Unni Unikum Unni Wilhelmsen er kredittkort-svingende business-kvinne og gammeldags romantiker, politisk analfabet og verdikommisjonær, liker Herbjørg Wassmo og misliker rock´n roll og reklame. Det kan umulig være mange av dem. Hvis noen for tjue år siden fortalte oss at det i framtida ville finnes indiske spisesteder på Sagene, hadde vi ledd høyt og godt. Men nå gjør det — restauranten heter Tandoori Hut, ligger et steinkast fra den legendariske fyllebula Sagene Lunsjbar og er knøttliten, billig og innredet med et øye for nuttete detaljer. Et typisk Unni Wilhelmsen-sted. Tross alt er dette dama som regnes som et av Norges største musikkhåp internasjonalt, og som stadig bor i sin 18 kvadratmeter store hybel på Bjølsen, proppfull av skiftende samlinger av knøttsmå ting. I det siste har hun begynt å samle på sakser. Men det siste året har Unni vært aleneboende på hybelen sin. Papegøyen Donald er nemlig død. Dyret som kvitrer blidt i bakgrunnen på Unnis demokassetter, som kunne forvandle en hundrelapp til konfetti på et minutt, er ikke mer. Det kommer overhodet ikke på tale å erstatte Donald (som slapp å bli omdøpt til Dolly bare fordi han plutselig begynte å legge egg). Men altså, dette med livsstilen. Vi har møtt artister med bare en promille av Unnis potensiale, som har levd som moderne utgaver av Gloria Swanson. Hvor er det blitt av kjempeforskuddene fra tysk og amerikansk platebransje? Kan det ha vært avdøde som åt dem? — Jeg gidder ikke å flytte bare fordi jeg har råd, sier Unni. — Jeg trives faktisk helt fint der jeg bor. Så begynner en utredning som nærmest tar pusten fra en. Unni Wilhelmsen, småfrikete sangerinne og opphav til et knippe vakre og livsfjerne, halvt viktoranske ungpikesanger, nærer nemlig en knallhard forretningskvinne ved sitt bryst. — Jeg har startet et aksjeselskap sammen med søsteren min (Unnis eldre søster Rita er forhenværende redaktør i RadiOrakel, nå journalist i Det Nye) for å kunne styre bedre med pengene mine. Jeg har investert en del i utstyr, og jeg snuser på noen investeringer utenfor musikkbransjen, som jeg ikke vil røpe ennå. — Personlig er jeg ganske vant til å være blakk. Nå betaler jeg ikke stort for å bo, så jeg utbetaler meg selv en månedslønn på mellom 10 og 13 tusen kroner. Det holder i massevis. Men er det ikke uhorvelig mye styr med å drive aksjeselskap? — Det var mye styr i begynnelsen, men nå går det mer eller mindre av seg sjøl. I år klarte jeg faktisk å få igjen 6000 på skatten, sier hun og ler. Hvis dette låter greit og normalt, begrunn et øyeblikk at Unnis kolleger, folk med tilsvarende platesuksess, rutinemessig havner i skifteretten med skattekrav i millionklassen. Spør f.eks. Jørn Hoel. — Jeg har alltid hatt et slags romantisk bilde av meg selv som forretningskvinne, at jeg skulle reise alene rundt i verden med bare kredittkort og mobiltelefon og fikse alt. Og nå har jeg blitt sånn. Det har blitt en vane. Jeg oppdager at utenlandske forhandlingspartnere blir fryktelig overrasket når jeg ringer sjøl for å få rede på ting. Antakelig trekker jeg veksler på erfaringene mine som rulett-croupier, noe jeg var i fem års tid. Er du en gambler også? — Nei, jeg er kurert for lysten til å spille sjøl. Antakelig fordi det var jobben min å sørge for at de andre ikke vant, og jeg visste hvor dårlige odds de hadde. — Jeg ser på meg sjøl som nøktern. Kanskje mer nå enn før. Jeg har oppdaget at jeg faktisk kan være ufattelig strukturert, fordi jeg må. Det er så mange i denne bransjen som gir seg sjøl de aller dårligste korta. Som sitter igjen uten noe som helst til slutt. Det er faktisk artister som ringer meg og ber om råd når de skal reforhandle kontraktene sine, jeg som er den ferskeste av alle! Kan det være forskjell på menn og kvinner i musikkbransjen, i den forstand? — Jeg tror kanskje det. Det er muligens en guttegreie å surre bort alle pengene. Jentene er nok mye streitere. Jeg har bare spilt sammen med gutter, og kjenner dem godt nok til å vite at musikerlivet er utrolig sloppy. Det er en del av kulturen. Det skal liksom gå litt på halv tolv. Musikere betaler ikke skatt fordi de er en form for idealister, de betaler ikke husleie fordi de er anti-materialister og så videre, og de mener det er en menneskerett å komme for seint til alt. Slike folk burde få et ultimatum! Og jeg begynner å komme i posisjon til å gi dem det. Kjenner du til James Brown? Han ga musikerne sine bot ... — For å spille feil, hva? ... og for å komme for seint. — Ha-ha, jeg kunne blitt rik. Men jo, jeg er jo en slags arbeidsgiver nå. Og det begynner å bli viktig å skille mellom det og det kollegiale. Er det også forretningskvinnen i deg som har diktert at du så langt bare har spilt inn én sang du ikke har skrevet sjøl? — Egentlig ikke. Jeg syntes det var viktig å ikke rote til konseptet mitt i begynnelsen. Nå har jeg to plater til i hodet, med tittel, produksjonsplan, cover og alt. Jeg skal i studio igjen neste høst — det blir ikke tid til det før, da vil jeg bare rote til planene jeg allerede har lagt. Unni hadde sluppet to CDer i Norge (To Whom It May Concern i 1996 og Definitely Me i 1997) før hun fikk konkrete tilbud om utgivelse utenfor landets grenser. I slike tilfeller er det vanlig at selskapene koker sammen en «Best Of ...» for det internasjonale markedet. Unni sa tvert nei. — Jeg satte ned foten — sa til dem at hvis dere ikke greier å ta vare på den første plata som den er, er dere dårlige. «Ikke få meg til å angre på at jeg lagde plate nummer to,» sa jeg. Så det ble som Unni bestemte. To Whom It May Concern ble sluppet i Tyskland i oktober. Til våren slippes den i USA. I originalform. Unni Wilhelmsen har det kontraktfestet, både i Norge og overfor utlandet, at hun har «full kunstnerisk kontroll». I dette tilfellet er det noe mer enn en floskel. Hun skriver alt materialet selv og designer plateomslagene (Unni er en meget habil tegner). Når hun skal fotograferes for motemagasinet Elle er stylister og sminkører bannlyst — hun sminker seg selv og stiller i egne klær. De er som regel mørke, løse og flagrende. Fra naturens side er Unni velsignet med en — etter høyden betraktet — påfallende byste. En mindre bevisst artist hadde sett det som sin kunstneriske plikt å skyve denne rett i øynene på det platekjøpende publikum. Ikke Unni. Som alle «ordentlige» artister snakker hun ikke gjerne om privatlivet sitt, men vokter det ikke strengere enn at hun spør om kjæresten, som visstnok er sulten, kan komme innom og delta i slutten av måltidet. For å avlive en myte vi har hørt: Han er en mann. Unni ler lett, og er utvilsomt svært intelligent, så snart man trenger gjennom fordommer som at «intelligent» automatisk betinger «bredt politisk orientert» og slikt noe. Like påfallende er utseendet, disse soveromsøynene og den nydelig tegnede amorbuen. Undertegnede har sett «syngedamer» komme og gå, som regel med et gjesp. Men det var noe med å se Unni Wilhelmsen komme; en nervøs, keitete og stiv førsteopptreden på TV, noe i tillegg til musikken, som i første omgang ikke grep oss stort. Det føles ikke smart å si det, fordi noen kan komme til å gripe det i feil ende og ville «spille på det» — som det så klønete heter når man tar fem kalvbeinte trulter à la Spice Girls og utstyrer dem som luddere fra Bahnhof Zoo i Berlin — men Unni Wilhelmsen var, og er, sexy. Og er nå det noe å gjøre et nummer av, da? Det kommer nesten som en lettelse, når Unni forteller at hun som skapende kunstner ikke er noen utpreget kontrollfrik. — Når det gjelder låtskriving har jeg ingen som helst rutiner, og har aldri helt prøvd å skaffe noen. Jeg lager noe når det kommer, og merker nesten ikke at jeg jobber. Plutselig har det blitt 2 1/2 låt på en måned likevel. Og jeg sørger for at hver idé blir et produkt på den ene eller andre måten. Selv de dårlige ideene? — I min verden er det ikke noe som er «for dårlig». Og jeg bearbeider ideene mine til det blir noe av dem. Ofte tenker jeg på det jeg gjør som «Art by Accident» — jeg vet ikke all verden om musikk, og det gjør at jeg føler meg ganske fri. Ordentlige musikere forteller meg gjerne at det-og-det ikke «går», men jeg krangler til det går likevel. Unni var nemlig ikke «født musiker». Hun begynte ikke å spille før hun flyttet hjemmefra i 20-årsalderen, og det er ikke så lenge siden. Egentlig skulle hun tegne. Hun er en av de få ekte østkantjentene i populærmusikk — oppvokst på Carl Berner og Grünerløkka, lenge før den første Porschen skrenset i Thorvald Meyers gate. — Jeg har visse nedarvede fordommer mot både kunstnere og folk med utdannelse. Jeg liker ikke ordet «kreativ» heller. Og ordet «kunstner» må du uansett aldri bruke om deg sjøl. Det låter bare dumt. Jeg ser mer på det jeg gjør som selvterapi. Unnis far, som har vært aktiv i fagbevegelsen, var et såvidt ektefødt barn av Oslo og femtitallet at han ble arrestert i forbindelse med de første rock´n roll-opptøyene i Oslo, dengang filmen «Vend dem ikke ryggen» ble vist på Sentrum Kino i 1955. Dagen etter, forteller Unni, var det klippet et stort hull i forsida på morgenavisen (utvilsomt Arbeiderbladet) da bestefar gikk ut på trammen for å hente nyhetene. — Faren min må ha vært helt ufattelig harry. Det var vel slik menn skulle være da. Han hadde visse macho-anfektelser, eller var kanskje bare eplekjekk. Mamma var fra landet, selvoppofrende og med dårlig selvtillit, i hvert fall sammenliknet med pappa. Hva betyr det for deg å være østkantjente? — For det første reagerer jeg litt på hva Oslo har blitt. Jeg vokste altså opp på Grünerløkka, og i dag er det litt surt når man ikke lenger kommer inn på et sted som tidligere var et helt enkelt bakeri, fordi det er fullt av vestkantungdom. For det andre tror jeg at jeg er blitt temmelig «streetwise». Jeg har sett det gå riktig dårlig med folk, nære venner også. Så jeg har ikke like store, blå øyne som mange jeg møter. — Ulempen med å være fra Østkanten var at vi aldri hadde piano. Jeg fikk gitar isteden. Og jeg drømmer stadig om å kunne spille piano. Gi meg et flygel og to måneder med brev- og besøksforbud, så skal jeg klare det! Du har bakgrunnen til en typisk rap-artist, men i stedet skriver du lengselsfulle, nesten viktorianske ballader? Det er da noe i musikken din som bortimot forteller om å sitte med korsstingsbroderiet og kikke ut av vinduet? — Ja, er det ikke utrolig? Slik må det være — jeg er en uhelbredelig romantiker. Det har reddet sinnelaget mitt. Og låtene mine er det eneste stedet jeg kan behandle det på. Hvordan det? — Jo, hør her: Da jeg vokste opp var jeg flink til alt, flink i sport, flink på skolen og morsom nok til at gutta godtok meg. Jeg var en av dem, verdens beste venn og alt det der. Dermed var det nesten umulig å gli over i rollen som kvinne overfor dem. Hvis jeg ble sentimental ville jeg blitt latterliggjort, fordi jeg lo av det sentimentale selv. — Vi har et så praktisk og kjedelig forhold til det romantiske. Hvis ikke følelsene blir gjengjeldt, er de ikke verdt noe. Men i låtene mine kan jeg oppheve de reglene. Min kunstform er å skape den stemningen som skal til for å behandle stoffet mitt. Det litterære idolet mitt er Herbjørg Wassmo. Hennes ting hviler så veldig i seg selv, det appellerer til meg. Jeg vender ryggen til mye av verden slik den ser ut, merker jeg. Det er kanskje viktoriansk? Jeg liker ikke medieverdenen, avisene, nyhetene, reklamen og så videre. Men likevel sitter du altså i Verdikommisjonen? Var det bakgrunnen fra foreningslivet som fikk deg til å ville det? — Nei, omvendt. Alt foreningsarbeidet jeg har vært med på skremte meg nesten til å si nei. Jeg er ufattelig lite politisk interessert. Enten stemmer jeg ikke ved valg, eller jeg stemmer blankt, bortsett fra i EU-saken. Men det er greit for deg å bli brukt i Bondevik-regjeringens politiske spill? — Jeg har hørt den innvendingen, men håper nå at det ikke er det jeg blir. Jeg synes verdidiskusjonen er viktig, og jeg vil tillate meg å si at jeg tilhører den minoriteten som faktisk tilfører folk noe i form av verdier. De er ikke nødvendigvis de samme som regjeringens. Jeg opplever nå at jeg får mengder av brev fra yngre mennesker om verdispørsmål, og jeg tar meg tid til å svare personlig på alt. Totalt sett har det absolutt gitt meg noe, men jeg har ikke blitt mer interessert i politikk. Og det er folk som sitter i kommisjonen jeg har stor respekt for. Tør du å ta ordet? — Javisst. Jeg har ingen problemer med sånt. Er du glad i å reise? — Både ja og nei. Jeg er veldig hjemmekjær. Som jeg fortalte liker jeg å være den som ordner opp, men samtidig er jeg ofte redd for å ikke forstå kulturelle signaler, kroppsspråk og sånt, for å tråkke over folks grenser fordi jeg ikke vet. Jeg plages litt av oppmerksomhet og forventninger fra menn, fordi jeg reiser alene, tar inn på hotell alene og har tatovering. Enkelte ser deg som fritt vilt. — Jeg drømmer om å besøke steder jeg ikke har sett ennå. Egypt er ett sted — jeg vil gjerne se pyramidene. Grand Canyon er et annet. Øde plasser. Men egentlig er det slik at jeg trenger steder som trøster meg, sier Unni Wilhelmsen.