Barn av Barcelona Søndag er det innsamlingsaksjon for SOS Barnebyer. Trodde du at SOS-byene hørte hjemme i den tredje verden, er denne artikkelen til deg. Selvfølgelig ble vi ranet alle tre. På rekke og rad, som i eventyret om Bukkene Bruse. Opptakten handler om tre menn som sitter ved et kafébord på Barcelonas notoriske Plaça Reial. Har du aldri blitt tilbudt dop på Plaça Reial, har du et alvorlig image-problem. I glassene er det absint, den myteomspunne drikken som inntil nylig kun lot seg kjøpe nettopp her i byen. Den grønne giften funkler besnærende i skinnet fra Antoni Gaudís smijernslykter, og klokka slår midnatt og vel så det. Plassen tømmes, og til slutt er det bare oss og guttegjengene igjen, som en ulveflokk i halvmørket. Ikke minst takket være absinten, skulle jeg tro, mangler vi vett til å forlate plassen i samlet flokk. SOS-pressekoordinator Hans-Olav Thyvold går først, og blir overfalt rett utenfor plassen, på Las Ramblas, byens ellers så pulserende hovedgate. Pass og kontanter går fløyten, men Thyvold kjemper som en tiger og redder et kredittkort, som etter bataljen mest av alt likner et trekkspill. I tillegg har han fått en blåveis. Da vi to andre skal gå, klarer vi å fange oppmerksomheten til et par politifolk, som slår en slags jernring rundt oss og får oss geleidet ut fra Plaça Reial. Dessverre ikke et skritt lenger. Ungdomsgjengene venter oppe på Ramblaen, får separert oss og skrider til verket. Fotografen klarer utrolig nok å redde kameraet, som han har med seg i håp om å finne noen nødstedte gatebarn. Jeg synes verken kontantbeholdning eller pass er noe å ofre livet for, så jeg blir lagt i bakken, lettet for verdisakene og slipper unna med et ikke særlig ondsinnet spark. Guttene, som er mellom 14 og 18, går selvsagt med kniv. Vi fant aldri våre gatebarn — de fant oss først. Tusenvis av nordmenn, de fleste unge, trekkes mot Barcelonas enestående blanding av kulturtilbud, severdigheter og hemningsløst natteliv. Samtidig er Barcelona kanskje Vest-Europas farligste storby, spesielt for uforsiktige turister. På hotellrommet ligger et laminert ark med en serie advarsler: Hvis noen forteller deg at du har fått en flekk på jakke eller bukse, er det en lommetyv. Hvis en fremmed tilbyr deg en gratis blomst, må du ikke ta imot. Det er trolig et ran. Og så videre. Barcelona står til knes i narkotika, noe som lokker en viss type unge turister. Det frarådes å prøve å kjøpe. Et fristende opplegg kan like lett ende med en kniv mot strupen i et dårlig opplyst smug i bydelen Raval. De gateprostituerte, som det vrimler av i den nederste delen av Ramblaen etter solnedgang, har for lengst innsett at kundens lommebok er et bedre bytte enn kunden selv. Og så har du barna. En kameraveske som står uvoktet ved bordet på en utekafé er raskt borte, gjerne samtidig som tyvens bedårende småsøstre distraherer deg med sang og dans. Man blir lett glad i Barcelona. Selv har jeg bodd her for å skrive. Byen er blendende vakker, en gedigen oppvisning av arkitektur, kunst og design. De brede boulevardene forteller om ufattelig rikdom. Katalonia, den nordøstlige provinsen i Spania, har 20 prosent av Spanias befolkning, men 40 prosent av industrien. Levestandarden kan godt sammenliknes med Norges; jevnt over har folk bedre klær og nyere biler enn hjemme. Det tar tid å få øye på smerten. Men plutselig er den der. I forlystelsessentret Maremagnum ser vi en ti år gammel gutt bli slept av gårde av et halvt dusin private sikkerhetsvakter med køller i beltet. Inn på et bakrom hvor det vanker grisebank. Senere, inne på et av de blankpussede diskotekene: Ei jente som knapt er fylt femten står med lukkede øyne og et selvsikkert smil og beveger seg til musikken, tre timer etter midnatt. En voksen mann kommer bort, og de råkliner. Snart bærer det på toalettet etter en ny linje kokain. I det rike Barcelona, forteller sosialstatistikken oss, er det rundt 7000 barn i akutt risiko (april 2000). Byens befolkning er på nær 4 millioner, altså omtrent som Norge. Av disse lever 2200 hos sine biologiske foreldre eller i foster- og adoptivfamilier, under oppsikt av sosialmyndighetene. 1200 lever i statlige eller private barnehjem. Over halvparten har altså intet tilbud. Problemene er de samme som man venter å finne i Norge: De er vanskjøttede, mishandlede eller seksuelt misbrukte barn. Et av de største problemene i Barcelona er barn av illegale innvandrere, spesielt fra Marokko og Algerie. I mange tilfeller er foreldrene tatt av fremmedpolitiet og hjemsendt, mens barna skjuler seg i byen. Disse tør ikke kontakte myndighetene, og lever fullstendig fra hånd til munn, av småkriminalitet og tigging. SOS-barnebyen utenfor Barcelona har i øyeblikket 36 barn, ganske nøyaktig én prosent av det totale akutte behovet i byen. Den er den eldste SOS-barnebyen i Spania, etablert i 1969 og høytidelig innviet av daværende kronprinsesse Sofia i 1972. Man kommer til Aldea Infantil SOS Barcelona gjennom å kjøre en drøy halvtime nordøst fra byen. Landsbyen ligger nydelig til i et frodig, kupert terreng av oliventrær og vinranker og består av åtte familiehus og en administrasjonsbygning i rød teglstein. Først når man kommer på nært hold, oppdager man at bygningene er nedslitt og trenger oppussing. Det mangler penger. Barnebyen er helt stille når vi kommer om ettermiddagen. Ungene er på skole. SOS-byen driver ingen egen skole, så barna går på skolen i den nærmeste landsbyen. Vi blir tatt imot av en av SOS-mødrene, servert knallsterk spansk kaffe og ført inn til bestyrerinnen Carmen, en liten kvinne oppunder 40 med intense, seriøse øyne. Hun formidler reglene: Ingen fotografier der barna lar seg identifisere. Ingen navn. Ikke helt hva vi har forventet oss av en SOS-barneby, men det rimer. Vi befinner oss ikke i den tredje verden, men i hjertet av det moderne, ekspansive Europa. Her har man overskudd til å bekymre seg for personvern. Det er derfor heller ingen smårollinger i SOS-barnebyen, forklarer Carmen. Når store problemer blir oppdaget blant de aller minste, fins det nok av adoptivforeldre. Her er gjennomsnittsalderen rundt 10 år. Bare to er foreldreløse, resten kommer fra familier med store problemer. Montse, en spebygd kvinne på 31 år, er selv vokst opp i denne barnebyen. I dag er hun en av stedets åtte SOS-mødre. — Jeg kom hit da jeg var ett år gammel, forteller hun. Vi var ti barn hjemme, og vi var fattige. Faren min var bussjåfør. Da foreldrene mine ble skilt, falt familien fra hverandre. De tre eldste var for gamle, men de syv minste barna havnet her. Jeg var yngst. En av de viktigste reglene for SOS-barnebyene er at søsken ikke skal skilles. I dag bor flere søskenpar i denne landsbyen. — Jeg bodde her til jeg ble voksen, forteller Montse. — Jeg hadde ingen kontakt med foreldrene mine før jeg ble 22. Hvorfor valgte du selv å bli SOS-mor? — Fordi jeg beundret min egen SOS-mor, og drømte om å kunne gjøre en like flott innsats som henne. Jeg utdannet meg til sosialarbeider, og da jeg hadde arbeidet med sosiale problemer i Barcelona i to år, vendte jeg tilbake hit. I SOS-systemet har en «mor» ansvaret for 6-8 barn, noe mindre i tilfellet Barcelona. I praksis lever hun sammen med ungene 24 timer i døgnet, slik at arbeidet utelukker en egen familie. De har gjennomgått en mødreskole på opptil ett års varighet, og i Europa er også kravet at hun skal ha faglig kompetanse på et nivå som den offentlige barneomsorgen kan godkjenne. Norma på 22, vår tolk, er ikke selv SOS-mor. Hun er tilknyttet barnebyen som sosialpedagog med et «normalt» arbeidsforhold. Vi spør henne om det er mange mødre som gir opp. — Åja, massevis. Dette er ingen enkel jobb, og den krever store ofre. Vi har barn med såpass store problemer her at vi alltid er to voksne i hvert hus. Fins det SOS-fedre også? — Ikke her akkurat nå. Vi har hatt én, men i øyeblikket er det et ektepar som bestyrer det ene av husene. Opprinnelig var regelen at hver familie skal styres av en kvinne, en mor, og at bestyreren alltid skal være en mann, men det er andre tider nå. En annen forskjell er at SOS-landsbyene i Spania har et tettere samarbeid med foreldrene enn tidligere. Barna bor ikke hos oss like lenge som de gjorde før. Plutselig yrer barnebyen av liv. Barna er hjemme fra skole. Noen av guttene drar oss med ned på fotballbanen, der de har til hensikt å ydmyke oss skikkelig. De har en ballbeherskelse som sårt mangler på det norske fotballandslaget. Ballen er en lefse som så vidt henger sammen. Husene i SOS-landsbyen er velutstyrt, med både TV og atskillige bøker. Her og der henger portrettet av Hermann Gmeiner, SOS-organisasjonens grunnlegger, som anla den første SOS-barnebyen i Imst i Østerrike i 1949. Det er et aldri så lite innslag av personkult i SOS-organisasjonen, men det kan man svelge; vi snakker tross alt ikke om scientologi-bevegelsen. Værelsene er store og ganske trivelige. Spesielt guttene er ivrige etter å vise oss værelsene sine. En av dem har tapetsert veggene med bilder av FC Barcelona, og seg tar bryet med å peke ut Luis Figo på hvert eneste fotografi. Rommene inneholder ellers det samme som gutteværelser flest; groteske monster- og robotleker og plakater av Spice Girls og Spiderman. SOS-byen har ikke budsjetter til leketøy, så lekene vi ser er gaver. Ett værelse er helt nakent. Norma forteller at gutten som bor der har det med å ødelegge alt når han får raserianfall. Jeg er selv fosterfar. Kanskje derfor gjør SOS-landsbyen et veldig sterkt inntrykk. Den er både en nødhavn og en idyll. Barn som ellers hadde hatt hendene fulle med å skaffe til livets opphold, eller stryke gatelangs for å slippe juling, får en sjanse til å lære tillit, kjærlighet og kameratskap. Noen av barna er pågående og masete, men ikke desperate. Et barn som er desperat etter oppmerksomhet er et fryktelig syn. Så får vi se ripene i lakken likevel, bokstavelig talt. En av de største guttene, som kan virke lettere autistisk, har fått lov til å leke med kameraet vårt og ta noen bilder. Nå vil vi ha det tilbake. Det går han motvillig med på, men like etter slår han seg vrang, tar en stein og lager lange riper i panseret på en parkert bil. SOS-moren hans griper ikke inn fysisk, men prøver å snakke ham til rette. Det er langt fra enkelt. Vi får beskjed om å fjerne oss, slik at han skal bli rolig. — Vi tar ikke inn barn med alvorlige psykiske problemer, eller med stoffproblemer, forteller Norma. — Dem har vi ikke kapasitet til å behandle. Barcelona er ikke en lomme av elendighet i et perfekt, vestlig overflodssamfunn. Det er slik storbyene i Europa er blitt. Problemet med forlatte og vanskjøtte barn øker over hele verden, uansett levestandard. Fra SOS-hold mener man at Norge vil få sin første SOS-barneby innen fem år. I øyeblikket ligger den nærmeste i Finnland. Et folk som behandler eldre mennesker dårlig, er hjerteløst. Men et folk som behandler barna sine dårlig, ødelegger i tillegg sin egen fremtid. Så gi noen penger på søndag. Det er både hyggeligere og billigere enn å bli ranet.