Pokker i vold

 

Vi har hatt en helg under anti-voldens stjernetegn. Dette var helga da vi snakket ut om den f¾le volden. Hans majestet kong Harald skyldte pŒ mislykket integrering nŒr det gjaldt ¿kningen av volden i samfunnet, mens statsminister Bondevik konsentrerte seg om de gamle traverne alkohol og uteliv. Det er feigt Œ bruke vold, mente Bondevik, da med mindre det er vŒre NATO-allierte som benytter den, mot et folk som if¿lge vŒr kristne utenriksminister Ñ sitat Ñ Òikke forstŒr annet enn maktsprŒkÓ.

            Men vi skal snakke om den hjemlige volden, den som er uorganisert og derfor sŒ mye skumlere. Det er klart det er en bekymringsfull utvikling at volden ¿ker, spesielt i hovedstaden, og at man mŒ applaudere de gode krefter som omsider ¿nsker Œ ta aff¾re.

            Problemet er at det dessverre ikke er sant. Politimester Killengreen hadde store vanskeligheter med Œ fŒ noen til Œ lytte da hun nylig la fram politiets Œrsstatistikk Ñ i Oslo gŒr volden snarere ned enn opp. Det er ikke slik at hun direkte motsetter seg ¿kte bevilgninger til politiet Ñ hvilken bedriftsleder vil nŒ gj¿re det? Ñ men den ¿kte volden kan ikke brukes som argument. Den foregŒr nemlig bare i mediene.

            Man kan ikke forstŒ situasjonen annerledes enn at mediene, kollektivt, har blitt fullstendig besatt av vold. Ikke i den grad at de har begynt Œ hallusinere fram voldsepisoder, men de mŒ ha blitt mye flinkere til Œ fŒ med seg detaljene i hver enkelt episode. Ikke minst har mediene blitt veldig flinke til Œ fortelle oss hvor gjerningsmennene kommer fra, eventuelt hvor i verden deres foreldre er f¿dt. Her har man funnet, vil jeg hevde, et slags smutthull i personvernet. Vi har ingenting som heter minoritetsvern. I dagens vŒkne og voldsorienterte medier kan vi bare v¾re sikre pŒ at voldsmannen er hundre prosent rotnorsk, nŒr det ikke oppgis andre data enn alderen. Det er med andre ord lett Œ fŒ inntrykk av at den medieskapte voldsb¿lgen skyldes minoritetene, s¾rlig dersom man til daglig ikke har annen ber¿ring med virkeligheten enn gjennom pressen og Per StŒle L¿nnings sŒkalte debattprogrammer i fjernsynet.

            ÒVi mŒ ha lov til diskutere dette, uten Œ bli stemplet som rasister,Ó blir det gnŒlt opptil sju-Œtte ganger hver gang slike sp¿rsmŒl stŒr pŒ dagsorden. Men javisst. Og det viser seg jo ogsŒ, vi diskuterer knapt noe annet. Forestillingen om at det eksisterer en motvilje mot Œ diskutere sp¿rsmŒl som har med de antatt negative sidene av innvandring Œ gj¿re, er fullstendig falsk. Omtrent som voldsb¿lgen, altsŒ.           

            Og det er pŒ dette tidspunkt at selveste Kongen tar det ber¿mte bladet fra munnen. Jeg siterer: ÒVi mŒ ha lov til Œ slŒ fast at integreringsprosessen forel¿pig ikke har v¾rt vellykket pŒ alle felt. Innslagene av fremmedkultur b¾rer utvilsomt mye positivt i seg, men vi har ikke klart Œ l¿se alle utfordringene som oppstŒr nŒr andre generasjon av vŒre nye landsmenn vokser opp.Ó Sitat slutt. Vi mŒ ha lov til Œ slŒ fast ... med andre ord, det mŒ v¾re mulig Œ diskutere dette, uten Œ bli stemplet som rasist. Man fŒr full Per StŒle L¿nning-dŽjˆ vu, og Carl I Hagen n¿ler ikke med Œ f¿lge opp og kommentere hvor ÒoppmuntrendeÓ det er at Kongen pŒpeker hvor mislykket integrasjonen av fremmedkulturelle er.

            Legg merke til at bŒde Kongen og Hagen nŒ benytter begrepet ÒfremmedkulturÓ. I l¿pet av de siste fem-seks Œra har dette ordet sivet inn fra retorikken pŒ ytterste h¿yre fl¿y og opptrer nŒ som stuereint. Jeg er klar over at Kong Harald ikke omgir seg med den absolutte intelligentsiaen i Norge, men noen burde kanskje ta ham til side og hviske ham i ¿ret at begrepet ÒfremmedkultureltÓ er omtrent like verdin¿ytralt som Òj¿disk-bolsjevikiskÓ. Ingen gode nordmenn lar seg innbille at fremmedkultur kan f¿re noe positivt med seg, hva Kongen enn mŒtte mene med det (han er noe sparsom med eksemplene). Videre sier Kongen Ñ sitat Ñ ÒKollisjon mellom forskjellige kulturer kan lett f¿re til en identitetskrise som de unge ikke klarer Œ takle.Ó Kulturene m¿tes altsŒ ikke, de smelter ikke sammen, de ÒkollidererÓ. En kollisjon ender n¿dvendigvis med et smell, for eksempel nŒr identitetsforvirret ungdom provoserer fram vold, hvilket vi blir bedt om Œ anta at de gj¿r. Det er Hagens og Kleppes sprŒk Kongen har lagt seg til med. Var det virkelig dette folk ¿nsket seg, da de pŒpekte at kongehuset var for lite folkelig?

            Uten Œ bli beskyldt for Œ v¾re republikaner, mŒ man ha lov til Œ slŒ fast f¿lgende: Kongen kan passe sine egne saker. Han er selv, som det heter i statsrasistisk sprŒkbruk, annen generasjons innvandrer, og viser tegn pŒ Œ v¾re temmelig dŒrlig integrert i det norske samfunn. Hans farfar levde femti Œr i landet uten Œ l¾re seg norsk, og selv to generasjoner etterpŒ velger Kongen Œ omgi seg med personer med dansk- og tyskklingende etternavn, i et milj¿ der det forekommer kriminalitet. Denne identitetskrisen gir seg ogsŒ voldelige utslag, nŒr Kongen og hans dŒrlig integrerte venner med jevne mellomrom samles i gjenger for Œ skyte forsvarsl¿se dyr.

            Dersom man virkelig ¿nsker Œ bekymre seg for volden, kunne det v¾re smart Œ kikke pŒ fakta. En gruppe mennesker som stŒr for en reell og urovekkende ¿kning i voldelig atferd er de psykiatriske pasientene. Voldsbruken deres er et produkt av en om ikke vellykket, sŒ ihvertfall uhyre effektiv integrering Ñ det man gjorde var Œ kutte ned antall behandlingsplasser og hive psykotiske mennesker rett ut i samfunnet. Det man selvf¿lgelig istedet skulle ha gjort, var Œ ansette dem i mediene, slik at Kongen og statsministeren fikk enda mer l¿skrutt til nyttŒrsrakettene sine.