “Fett er et feministisk spørsmål”, har jeg hørt det uttalt, og jeg regner med at det også gjør meg til feminist, ettersom jeg går og bærer på en og annen kilo for mye. Dere må ikke tro at kvinnekulturens sykelige interesse for sin egen kropp begrenser seg til forholdet mellom kroppsvekt og underhudsfett. Det er bare begynnelsen. Jeg har moret meg med å studere et eksemplar av kvinnebladet Henne, som selger i rundt 70.000 eksemplarer. Jeg fant trettisju artikler som handlet om kroppen eller utseendet, og da har jeg tatt med motereportasjene. Selv lederen handlet om kvinnekroppen, nærmere bestemt om fettsmelting. I tillegg fant jeg 29 annonser for kroppspleie- og skjønnhetsprodukter, hvori opptatt fettsuging. Og en for sjokolade. Så gikk jeg til Playboy, magasinet som blir sterkt kritisert for å sko seg på kvinnekroppen, og foretok den samme opptellingen der. Med stort og smått fant jeg ni artikler, hvori opptatt en moteserie med bare mannlige modeller. Kvinnene som var avbildet var også bare marginalt mer avkledd enn de var i Henne. Man kan innvende at de var avkledd ene og alene for at menn skal føle lyst ved å se på dem, men jeg kan ikke forstå at dette skal være mer umoralsk enn å kle av en kvinne for å selge en hudkrem. Likevel har jeg blitt kritisert for å skrive ting for Playboy, for eksempel av kvinner som ikke bare leser Henne, men skriver der selv. Vi er altså ved et interessant kulturelt vendepunkt, hvor kvinners narcissistiske interesse for sin egen og andres kvinnekropper er normal og akseptert, mens mannens erotiske interesse for kvinnekroppen er suspekt. Jeg kan trøste lytterne med at sistnevnte er sterkt dalende. Jeg føler det er min plikt å opplyse om at dette å få kvinnekroppen, og hele den gudsjammerlige offentlige dialogen om den, skjøvet i ansiktet hver gang man åpner øynene, er i ferd med å spolere en viktig side av seksualiteten. I litteratur fra riktig gamle dager, som for eksempel 1950-tallet, kan man finne fraser som “kvinnekroppens mysterier” og “kvinnens yndige hemmeligheter”. Hvor ble det av dem? De er smurt utover tabloidavisene og vrengt ut og inn i talkshowene. Vi har fått en blotterkultur. Og de færreste kvinnene jeg kjenner som har støtt på blottere, for eksempel ved Sognsvann, husker dette som noen spesielt pirrende eller erotisk opplevelse. Hvorfor tror de menn er så annerledes? Selvsagt har ikke seksualiteten mistet sin fysiske appell eller sin biologiske nødvendighet. Den har bare mistet sin poesi. Men den var muligens kvinneundertrykkende. Og fabelaktig nok greier man å få det til at hele denne moderne blotterkulturen er nødvendig fordi mannen stiller slike urimelige krav til kvinners utseende. Gjør vi det? Kan jeg med hånden på hjertet si at jeg skulle ønske alle kvinner så ut som Claudia Schiffer, eller la oss i antirasismens navn si Tyra Banks? Yes, det kunne jeg utmerket tenke meg. Så kunne vi begynne å snakke om noe mer interessant.